Henvendelser
Også i 2001 har MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner hatt stor pågang både pr. telefon, e-post og brev. Vi blir spurt om råd og veiledning, bakgrunnsinformasjon, foredrag, intervjuer, skriftlig informasjonsmateriell og samarbeid i ulike fora. Vi forsøker å bidra så godt vi kan med de ressursene vi har. MiRA-Senteret har hatt møter med flere politiske partier og statsråder, deltatt på arbeidsmøter i departementene, vi har holdt foredrag over hele landet og vi samarbeider om ulike temaer med en mengde forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner. Antallet henvendelser til MiRA-Senteret fortsetter å øke, og vi har beregnet en total økning henvendelser på 3-4 prosent i forhold til fjoråret. I tillegg har vi hatt omlag 70 000 treff på våre hjemmesider. Særlig etter terrorhandlingene i USA 11. september og angrepene mot Afghanistan 7. oktober har vi opplevd en økning i henvendelser, særlig fra kvinner og barn som har hatt behov for å snakke med noen og fortelle om egne erfaringer i kjølvannet av disse tragiske hendelsene.

Tabell over henvendelser i 2001
Mange av henvendelsene til MiRA-Senteret dreier seg om spørsmål om innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter og muligheter i Norge. Mange kvinner sliter med å finne frem i det norske systemet, de ønsker et større sosialt nettverk, eller trenger råd om hvordan de kan utvikle sine liv på egne premisser. Noen av kvinnene som tar kontakt med MiRA-Senteret har store problemer i familien, i forhold til oppholdstillatelse eller utdannelse og arbeid. MiRA-Senteret gir krisehjelp og rådgivning til kvinner som ønsker vår assistanse. Dette er et av våre viktigste arbeidsområder.

Krisehjelp og rådgivning
MiRA-Senteret har hatt en jevn strøm med henvendelser i hele 2001 med forespørsel om sosial og juridisk veiledning og hjelp. Våre brukere har kontaktet oss via telefon, e-post, faks og ved personlig oppmøte. De aller fleste av kvinnene har blitt henvist til oss fra ulike instanser, men enkelte har på eget initiativ kontaktet oss da de har vært misfornøyde med måten blant annet andre organisasjoner og offentlige instanser har behandlet dem på.

I 2001 har det vært en markant økning av forespørsler om råd og veiledning for kvinner som er utsatt for den såkalte 3-årsregelen. Dette er kvinner som står i fare for å bli sendt ut av landet grunnet brudd i ekteskapet før det har gått tre år.

MiRA-Senteret har også merket en økning i antall flyktning- og asylsaker. Vi har derfor i år laget en egen kategori for slike henvendelser i våre rapporter og oversikter.

Antall unge jenter som har møtt opp personlig på senteret har vært noe lavere enn antall telefon- og e-posthenvendelser. De fleste av disse igjen har villet være anonyme. Sakene har i stor grad dreid seg om problematiske familieforhold, identitetsspørsmål, generasjonskonflikter og frykt for både arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Identitet går her blant annet ut på hvorledes en ung minoritetsjente oppfatter seg selv utifra de impulser hennes foreldre og samfunnet rundt henne gir. Med generasjonskonflikter menes her konflikter som oppstår på grunn av sviktende kommunikasjon på tvers av alder.

MiRA-Senteret har også i år mottatt henvendelser om problemer på arbeids- og boligmarkedet, utdanningssteder, vold mot kvinner og juridiske rettigheter.

De aller fleste som henvender seg til MiRA-Senteret, har stort behov for oppfølging. Dette innebærer flere samtaler med den enkelte kvinne, og ofte formidling av kontakt med advokat og/ eller psykolog. Senteret har også formidlet kontakt med familierådgivningskontorer, politi, barnevernet, krisesentrene, samt andre organisasjoner. Senteret har i flere tilfeller bidratt med å formulere ulike skriv i form av støtte- eller klagebrev som svar på ulike vedtak offentlige etater har inngått.

