INTRODUKSJON

ImageMiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende frivillig organisasjon som har mange års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Norge. Lenge før det norske majoritetssamfunnet og mediene for alvor fattet interesse for de spesielle forholdene en del kvinner med minoritetsbakgrunn lever under i Norge satt vi vår egen situasjon på dagsorden. Så lenge senteret har eksistert har vi også vært i en frontposisjon i arbeidet med å fremme reell integrering av minoritetskvinner i det norske samfunnet.

Hva er MiRA-Senteret?
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en ikke-statlig, frivillig organisasjon. MiRA-Senteret er partipolitisk uavhengig og har ingen tilknytning til bestemte religiøse eller etniske grupper. Senteret er en interesseorganisasjon for kvinner med bakgrunn fra eller tilknytning til andre land enn Norge, spesielt land i Asia, Latin-Amerika, Øst-Europa og Afrika.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner ønsker å bedre levekårene og øke integreringen blant den kvinnelige innvandrerbefolkning ved å satse på aktiv deltakelse fra minoritetskvinnene selv. Vi mobiliserer nettverkene våre og holder jevnlig kontakt med ulike samarbeidspartnere med det formålet å skape ulike fora for debatt og utvikling. Samtidig forsøker vi å synliggjøre minoritetskvinners erfaringer og synspunkter gjennom innspill til medier eller myndigheter. MiRA-Senteret er Norges eneste landsdekkende organisasjon dannet for og av minoritetskvinner, og vi jobber med innvandrer- og flyktningkvinner uavhengig av deres religiøse, nasjonale eller kulturelle bakgrunn.

  • MiRA-Senteret er en brobyggerorganisasjon.
  • MiRA-Senteret er en støtte- og hjelpeorganisasjon.
  • MiRA-Senteret er også en organisasjon som driver kompetansehevende aktiviteter.
  • MiRA-Senteret er en endringsagent

MÅLSETNINGER OG ORGANISASJON
MiRA-Senteret vil at det norske samfunnet skal se og bli oppmerksom på innvandrer- og flyktningkvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Vi vil at kvinnene skal være synlige i samfunnsdebatten, i arbeidslivet og på fritiden, som aktive og likeverdige deltagere i samfunnet.

MiRA-Senteret ønsker å bidra til at minoritetskvinner:

  • oppnår reell likestilling i det norske samfunnet.
  • integreres i majoritetssamfunnet på egne premisser.
  • ikke opplever rasisme eller diskriminering basert på kjønn, kultur, etnisitet eller religion.
  • blir bedre rustet til å mestre de utfordringer de møter både i privatsfæren og i det offentlige rom.
  • i større grad blir framstilt som en viktig ressurs i et mangfoldig samfunn, og at den stereotypiske oppfatningen av kvinnene blir brutt.

MiRA-Senteret ønsker å:

  • være et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål.
  • arbeide for å styrke rettssikkerhet og selv-organisering blant minoritetskvinner.
  • medvirke til økt kunnskap om og forståelse for minoritetskvinners situasjon og rolle i Norge gjennom rådgivning, informasjons- og kurs-virksomhet.
  • stimulere innvandrer- og flyktningkvinner til å delta i samfunnsliv og -debatt og samtidig bidra til å fremme kvinnenes kultur, og gjennom dette fungere som en brobygger mellom minoritetskvinner og det norske samfunnet.

ÅR 2004

HENVENDELSER
I 2004 har MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner hatt en økende pågang både pr. telefon, e-post og brev. Vi har mottatt totalt 6994 henvendelser i 2004. En årsak til det økende antall henvendelser er at vi har hatt økning i våre aktiviteter støttet av stiftelsen Helse og Rehabilitering. I prosjektet Selvutvikling og hverdagsmestring har mange hjemmeværende kvinner, arbeidsledige kvinner og mange som på andre måter faller utenfor det norske samfunnet oppsøkt MiRA-Senteret. Henvendelsene til senteret spenner fra spørsmål om hjelp til enkeltpersoner til informasjon til større grupper. Vi blir spurt om råd og veiledning, bakgrunnsinformasjon, og vi blir bedt om å bidra med foredrag, intervjuer, skriftlig informasjonsmateriell samt om å samarbeide i ulike fora. Vi forsøker å bidra så godt vi kan med de ressursene vi har. I 2004 har vi hatt møter med flere politiske partier og statsråder og holdt foredrag over store deler av landet. Vi samarbeider om ulike temaer med en rekke forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner. Den store oppmerksomheten mediene til tider vier minoritetskvinner fører til at både kvinner, unge jenter og personer i hjelpeapparatet tar kontakt med oss. Spesielt har vi registrert en merkbar økning i henvendelser fra skolehelsetjenesten og spørsmål og informasjon om vårt arbeid. Når det gjelder henvendelser til senteret, har vi i 2004 hatt en økning på 3 prosent i forhold til fjoråret. Henvendelsene kommer fra hele landet og fra kvinner med ulik bakgrunn. Vi har mottatt henvendelser fra hele landet, blant annet Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Oppland, Sør- Trøndelag, Nordland og Finnmark.

