Så langt har #metoo i Norge i stor grad handlet om seksuell trakassering i arbeidslivet. Etter at kampanjen for alvor traff norsk offentlighet høsten 2017, har kvinner på tvers av bransjer og sektorer tatt et oppgjør med seksuell trakassering, kjønnsbasert vold, og menn som har utnyttet sine maktposisjoner. Den originale #metoo-kampanjen går imidlertid lenger tilbake i tid, og favner et bredere spekter av kvinneundertrykking enn det som har vært fremstilt i tradisjonelle norske medier.

Den amerikanske menneskerettsaktivisten Tarana Burke var den første til å formulere #metoo-kampanjen allerede i 2006. Burke så dette som en solidaritetskampanje for svarte kvinner fra ikke-privilegerte områder, som var blitt utsatt for seksuelle overgrep og seksualisert vold i sine nærmiljø. Kampanjen var rettet mot å bekjempe strukturell vold i skjæringspunktet mellom klasse og rase. Med andre ord, var #metoo-kampanjen ikke bare et oppgjør med et arbeidslivsproblem, men et oppgjør med et strukturelt kvinneundertrykkende samfunnsproblem.

Kjønn, etnisitet og andre identitetsmarkører som skiller en person fra majoriteten, bidrar ofte til at en blir tillagt ufrivillige roller og blir møtt med forutbestemte stereotypiske holdninger. Dette gjelder også i konteksten kvinnesyn, vold og seksuell undertrykking. Et eksempel er hvordan afrikanske kvinner historisk har vært fremstilt som objekter med en vill seksualitet, mens asiatiske kvinner har vært fremstilt som passive og undertrykte.

Det er i denne konteksten vi ser variasjoner i #metoo for minoritets- og majoritetskvinner, som gjør det viktig å vende blikket tilbake mot kampanjens opprinnelige mål. Dette fordi slike kvinneundertrykkende stereotyper fortsatt er fremtredende. Eksempelvis var det inntil nylig ikke uvanlig at kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn som ønsket å anmelde familievold, kunne bli møtt med en holdning hvor volden ble tolket ut fra slike stereotypier og sett som en del av kulturen de tilhørte.

Den strukturelle undertrykkelsen Burke påpekte i 2006, samstemmer med det MiRA-Senteret lenge har jobbet for å synliggjøre i en norsk kontekst. Vi mener dette bør komme tydeligere frem i den generelle forståelsen av #metoo-bevegelsen, og som del av den norske kvinnebevegelsen vil MiRA-Senteret bidra til å løfte dette perspektivet.

Vi inviterer derfor alle interesserte til nasjonalkonferansen #Metoo – mangfoldige former for vold mot kvinner 15. november (08.30-17.00) på Oslo Kongressenter, Folkets Hus. Denne dagen vil foredragsholdere fra inn- og utland dele av sin kompetanse og bidra til viktige diskusjoner om dette høyaktuelle tema.