På grunn av knappe ressurser, har MiRA-Senteret dessverre ikke hatt kapasitet til å følge opp alle henvendelsene. Dette er noe vi alle her ved senteret beklager sterkt. Kun de saker som har blitt fulgt opp fra vår side er blitt systematisk journalført.

Krisesaker med behov for oppfølging 2000 2001
Familiegjenforening/oppholdstillatelse/dødsfall 16 27
Unge jenter/familiekonflikt/tvangsekteskap 54 38
Vold/mishandling 61 56
Sosiale vansker/bolig/arbeid/utdanning 25 22
Flyktningsaker/kjønnsbasert forfølgelse   15
Total 156 158

Vi har i tillegg til disse sakene også mottatt spørsmål og rådgivningssaker på telefon, e-post og faks fra helsepersonell i offentlig sektor, advokater, ansatte i det offentlig som skoler og sosialkontorer og andre institusjoner. Ulike bydeler og andre frivillige og offentlige organisasjoner har også tatt kontakt.

I år 2001 har MiRA-Senteret tilbudt samtalegrupper og temakvelder for våre brukere (se senere). Vi har også arrangert en del utflukter for minoritetskvinnene som har vært tilknyttet senteret. Formålet her har vært å få kvinnene ut fra sin hverdagslige kontekst, samt tilby dem aktiviteter som ikke er preget av alvor.

Kvinnene som har kontaktet MiRA-Senteret representerer en stor del av det mangfoldet av nasjonaliteter som finnes i Norge. Vi har fått henvendelser fra kvinner som har tilknytning til følgende land: Bangladesh, Brasil, Chile, Egypt, Etiopia, Gambia, India, Irak, Iran, Israel, Kosovo, Libanon, Makedonia, Marokko, Mosambik, Nepal, Pakistan, Quwait, Russland, Saudi Arabia, Somalia, Sri Lanka, Sudan, Syria, Thailand, Tyrkia og Uganda.

Som tidligere har kvinnene blitt henvist til MiRA-Senteret fra politikamre, sosial vakttjeneste, flyktningskontorer, barnevernet, sosialkontorer og andre offentlige etater, ulike organisasjoner, leger, psykologer, bedrifter, advokater, skoler, venner, familie, og enkelte har, som nevnt tidligere, selvsagt funnet veien til våre lokaler på eget initiativ. MiRA-Senteret takker alle for den tilliten de har vist oss ved å henvende seg til oss for råd og veiledning.

Som en nettverksorganisasjon er vi i direkte kontakt med minoritetskvinner over hele Norge, og vi vet hvilke spørsmål som opptar dem.

INFORMASJONSVIRKSOMHET

MiRA-magasinet
Vi produserte som vanlig to utgaver av MiRA-magasinet i 2001, det første nummeret kom i juni og det andre i desember. Årets første utgave setter søkelyset på vold mot kvinner og sier: Likestillingskampen er ikke over, den har fått en ny farge! Vi fokuserer på vold mot minoritetskvinner og kvinners kamp mot diskriminering på bakgrunn av religiøs, etnisk eller politisk tilhørighet. MiRA-magasinet nr 1/01 viser engasjert ungdom som kjemper for sine rettigheter og inneholder blant annet intervjuer med flere minoritetskvinner i norsk politikk. Vi har også møtt lederen av en muslimsk kvinneorganisasjon i Storbritannia og en aktiv kvinnesaksforkjemper i Pakistan. MiRA-magasinet nr 1/01 setter flere viktige temaer på dagsorden i forkant av FNs Verdenskonferanse mot rasisme, blant annet vold mot minoritetskvinner i media, i familien og generelt i samfunnet, og fokuserer også på individets rett til å velge sitt eget liv.