Image

Antall henvendelser 2002: 5245
Antall henvendelser 2003: 5380
Antall henvendelser 2004: 6994

Mange av henvendelsene til MiRA-Senteret dreier seg om spørsmål om innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter og muligheter i Norge. Mange kvinner sliter med å finne frem i det norske systemet, de ønsker et større sosialt nettverk eller trenger råd om hvordan de kan utvikle sine liv på egne premisser. Noen av kvinnene som tar kontakt med MiRA-Senteret har store problemer i familien, i forhold til oppholdstillatelse eller utdannelse og arbeid. MiRA-Senteret gir krisehjelp og rådgivning til kvinner som ønsker vår assistanse.

KRISEHJELP, RÅDGIVNING OG VEILEDNING I 2004
Krisehjelp, rådgivning og veiledning er blant MiRA-Senterets viktigste arbeidsområder. Med dette arbeidet dekker vi et bredt spekter av problemstillinger minoritetskvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn sliter med. Vi har hatt en stor strøm av henvendelser i hele 2004 med forespørsler om sosial og juridisk veiledning og hjelp. Kvinner med minoritetsbakgrunn har kontaktet oss via telefon, e-post, faks og ved personlig oppmøte. Et stort antall av kvinnene har også blitt henvist til oss fra ulike instanser, men en stor del har på eget initiativ kontaktet oss da de har vært misfornøyde med tilbudet fra blant annet offentlige instanser. Mange har også fått vite om oss gjennom venninner eller slektninger som tidligere har fått hjelp ved MiRA-Senteret.

Henvendelsene har blant annet dreid seg som om familiekonflikter, vold og mishandling, barnefordeling, tvangsekteskap, omskjæring og helserelaterte spørsmål, generasjonskonflikter, identitetsspørsmål, skilsmisse, barnebidrag, flyktning- og asylspørsmål, boligspørsmål, diskriminering på arbeidsplassen og mer. Antallet unge jenter som har møtt opp personlig på senteret har også vært økende.

I tillegg til at dette tilbudet retter seg mot vår målgruppe, nemlig kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn, har vi i 2004 hatt en økning av henvendelser fra det offentlige hjelpeapparatet. Her kan nevnes barnevernet, skolen, BUP-tjenesten, sosialkontorer og helsestasjoner. Det etablerte hjelpeapparatet benytter vår rådgivingstelefon både i enkeltsaker (spesielt i saker som angår unge jenter, se statistikken nedenfor) men også mer generelt for å øke sin kompetanse på temaer som angår minoriteter. De fleste spørsmål dreier seg om hjelp til enkelte kvinner eller metoder for konfliktløsning. Usikkerhet ved å komme fram til feil løsninger på grunn av mangel på kunnskap og innsikt i kulturen og slik bidra til å gjøre problemene verre, viser seg å være en av de viktigste årsakene til at hjelpeapparatet tar kontakt med oss. Vi har i år valgt å føre en egen statistikk over telefonhenvendelser fra det offentlige hjelpeapparatet i forhold til vårt krisehjelpsarbeid for å kunne kartlegge bruken av og behovet for vår kunnskap til kompetanseheving av det offentlige hjelpeapparatet. Disse henvendelsene kommer fram under rubrikken ”Telefonhenvendelser institusjon.”

