Tradisjonen tro inviterte MiRA-Senteret til forum for bevisste valg i forkant av kvinnedagen. Med fjorårets hyppige innstramminger og lovendringsforslag som bakteppe for diskusjonen satte vi fokus på lovverket og loven som undertrykkende faktor i mange minoritetskvinners liv. Med innlegg fra et spennende fagligpanel og over 70 engasjerte deltagere ble det en viktig diskusjon under vårt lunsjseminar den 1. mars på Litteraturhuset.

To parallelle univers av regler                                                                                                                          Med et kritisk blikk på lovverket som undertrykkende faktor innledet MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi seminaret. Her minnet hun om at selv om innføringen av likestillingsloven kanskje gjorde at mange kvinner fikk oppfylt sine rettigheter, er disse rettighetene fortsatt ikke en selvfølge for mange minoriteter, og særlig ikke for minoritetskvinner. Her må det til en strukturell endringskampanje som synliggjør for folk flest den lovfestede forskjellsbehandlingen og snik-diskriminering som i dag styrkes heller enn å svekkes i lovverket.

Ragnhild Hennum, leder for Norsk senter for menneskerettigheter ved, UIO og leder for Norges Kvinnelobby tok dette videre med et fokus på ubevisste og bevisste ulikheter i norsk lovverk. Gjennom å peke på usikkerheten rundt praktiseringen av lovverket og regler som 24 års regel ved ekteskap, 5 års botid for rett til kontantstøtte, som bevisst setter minoritetskvinner i en annen posisjon enn majoritetskvinner, spurte hun publikum om vi tåler to parallelle univers av regler, for to ulike sett av kvinner og at vi likevel kan si at vi har likhet, demokrati og si at vi oppfyller kvinnekonvensjonen?».

 

Innvandringsregulering fremfor sikkerhet.                                                                                  Saksbehandler i JURK Bjørk Jonassen minnet i sitt innlegg om arbeidet med CEDAW- rapporten, der en av anbefalingene fra FNs kvinnekomite er at Norge må senke kravet til sannsynliggjøring i mishandlingssaker. I realiteten skal mishandlingsbestemmelsen beskytte de som lever i voldelige forhold, men i praksis ser vi at det heller stilles krav til både sannsynliggjøring og dokumentasjon – noe som det alltid er vanskelig å gjøre, men spesielt for minoritetskvinner. Jonassen påpekte at både i mishandlingsbestemmelsen, regler for opphold på selvstendig grunnlag, de ulike inntektskravene for permanent opphold og familiegjenforening samt vanskeligheten med å få opphold som offer for menneskehandel ser man tydelig hvordan innvandringsregulerende hensyn prioriteres fremfor minoritetskvinners sikkerhet i norsk lovverk.

Vi kan ikke ta diskrimineringsvernet i Norge for gitt!
Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm brakte fokuset videre inn på viktigheten av at vi innehar en interseksjonell tilnærming hvis vi skal unngå at lover som i utgangspunktet skal være like, får diskriminerende effekt. Det er viktig å huske på at selv lover som skal være like for alle, kan ramme ulike mennesker, med ulik bakgrunn og forutsetninger svært ulikt. Både lovgivere og forvaltningen må hele tiden spørre seg om majoriteten rammes på samme måte som minoriteten og om det er grupper innen minoriteten som rammes hardere enn andre? Alle må være bevisste på at minoritetskvinner ikke er en ensartet gruppe, noe også tiltakene må ta høyde for å gi ulike kvinner like muligheter ut fra sine forutsetninger. Ofte så tar ikke tiltakene høyde for det også mislykkes de, også sier man at det er fordi folk mislykkes.

Samfunnsdugnad for å bryte strukturelle barrierer 
Attia Mirza Mehmood , leder av Samhold i mangfold og frivillighetsarbeidet, minnet alle om at det er enkeltsjebner av minoritetskvinner som ikke får innpass i samfunnet! I sitt innlegg rettet hun fokuset mot tiltak som er viktige i storsamfunnets arbeid med å bryte de strukturelle barrierene som hindrer likestilling for denne mangfoldige gruppen av minoritetskvinner og inviterte til samfunnsdugnad for å få dette til å skje. 1) Vi må anerkjenne at prinsippet om likestilling på egne premisser også er gjeldene for minoritetskvinner, 2) ingen forhåndsdømming 3) vi må jobbe for likhet for loven for lovverket i dag har kanskje gode intensjoner, men er lite rettferdige. 4) Vi må få kvinner med minoritetsbakgrunn inn i fora der beslutninger tas.

Gjennom den påfølgende diskusjonen løftet blant annet advokat og leder for Fri Rettshjelps i Oslo Kommune frem viktigheten av at vi ikke må glemme tredje landsborgere i denne debatten og at vi må få bukt med den stereotype holdningen til minoritetskvinner i samfunnet. For den snik-diskrimineringen som i dag preger både politikk og lovverk fører til at minoritetskvinner taper der majoritetskvinner vinner.

Seminaret ble streemet direkte fra Litteraturhuset og videoopptak av hele seminaret kan du se her!