Siste utgave av MiRA Forum for minoritetskvinner (MiRA-magasinet) i 2001 setter søkelyset på minoritetsungdom og deres valg for å sikre et selvstendig liv. I MiRA-magasinet nr 2/01 møter du en rekke sterke kvinner som hver på sin måte arbeider for å styrke rettighetene til minoritetsbarn, -ungdom og -kvinner. Du kan lese om forvalteren Shabana i en ny serie om unge jenter som velger utradisjonelt. Du kan også lese om to kvinner som retter kritikk mot henholdsvis barnevernet og barnehagesektoren. I september fikk vi besøk av kvinneforkjemper, forsker og forfatter Dr. Shaheen Sardar Ali fra Pakistan, som bruker Koranen som redskap i bekjempelsen av det negative i kulturen. Vi har også deltatt på Verdenskonferansen mot rasisme, rasistisk diskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse som fant sted i Durban i Sør-Afrika 31. august – 7. september i år. I denne utgaven av MiRA-magasinet kan du lese om resultatene fra konferansen.

Foredragsvirksomhet og debatter
Representanter for MiRA-Senteret har holdt flere foredrag over varierende temaer. Flere skoler i Oslo-området har vist interesse for unge jenter med minoritetsbakgrunn, og vår representant har holdt flere foredrag om tvangsekteskap/arrangerte ekteskap, rasisme og diskriminering. Noen oppdragsgivere har ønsket å høre mer om MiRA-Senterets arbeidsmetoder, historie og integrerings- og likestillingsarbeid, og vi forteller gjerne om dette temaet. Vi har også gitt foredrag om handel med kvinner og minoriteter i møte med majoritetskultur, samt deltatt i paneldebatt om ytringsfrihet.

Vi har blant annet holdt foredrag og innlegg på følgende steder:

  • 25. mars: Foredrag om kulturforskjeller i praksis på Høyskolen i Buskerud.
  • 4. april: Foredrag om MiRA-Senteret og våre tilbud ved sykepleietjenesten, Legevakten i Oslo.
  • 21. april: Presentasjon av MiRA-Senterets historie, strategier og mål på Akershus fylkeskommunes samling i forbindelse med PRISMA-prosjektet.
  • 26. april: Foredrag om tvangsekteskap ved Rommen skole.
  • 10. mai: Foredrag om MiRA-Senteret og svart på spørsmål fra elevene under Lambertseter videregående skoles flerkulturelle dag.
  • 16. juni: Innlegg om tvangsekteskap på den landsomfattende kvinnekongferansen «Kvinner viser vei» i Stavanger.
  • 19. juni: Innspill til Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på KRDs konferanse for frivillige organisasjoner i Oslo.
  • 15. september: Innlegg om kjønn og rasisme i et likestillingsperspektiv under Norges kvinne- og familieforbunds seminar «Nei til vold i Norge og globalt».
  • 2. oktober: Foredrag om «Handel med barn – en kommersiell diskurs» på Redd Barnas nordiske seminar om temaet.
  • 21. oktober: Fakhra Salimi var konferansier under Mela 2002s konsert med den populære pakistanske artisten Hadiqa Kiani.
  • 27. oktober: Foredrag om minoriteters møte med majoritetskultur på Human-Etisk Forbunds etikkseminar i Bø.
  • 31. oktober: Innlegg om innvandrerkvinners situasjon sett fra eget ståsted på Likestillingsutvalget i Østfolds seminar om innvandrerkvinner.
  • 5. november: Innlegg om fremstilling av minoritetskvinner i media på Institutt for medier og kommunikasjon, UiOs, seminar om innvandrernes plass i norske medier.
  • 14. november: Innlegg om MiRA-Senterets arbeid mot tvangsekteskap på BFDs møte om dette temaet.
  • 18. desember: Foredrag om å være muslimsk kvinne i Norge på Høyskolen i Vestfold, avdeling for lærerutdanning.

Høringsuttalelser
MiRA-Senteret har også i år arbeidet mye med høringsuttalelser til det offentlige. Det har i 2001 vært flere svært viktige forslag til endringer i det norske lovverket, blant annet endringer i likestillingsloven og utlendingsloven og forskriften. Vi ser alltid på muligheten for å gi innspill til høringer som en viktig anledning til å påvirke myndighetene, og legger ned store ressurser i dette arbeidet.

I løpet av 2001 har vi gitt innspill til loven om statsborgerskap (KRD), loven om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (KRD), Barnekonvensjonen (Justisdepartementet), forslag til regler som kan bidra til å gi voldsutsatte personer økt vern av personopplysninger (Justisdepartementet), Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse (BFD) og Kvinnekonvensjonen (UD).