Vår rådgiver tar i mot innvandrer- og flyktningkvinner til individuelle samtaler ved personlig oppmøte og telefonrådgiving. Hun veileder i forhold til problemstilling og ved behov henviser hun kvinnene og de unge jentene til riktig instans innenfor det eksisterende offentlige hjelpeapparatet, for eksempel advokat, psykolog, barnevern eller annet. Senteret har også formidlet kontakt med familierådgivningskontorer, politi, barnevern, krisesentre, samt andre organisasjoner. Senteret har i flere tilfeller bidratt med å formulere ulike skriv i form av støtte- eller klagebrev som svar på ulike vedtak offentlige etater har inngått.

Statistikken og tabellen nedenfor viser antall behandlede saker i 2004 innenfor krisehjelp, rådgivning og veiledning ved personlig oppmøte og telefonrådgivning til enkeltkvinner og til institusjon. Telefonrådgiving til unge jenter er en del av vårt helseprosjekt (se eget kapittel) og som statistikken viser benyttes dette tilbudet hyppig av det offentlige hjelpeapparatet.

Tabellen nedenfor viser antall behandlede saker ved MiRA-Senteret fordelt på kategorier for hvilken problemtype det dreier seg om. Tabellen viser både saker som er blitt behandlet etter personlig oppmøte og per telefon. Veiledning og rådgivning per e-post er ikke inkludert i tallene. Mange av henvendelsene har blitt fulgt opp over en lengre periode.

Image

Kvinnene som har kontaktet MiRA-Senteret representerer et stort spekter av det mangfoldet av nasjonaliteter som finnes i Norge. Vi har fått henvendelser fra kvinner som har tilknytning til blant annet følgende land: Bangladesh, Bosnia, Chile, Cuba, Dominikanske Republikk, Eritrea, Etiopia, Filippinene, Gambia, Honduras, India, Indonesia, Irak, Iran, Kenya, Kosovo, Kuwait, Makedonia, Marokko, Mexico, Mosambik, Pakistan, Polen, Russland, Somalia, Spania, Sri Lanka, Sudan, Syria, Thailand, Tunisia, Tyrkia, Uganda, Venezuela, m.m.

Kvinnene er bosatt over hele Norge, blant annet Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Oppland, Sør- Trøndelag, Nordland og Finnmark.

INFORMASJONSVIRKSOMHET OG KUNNSKAPSFORMIDLING
MiRA-Senteret anser det som svært viktig å videreformidle erfaringer fra vårt arbeid, og vi driver derfor en omfattende informasjonsvirksomhet. Vi får ofte henvendelser fra skoleelever, studenter, skolerådgivere, politikere, personer i hjelpeapparater og andre som ønsker informasjon om situasjonen til kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Gjennom mange ulike typer skriftlig materiell formidler vi informasjon til både til de ovennevnte og til personer med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Vi formidler også informasjon muntlig på ulike seminarer, konferanser og møter. Videre er vi høringsinstans for en rekke offentlige instanser og formidler på den måten våre politiske standpunkter til myndighetene. På vår hjemmeside finnes oversiktlig informasjon og tilbud fra MiRA-Senteret samlet på et sted.

MiRA-Magasinet
MiRA-Magasinet er en av våre viktigste kilder til å spre informasjon. Magasinet har kommet ut med to utgaver i året siden 1994. I 2004 markerte vi magasinets 10 års jubileum med et dobbeltnummer. Utgaven kom ut i bokform og har tittelen Minoritetskvinnebevegelsen i Norge gjennom årene: Feminisme og Rasisme. Vi er glade for at magasinet har blitt tatt så godt i mot og vi opplever stor interesse for magasinet og dets innhold.

MiRA-Senterets utgivelser av rapporter og annet informasjonsarbeid.

Temahefte nr. 5 Jenter ser fremover

Brosjyrer
Women in movement – The MiRA Resource Centre
Ditt valg – rettighetsbrosjyre mot tvangsekteskap
Informasjon om MiRA-Senteret på ulike språk

Informasjons- og aktivitetsstands
MELA 2004
MiRA-Senteret har også hatt informasjonsstands på ulike konferanser og seminarer, blant annet på vår egen nettverkskonferanse og på MiRA-Magasinets jubileumskonsert.

Film: Tabuenes andre ansikt
I 2004 startet vi produksjon av filmen Tabuenes andre ansikt, som fokuserer på unge jenter og seksualitet og helse.