Rapporter og annet informasjonsmateriell
Informasjonsvirksomheten i 2001 har vært omfattende. MiRA-Senteret har utgitt tre rapporter: Kjønn og rasisme i et likestillingsperspektiv, Til døden skiller oss ad – Ekteskap og skilsmisse i norsk lovgivning og islamsk rettspraksis og En rapport om kvinnelig omskjæring. I tillegg har vi lansert dokumentarserien og boka om Odins kvinner.

Rapporten Kjønn og rasisme i et likestillingsperspektiv inneholder en samling av foredrag samt utdrag av workshops fra konferansen med samme navn. Konferansen ble arrangert av MiRA-Senteret og Antirasistisk Senter i desember 2000 som et forberedelsesmøte for FNs Verdenskonferanse mot rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og intoleranse. Rapporten er en del av det internasjonale arbeidet som ble ført av organisasjonene i forkant av FN-konferansen mot rasisme. Den inneholder et samlet uttrykk av hvordan minoritetskvinners og -jenters situasjon er i Norge og for øvrig i Europa. MiRA-Senteret håper rapporten Kjønn og rasisme i et likestillingsperspektiv kan bidra til å øke forståelsen om minoritetskvinners levekår i Norge og andre europeiske land, og samtidig sørge for et nyansert bilde av minoritetskvinners situasjon i Norge.

Til døden skiller oss ad – Ekteskap og skilsmisse i norsk lovgivning og islamsk rettspraksis er avslutningsrapporten fra Ressursgruppa for råd og veiledning i familie- og kvinnerelaterte religionsspørsmål. MiRA-Senteret opprettet i 1998 Ressursgruppa for råd og veiledning i familie- og kvinnerelaterte religionsspørsmål. Gruppas arbeid er av den største viktighet for kvinner som sliter med religionsrelaterte familiespørsmål. Den stadige økningen i henvendelser til MiRA-Senteret, advokater og imamer bekrefter behovet for en faglig instans som kan bidra med målrettet konfliktløsning. Vi ønsker og håper med dette heftet å bidra med informasjon som kan sikre innvandrer- og flyktningkvinners interesser i det norske samfunnet, og deres rett til å leve sine liv på egne premisser.

En rapport om kvinnelig omskjæring: Med jevne mellomrom blir vi konfrontert med forskjellige sensasjonsoppslag i media om kvinnelig omskjæring i innvandrermiljøene. Dette fører videre til en oppblussing i debatten om kvinners rettigheter. MiRA-Senteret ønsker at denne debatten skal føres på en mer nyansert måte enn den er blitt hittil, og at minoritetskvinner selv skal komme til orde i debatten. Denne artikkelsamlingen om temaet er vårt bidrag for å sikre at disse stemmene for en gangs skyld blir hørt. Rapporten om omskjæring kom som et resultat av en sterk økning henvendelser om dette temaet.

I begynnelsen av desember ble dokumentarfilmserien Odins kvinner setter farge på Norden og boka med samme navn lansert. Både i Norge og i de andre nordiske landene har det inntil nylig vært en sjeldenhet å se svarte mennesker opptre førende i media eller på offentlige arenaer som kulturscenen og i politikken. De svartes elendighet, triste skjebner eller kriminelle virksomhet har vært dominerende. Denne virkelighetsoppfatningen stemmer ikke med de fleste minoriteters syn på sin egen livssituasjon. Ideen bak Odins kvinner er å fremme positive forbilder for minoritetsungdom og å bidra til utviklingen av en mangfoldig representasjon av mennesker med minoritetsbakgrunn. Filmene og boka er også et viktig bidrag til synliggjøringen av innvandrer- og flyktningkvinners aktive deltakelse i de nordiske samfunn. Dokumentarfilmene vil bli sendt både i NRK og Danmarks Radio i løpet av våren.

Av informasjonsmateriell har vi i 2001 utarbeidet plakaten Women in motion og to typer postkort. I tillegg ble det laget tre brosjyrer: en om dokumentarfilmserien Odins kvinner og to om MiRA-Senteret på til sammen 6 språk.

MiRA-Senteret i mediene
Vi har også i 2001 forsøkt å bidra til å rette opp medias skjeve bilde av innvandrer- og flyktningkvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. MiRA-Senteret har vært representert som talerør for mange minoritetskvinner i mange medier. Vi har bidratt med synspunkter og erfaringer både til store aviser, lokalmedier, TV-kanaler og andre. Noen ganger er det MiRA-Senteret selv som har tatt initiativet, andre ganger har mediene henvendt seg til oss for å få input om forskjellige temaer. Vi har vært i fokus om så forskjellige temaer som asylpolitikk, likestillingsloven, tvangsekteskap, omskjæring, rettssikkerhet, utlendingsloven, innvandrerkvinners kulturuttrykk og krigen i Afghanistan.

Eksempler på overskrifter og uttalelser:

  • Klassekampen 8. januar: For EU og klassekamp
  • Klassekampen 13. januar: Kriminalitet, ikke kultur
  • Stavanger Aftenblad 25. januar: Embedsmenn mot tvangsekteskap
  • Aftenposten 11. februar: Absolutt forbudt
  • Klassekampen 9. mars: Hindrar likestilling
  • Klassekampen 20. juni: Krev resultat
  • Klassekampen 25. august: For republikken og Mette-Marit
  • Nationen 22. september: Folk er redde
  • Klassekampen 9. oktober: Folk i Vesten må stoppe krigen
  • Sosialistisk Arbeideravis 17. oktober: Muslimer opplever økt rasisme
  • Klassekampen 19. oktober: Al-Jazeera er ikke det eneste alternativet
  • Dagbladet 20. november: Trues med utkastelse
  • Dagsavisen 28. november: Norske feminister svikter minoritetene
  • Aftenposten 30. november: Ikke rom for å glemme hudfargen i Norge
  • Klassekampen 12. desember: Yssen og Mile forstår ikke svarte kvinner
  • Klassekampen 21. desember: Odins sterke, vakre kvinner

I tillegg deltok MiRA-Senteret i diverse programmer i TV og radio, blant annet i Redaksjon 21 (NRK1), Dagsrevyen (NRK1), Nyhetsblikk (NRK2), TV Norge, NRK P2 og RadioRakel.

MiRA-SENTERETS ARRANGEMENTER

Nettverksseminaret «En ny generasjon på fremmarsj»
Som landsdekkende organisasjon arrangerer MiRA-Senteret årlig et nettverksseminar som er åpent for alle interesserte. Her samles representanter fra innvandrerorganisasjoner og individuelle innvandrerkvinner som er knyttet til senteret samt nye kontakter, og konferansen er dermed et viktig ledd i vårt omfattende nettverksarbeid. MiRA-Senteret har i 2001 hatt en storsatsing på unge jenter og avsluttet året med et stort nettverksseminar 1. og 2. desember. På seminaret tok vi opp flere sider ved tematikken Norge som et flerfoldig samfunn. Vi ønsket å sette søkelyset på de problemer, utfordringer og erfaringer minoritetskvinner og særlig -jenter har i dagens samfunn. Det ble lagt særlig vekt på vold mot kvinner, minoritetsjenters møte med tradisjoner, minoritetsjenter og utdanning og minoritetsjenter i media. På programmet stod innledere fra inn- og utland.

8. mars-markering
Allerede for 25 år siden ønsket svarte kvinner å sette søkelys på den manglede likestillingen de opplevde i dette landet. Da hadde norske kvinner allerede kjempet sin likestillingskamp og fått satt en god del problemstillinger på dagsordenen. Det samme gjaldt ikke minoritetskvinner, og da de på et tidspunkt ønsket å integrere sine problemer inn i den offentlige likestillingsdebatten møtte de enorm motstand. Kvinnesakskvinnene ønsket en kamp der problemstillingene var identifiserbare. Det førte til at minoritetskvinner ble stående alene, uten den støtte og solidaritet de hadde behov for.