Internett
Vi registrerer at stadig flere tar i bruk vårt nettsted, og at Internett blir viktigere og viktigere som informasjonsmedium. Våre hjemmesider blir stadig oppdatert og vi legger blant annet ut høringsuttalelser med mer.

Medieovervåkning
MiRA-Senteret startet i 2003 opp arbeidet med å utarbeide et eget arkiv der artikler, kronikker, rapporter, bøker, kommentarer o.l fra aviser og nettsider blir systematisert. Dette er til bruk av MiRA-Senterets ansatte og frivillige. Arkivet blir blant annet flittig brukt av unge jenter og kvinner som er opptatt av temaer knyttet til likestilling, rasisme og minoritetspolitikk, som ønsker å få innsikt i den debatten som blir ført i Norge.

Foredragsvirksomhet, kurs og debatter
Representanter for MiRA-Senteret har holdt flere foredrag over varierende temaer i løpet av 2004. Blant de viktigste temaene har vært tvangsekteskap, omskjæring, vold mot kvinner, helse og seksualitet, minoritetskvinners rettigheter og minoritetskvinner i mediene.

I 2004 har vi blant annet holdt foredrag og innlegg følgende steder:

19. mars
Innlegg ”Likestillingen møter kjønnsforskningen eller omvendt!”
Kilden.

22. mars
Foredrag ”Self – organisation and important prerequisites for the struggle against racism/sexism”
Swedish Center against racism/Centrum mot rasism. Stockholm

7.mai
Heldagskurs for helserådgiverne i vgs. skole i Oppland fylkeskommune. Otta
Presentasjon av MiRA-Senteret og gjennomgang av de mest utbredte problemstillinger som omfatter kropp og seksualitet, relasjoner, selvtillit og grensesetting, kommunikasjon. Veiledningsmetoder i arbeid med minoritetskvinner og – jenter.

26. mai
Foredrag ”Minoritetsjenters usette ressurser!”
Kontaktforum, Flyktning- og innvandreretaten, Oslo kommune

26. mai
Foredrag ”MiRAs tiltak for minoritetskvinner med psykiske vansker”
Holmlia Distriktspsykiatrisk senter, Seksjon for dagbehandling og rehabilitering

3. juni
Foredrag på konferansen “Flere stemmer i barnehagen” Kompetanseutvikling. Den tospråklige assistenten som ressurs.
Høyskolen i Oslo

Uke 42
MiRA-Senterets leder Fakhra Salimi ble spesielt invitert til å holde foredrag om svarte minoritetskvinners situasjon i Norge på konferansen
“Yari Yari Pamberi. Black Women Writers Dissecting Globalization: An international conference on literature” I New York, USA

17. September
Delseminar “Kvinnenettverk – Eksempler (good practices) på MiRA-Senterets bruk av nettverk i sitt arbeid”
UDIs nettverkskonferanse for innvandrerorganisasjoner. Trondheim

30. september
Innlegg “Antropologer i arbeidslivet”
Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo

6. november
Deltagelse i debatt om minoritetsungdom og oppvekst i Norge.
Sosialistisk Venstrepartis høstkonferanse.

20. November
Seminar om krisesentrenes møte med utenlandske kvinner
Krisesenterbevegelsen, region Nords landskonferanse Brønnøysund

8. desember
Debatt om Tvangsekteskap.
Jussbuss

Kompetanseformidling overfor departementer og andre offentlige instanser
I 2004 har MiRA-Senteret som vanlig møtt en rekke prosjektledere, studenter og andre for å informere om minoritetskvinners situasjon i Norge. Vi har hatt møter med barnevernstjenester, kommuneansatte og andre organisasjoner. Her kan blant annet nevnes:

• Justis- og Politidepartementets prosjekt overfor handel med kvinner
• Høyskolen Sogn og Fjordane om utarbeidelsen av et nytt etterutdannings studietilbud om flerkulturell forståelse innenfor høgskolens studieretning for lærerutdanning.
• UDIs informasjonsavdeling: Kartlegging av innvandrerorganisasjoner og informasjon om MiRA-Senteret
• Ullevål sykehus psykiatrisk akuttavdeling
• Holmlia Distriktspsykiatriske Senter: Informasjon om MiRA-Senteret, og om minoritetskvinners rettigheter
• Prosjektgruppe ved Historisk Filosofisk prosjektsemester, UiO, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Tema: Haltende ekteskap.