Minoritetskvinner får stadig høre at likestillingsloven gjelder for alle, men fragmenterer vi og går inn for å tolke denne påstanden ser vi at dette ikke er tilfelle. Minoritetskvinner har dessverre ikke like rettigheter og lover å støtte seg til som sine etnisk norske medsøstre.

8. mars kvinnedagen: stopp volden mot minoritetskvinner og -jenter!
Dette var parolen vi gikk under i MiRA-Senterets 8. mars tog i år. «Vold er ikke nødvendigvis et slag i ansiktet eller psykisk press på hjemmebane» – Minoritetskvinner og -jenter opplever dessverre vold fra flere hold, deriblant statlig vold, diskriminering på arbeidsplass, mediavold og systematisk segregering fra storsamfunnet.

Hvor andre organisasjoner har problemer med rekruttering, ser vi ved MiRA-Senteret en vekst. MiRA-Senterets 8. mars markering var planlagt og gjennomført av unge jenter selv, hvor de tok opp spørsmål som angår dem. De ønsket å sette fokus på sine problemer, og denne gangen sett ut fra deres eget ståsted. Gjennom paroler, dans, musikk og en selvkomponert sketsj fremsto de som en ny generasjon likestillingsforkjempere som krever å få tale sin egen sak. Jeg er verken bundet av mine foreldres tradisjoner, eller adoptert av det norske samfunnet, jeg er meg og er stolt over det! Må jeg bytte navn for å få meg jobb?

Arrangert ekteskap, proforma ekteskap, fornuftsekteskap og kjærlighetsekteskap; ingen garanterer evig lykke, ingen fasitsvar finnes og handlingsplaner og medieoppstyr holder ikke, gjør noe konkret nå, var noen av budskapene de ønsket å formidle til omverdenen.

Toget samlet om lag 50 kvinner og jenter med forskjellig etnisk bakgrunn og gikk fra regjeringskvartalet gjennom Akersgata til Stortinget. Appellantene fikk gjennom sitt engasjement og innsyn i den enorme forskjellsbehandlingen som finner sted i samfunnet frem hvor viktig det er at minoritetskvinner og -jenter oppnår reell likestilling i Norge. Fra forskjellige perspektiver fikk de frem sterke meninger om statens håndtering av minoritetskvinner og – jenters situasjon i Norge.

Temaaftener
Også i 2001 arrangerte vi temaaftener for spesielt inviterte gjester. Skolering i politisk tankegang og samfunnsengasjement har vært hovedideen bak dette prosjektet, både for ansatte og våre brukere. Temakveldene er et viktig ledd i MiRA-Senterets integreringsarbeid. Gjennom slike sammenkomster får minoritetskvinnene innblikk i hva som skjer i samfunnet, samtidig som deres egne holdninger kanskje til tider utfordres. Disse møtene er også viktige for å knytte kontakt med andre organisasjoner og institusjoner.

Temaer som er tatt opp i år er:

  • Fredag 14.september: Kvinner og islam i Norge og Pakistan. Innledere var Dr. Shaheen Sardar Ali, kvinneforkjemper bosatt i Pakistan og Anne Hellum, Avdeling for KvinnerettOnsdag
  • 9.oktober: Minoritetskvinner og utdanning. Jenny Akselsen fra UiO og Ida Marie Andersen fra HiO
  • 7. november: Voldsutsattes rettigheter, seksuelle overgrep, kvinner-barn-ungdom i velferds-Norge. Bistandsadvokat Inger Lise Sætren og Margrete Wiede Aasland i Redd Barna

Lansering av dokumentarfilmserien og boka Odins kvinner setter farge på Norden
Om kvelden 1. desember ble filmene og boka om Odins kvinner lansert. MiRA-Senteret inviterte våre viktigste samarbeidspartnere, venner, politikere og media til denne storslagne lanseringsfesten, og rundt 70 personer deltok.

Dansekurs
Etter mange henvendelser og ønske om å fortsette med dansekurset bestemte vi oss for å gjenta suksessen også i 2001. MiRA-Senteret arrangerte derfor både i vår og i høst et dansekurs for minoritetskvinner og – jenter. Målet med kurset er at kvinner med ulik bakgrunn skal komme sammen for fysisk og sosialt samvær. Kvinnene får gjennom egyptisk magedans muligheten til å få et bredere sosialt nettverk og dermed et tryggere ståsted. Når man føler at man mestrer noe, det være seg språk, dans, kommunikasjon eller læring, trygges selvtilliten og gleden av å delta. MiRA-Senteret har vært svært opptatt av å skape trygge møterammer for kvinner og unge jenter, og samtidig tilby dem en sfære der flere generasjoner kan møtes. Kurset holdes 8 ganger, med én time pr gang.

Image Den egyptiske magedansen var ukjent for de fleste deltakerne, men kvinnene kom raskt inn i de orientalske rytmene. Deltakerne var blant annet fra land som Tyrkia, Iran, Norge, Kina, Pakistan, Romania og Korea. MiRA-Senterets helsekurs er populære hos vårt nettverk fordi de ikke bare lærer bort en ny avslapningsteknikk, en ny dans eller en sunnere helse for sinnet, men fordi å komme sammen på denne måten kan bidra til å skape vennskap og bygge nettverk og gode relasjoner med andre kvinner. Deltakerne ville gjerne ha flere kurs i magedans, så vi planlegger et nytt kurs allerede til våren 2002.

Jentegruppa «La meg snakke»
MiRA-Senteret har en nettverksgruppe for unge jenter hvor målet er å tilby unge minoritetsjenter et sted der de kan definere sin egen virkelighet, samt delta i aktiviteter etter ønske og interesse. Gruppa består av jenter med forskjellige bakgrunn i alderen 13-26 år.

Nettverksgruppa for unge jenter med minoritetsbakgrunn har også i år tilbudt deltakerne aktiviteter som vil komme til nytte i deres selvutvikling, og som styrker jentene til selv å takle utfordringer som kommer i fremtiden. Vi ønsker at jentene skal lære å ta ansvar for valg de gjør, og da er det desto viktigere at de har kunnskap om rettigheter de har som unge jenter. Bevisstgjøring er en viktig del av denne prosessen. For å nå dette har vi fått dem i et aktivt miljø, der aktivitetene er rettet mot selvutvikling og integrering.

MiRA-Senteret har jobbet for å gi jentene mulighet til å komme på banen, for å bygge opp jentenes selvtillit og for å styrke utviklingen av deres ressurser. Dette arbeidet har foregått på flere plan og vi ser nå at vi har lykkes i å etablere et fast møtepunkt for unge jenter. Nettverket har fungert både som inspirasjon og styrke og et fora der de får tatt ordet selv, blir synliggjort og hørt.

Skolekampanje
MiRA-Senterets ungdomskoordinator har holdt flere innlegg om unge jenters situasjon og temaer som arrangerte ekteskap/tvangsekteskap på ulike skoler i Oslo. Hun har blant annet fokusert på viktige områder for unge jenter med minoritetsbakgrunn, som vold innen familien, jenters rett til frihet fra undertrykkelse og vold, og retten til å la egen stemme bli hørt. Minoritetskvinner har oppnådd rettigheter på to viktige områder i Norge; vi har en lov mot omkjæring og en lov som forbyr tvangsekteskap. Vår ungdomskoordinator har også presisert at situasjonen ikke kan ses på i et svart/hvitt-perspektiv, men at man også må se på nyansene. Det finnes blant innvandrerungdom ressurssterke jenter, som gjennom å leve med to kulturer og to språk greier å balansere mellom sfærenes gjeldende koder (moral, etikk, oppdragelse o.s.v.).

I tillegg har aktiviteter rettet mot unge jenter vært:

  • Kontakttelefon: Et knutepunkt for jenters samlinger, informasjon og aktiviteter.
  • Nettverksbygging: Samlingskvelder for jentene hvor de har knyttet kontakter og snakket om ting som opptar dem, samt arbeidsgrupper hvor jentene har laget rapporter, temahefter og leserinnlegg om saker av betydning for dem, for eksempel tvangsekteskap og arrangerte ekteskap.
  • Organisasjonsvirksomhet og frivillig arbeid: En viktig del i prosjektet. Vi har en frivillig innsats tilsvarende to årsverk. Jentene har også skapt kulturformidling ved å arrangere musikk- og danseforestillinger.