I forbindelse med MiRA-Senterets skolekampanje har senteret holdt flere foredrag og deltatt på ulike møter. En oversikt over disse er å finne i et eget kapittel om skolekampanjen senere i årsrapporten.

MiRA-Senteret som høringsinstans
MiRA-Senteret arbeider mye med høringsuttalelser til det offentlige. Det har i 2004 vært flere viktige forslag til endringer i det norske lovverket. For MiRA-Senteret er det svært viktig å gi høringsinnspill for å videreformidle våre synspunkter til myndighetene, og det legges ned store ressurser i dette arbeidet.

I 2004 har vi gitt innspill til:

Endringer i likestillingsloven (Barne- og familiedepartementet)

Rettshjelp i asylsaker (Kommunal og regionaldepartementet)

Styringsforhold på utlendingsfeltet (Kommunal og regionaldepartementet)

Forslag til endring i utlendingsforskriften om krav til visum (Kommunal og regionaldepartementet)

Tilpasning til Schengen regelverket (Kommunal og regionaldepartementet)

Endring i utlendingsforskriften om unntak fra kravet om arbeidstillatelse for utenlandsk mannskap på utenlandsregistrerte skip som trafikkerer norske havner (Kommunal og regionaldepartementet)

Ny midlertidig forskrift til utlendingsloven § 8 annet ledd –”særlig tilknytning til riket” (Kommunal og regionaldepartementet)

Forslag om endringer i kapittel 1: Utenlandske statsborgeres rett til sosialhjelp i lov om sosialhjelp (Arbeids- og sosialdepartementet).

Endringer i alkoholloven (Arbeids- og sosialdepartementet).

Forslag til supplerende stønadsordning til personer med kort botid i Norge (Arbeids- og sosialdepartementet).

Kvinnevoldsutvalgets utredning: NOU 2003:31: ”Retten til et liv uten vold. Vold mot kvinner i nære relasjoner” (Justis- og politidepartementet)

MiRA-Senteret i media i 2004

Noen eksempler der MiRA-Senteret har deltatt eller blitt referert i media 2004:

Bulletine, Senter for kvinne- og kjønnsforskning nr. 1 – 04
”Temperatur og trøkk”

Bulletine, Senter for kvinne- og kjønnsforskning nr. 1 – 04
”Feminisme og multikulturalisme”

KK nr 13 2004
”3 er en for mye”

Klassekampen 22. mars
”- Minoritetskvinnene framleis usynlege”

Klassekampen 3. april
”Må betala for å læra norsk”

Antropress (nettavis) 5. april
om Antropologer i arbeid ”Nettverk og tillit”

Dagbladet 5. april
”Norge: Verdens beste kvinneland”

Klassekampen 5. april
”Enklare å visa ut”

The Guardian 12. april
”Is this the promised land?”

Opprør nr 2/04
”Portrett med Fakhra Salimi: RV må slutte med slagordpolitikk”

Ungnett, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
”Minoritetsjenter slår tilbake” www.lnu.no

Aftenposten, nettutgave 5. september
”Tvangsgiftede nektes jusbistand”

KK, nr. 39 2004
”Tikkende bomber”

Klassekampen nettutgave 19. oktober
”Set grense ved 21 år”

Klassekampen 20. oktober
”Giftegrensa kan bli 21 år”

Kvinner sammen, FOKUS nr. 4 – 2004
”10 års kamp for synliggjøring. MiRA – Se fremover!”

Dagsavisen 26. november
”Uten makt i politikken”

Dagsavisen 26. november
”Vil endre støtteordningene”

Samora Nr. 6 desember
”MiRA-Magasinet 10 år!”

Klassekampen 16.desember
”Ein av tre sender pengar”

Debattinnlegg

Klassekampen 5. april:
”Antirasisme og kvinnekamp.”

Dagbladet 4. juli
”Muslimske kvinners rett til skilsmisse”

I tillegg har MiRA-Senteret deltatt i diverse programmer i TV og radio

5. februar
TV Norge Mess TV Interaktiv talkshow, om hijab

8. mars
Radio rakel Ettermiddagssendingen, om hijab

11. mars
Radio rakel Ettermiddagssendingen, om MiRA-Seminaret ”Hijab- klesplagg til besvær”

14. juli
Sveriges radio, om Oslo som flerkulturell by.