Internettutvikling
MiRA-Senterets hjemmesider blir brukt til informasjonsvirksomhet og kan forhåpentligvis bidra til utviklingen av en bevisstgjøringsprosess hos de besøkende. På våre nettsider ligger selvfølgelig informasjon om MiRA-Senterets tilbud, aktiviteter og kontaktmuligheter, samt våre tilgjengelige produksjoner som MiRA-magasinet, rapporter, brosjyrer og plakater. Hjemmesidene inneholder også opplysninger om vår nettverksvirksomhet, og vi legger ut pressemeldinger og noen artikler eller innlegg fra aviser, foredrag og MiRA-magasinet. Vi ønsker å bidra til pågående debatter, og har informasjon om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap, omskjæring, diskriminering på arbeidsmarkedet og likestilling av minoritetskvinner i Norge. Hjemmesidene inneholder også informasjon på andre språk, og vi ønsker å øke mulighetene for flere opplysninger også på andre språk.

Våre hjemmesider har mye informasjon om forskjellige temaer og aktiviteter samt bestillingsskjema for rapporter, magasiner og annet. Vi bruker hjemmesiden www.mirasenteret.no aktivt for å gi informasjon, mobilisere til deltakelse og innspill over hele landet. Daglig har vi i gjennomsnitt ca. 300 treff på siden.

AKTIVITETSPLAN OG SATSNINGSOMRÅDER I 2002

Krisehjelp og rådgivning
til innvandrer- og flyktningkvinner og unge jenter i Norge om rettigheter og muligheter.

Samtalegrupper
MiRA-Senteret har nå gående jevnlige samtalegrupper for minoritetskvinner. Gruppene bidrar med hjelp til selvhjelp, og knytter nettverk samtidig som de utvikler deltakernes egne sosiale nettverk. Kvinnene i samtalegruppene har også aktiviteter som filmvisninger, turer til utstillinger og deltakelse på forskjellige arrangementer.

MiRA-magasinet
utkommer to ganger årlig og tar opp temaer som er aktuelle for minoritetskvinner nasjonalt og internasjonalt.

Internettsider
www.mirasenteret.no

Informasjonsvirksomhet
Publikasjoner som brosjyrer og rapporter, utsendelser, foredrag, møter, pressemeldinger etc.

Spesielle tiltak og aktiviteter i 2002 blir:

Kunstaktiviteter
I 2002 er det kunsten som vil stå i sentrum ved MiRA-Senteret, noe som vil gjennomsyre alle våre aktiviteter. Vi planlegger en rekke kulturarrangementer i løpet av året. Høydepunktet vil være Mela 2002 hvor MiRA-Senteret vil delta med en rekke aktiviteter av og for minoritetskvinner. Under Mela 2002 planlegger MiRA-Senteret å lage en utstilling hvor kvinner med minoritetsbakgrunn presenterer sin kunst. I tillegg planlegger vi at ei gruppe musikere og skuespillere skal holde et arbeidsverksted, og at denne gruppen i løpet av to dager skal lage en forestilling hvor ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk fusjoneres. Forestillingen skal fremføres for andre deltagere på Mela 2002. Vi vil også tilby hennamaling for barn som deltar under arrangementet.

Selvforsvarskurs
for innvandrer- og flyktningkvinner og – jenter. På dette kurset lærer man teknikker, både verbale og fysiske, som man kan bruke mot en eventuell overgriper. Selvforsvarskurset blir basert på konfliktløsninger og taekwondo-teknikker med selvforsvarsbevegelser. Kurset bevisstgjør også deltakerne om muligheter som ikke innebærer fysisk kontakt med motstanderen, for eksempel kroppsholdning og kroppsbeherskelse.

Nettverksseminar
Vi avholder årlig et seminar for vårt nettverk av minoritetskvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Seminaret skal diskutere minoritetskvinners rolle på kunstarenaen.