PROSJEKTER OG AKTIVITETER

INTEGRERINGSTILTAK
MØTEPLASSER – ET AKTIVITETSTILBUD FOR KVINNER OG UNGE JENTER MED MINORITETSBAKGRUNN

• Samtalegrupper

• Åpne samværskvelder

• Temakvelder

29.april: Minoritetskvinner og – jenter i media. Attia Mirza, MiRA-Senteret

27.mai: Minoritetsjenter og kriminalitet. Farid Bouras, Ungdom mot vold

29. september: Norsk innvandringshistorie med fokus på kvinner. Knut Kjeldstadli, professor i historie ved UiO

20. oktober Kjønn og kultur i et komplekst samfunn. Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi

• Filmkvelder:
I løpet av høsten 2004 arrangerte MiRA-Senteret to filmkvelder. Den første filmen som ble vist var Dayereh – Sirkelen (Jafar Panahi 2000), en iransk film. Den andre filmen var Monsoon Wedding (Mira Nair 2002) fra India. Etter filmvisningene var det livlige debatter omkring kjønnsroller og kulturelle forskjeller.

• Utflukter: DAGSTUR TIL HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK
• Nettverksseminar: HIJAB- KLESPLAGG TIL BESVÆR?
• Kulturfestivalen MELA 2004
• MIRA – SE FREMOVER! JUBILEUMSKONSERT MIRA – MAGASINET

SELVUTVIKLING OG HVERDAGSMESTRING
I 2004 fortsatte vi arbeidet med prosjektet Selvutvikling og hverdagsmestring, som hadde oppstart i 2003. Prosjektet baserer seg på erfaringer fra vårt krisehjelp- og rådgivningstilbud.

• SATSING PÅ PSYKISK HELSE – DEN USYNLIGE SMERTE
I 2004 startet MiRA-Senteret et forprosjekt om minoritetskvinner og psykisk helse, Den usynlige smerte.

UNGE JENTER

Nettverksgruppa for unge jenter – ”La meg snakke”

MiRA-Senteret har en egen nettverksgruppe for unge jenter med minoritetsbakgrunn. Målet med denne er å tilby jentene et sted der de kan utvikle seg og definere sine liv på egne premisser, samt delta i aktiviteter etter eget ønske og interesse. Nettverket består av unge jenter og kvinner i alderen 13 til 26 år.

Aktiviteter rettet mot unge jenter
• Kontakttelefon:
• Nettverksbygging
• Organisasjonsvirksomhet og frivillig arbeid:.
• Kursvirksomhet: dansekurs, selvforsvarskurs Ta ordet kurs.
• Debattforum
• Skolekampanjen
• Samarbeid med Sandaker videregående skole, Oslo
• Likestillingsfaget ”Jenter kan ”

ARBEID MOT TVANGSEKTESKAP OG OMSKJÆRING

I 2004 har MiRA-Senteret også vært pådriver av holdningsskapende og forebyggende arbeid mot tvangsekteskap og omskjæring. Vi jobber aktivt mot disse kulturtradisjonene med et langsiktig og forebyggende perspektiv, og temaene tas opp i de fleste av våre aktiviteter, særlig i ungdomsarbeidet.

HELSEPROSJEKT:
ABORTFOREBYGGENDE TILTAK – KJÆRLIGHET ER Å TA ANSVAR

MiRA-Senteret har systematisk og over flere år jobbet med unge jenters forhold til kropp og helse. Dette har vi gjort i et abortforebyggende perspektiv.

MiRA-Senteret har valgt slagordet:
Det er din helse, din kropp, ditt ansvar, ditt valg og det er DU som bestemmer!

KURSVIRKSOMHET
• Selvforsvarskurs
• Ta ordet kurs
• Magedanskurs
• Kom i form kurs
• Workshop i Glede og Livskraft
• Tegne- og malekurs

MÅLOPPNÅELSE
MiRA-Senteret er svært fornøyd med året som har gått. Det har vært et spesielt begivenhetsrikt og vellykket år, både med hensyn til alle henvendelsene som har kommet til senteret og når det gjelder bredden av aktiviteter. Vi har opplevd sterk oppslutning fra vår målgruppe unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Våre tiltak og aktiviteter har lagt til rette for at minoritetskvinner i ulik alder kan treffes og dra nytte og lærdom av hverandre.