Nytt lovendringsforslag åpner opp for utvidet bruk av arbeid uten lønnskompensasjon. I vår høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet presiserer vi at man i en strategi for raskere integrering av asylsøkere heller burde ha fokus på hvordan man kan skape individuell kompetanseheving og reelle veier inn i arbeidslivet.

Regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått å etablere en ny § 1-1 b som regulerer adgangen til frivillig, vederlags-fritt arbeid og praksisopplæring for personer som har søkt beskyttelse (asyl) i Norge. Bestemmelsen åpner for at asylsøkere som deltar i et integrerings-fremmende program i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI) eller asylmottaket hvor de bor, i tillegg til å kunne utføre frivillig arbeid som nevnt i utlf. § 1-1 A også kan ha praksis i offentlig og privat virksomhet. Det åpnes videre for at denne gruppen asylsøkere vederlagsfritt kan utføre enkelte arbeidsoppgaver i mottaket, selv om oppgaven(e) normalt utføres av lønnet arbeidskraft. Det foreslås også en endring i utlf. § 17-24 som åpner for at det kan gjøres unntak fra vilkåret om at søkeren må ha dokumentert identitet for å kunne få midlertidig arbeidstillatelse.

Departementets argumenter for lovendringen begrunnes i hovedsak at det er viktig for samfunnet og opprettholdelsen av den norske velferdsmodellen at innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskt i arbeid og ikke blir stående utenfor arbeidslivet. Lange mottaksopphold uten målrettede aktiviteter kan føre til passivitet og gjøre det vanskeligere å komme i arbeid og forsørge seg selv.

MiRA-Senteret er enig i at aktivisering av asylsøkere er viktig, men vi er veldig uenig i at dette skal legges opp som en praksisopplæring og vil i det følgende påpeke flere grunner til at vi mener en ordning uten lønnskompensasjon hverken vil gagne integreringsprosessen og det norske samfunn, men heller være en direkte utnyttelse av asylsøkere som gratis arbeidskraft.

Praksisopplæring- ingen reell vei inn i arbeidslivet

Departementet foreslår å åpne for at asylsøkere som deltar i et integreringsfremmende program i regi av UDI eller mottaket kan delta i praksisopplæring – både i offentlig og privat sektor og argumenterer med at en praksisopplæring i mange tilfeller vil være en bedre og mer realistisk inngang til arbeidslivet enn et ordinært arbeidsforhold. At praksisopplæring er en mer realistisk inngang til arbeidslivet enn et ordinært arbeidsforhold er helt riktig, det er så realistisk at dagens praksisopplærings-ordning beholder flere av kvinnene MiRA-Senteret er i kontakt med opp til 8 år i ordningen. Derfor mener MiRA-Senteret at når man i samme setning snakker om at praksisopplæring er en realistisk inngang til arbeidslivet sier noe som har lite sammenheng med hva virkeligheten for disse menneskene er.

Tirsdag 3.10 arrangerte MiRA-Senteret workshop med utgangspunkt i dette høringsforslaget. De mange engasjerte kvinnene som deltok på workshopen diskuterte hvilke alvorlige konsekvenser forslagene kan få for innvandrer- og flyktningkvinner- og barn. Deltagere på workshopen var svært kritiske til at praksisopplæringen skal utvides. Flere av kvinnene pekte på at det først må gjøres noe med de store strukturelle barrierene i arbeidslivet slik at flere har en reell mulighet til å få seg jobb.

En av kvinnene som deltok på workshopen presiserte at:

«Problemet er at praksisopplæring ikke fører til jobb og at opplæringen man får ikke bygger videre på det jeg kan allerede. Hvem er det som har mulighet til å jobbe gratis i mange år?».

Vi mener at departementet fremstiller utlendingers arbeidstilknytning som en viljesak fra arbeidssøkerens side. Kvinnene selv forteller om diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet og religion. Noe som får alvorlige konsekvenser som begrenser kvinnenes reelle mulighet til deltagelse i arbeidslivet på like premisser som den øvrige befolkningen hva gjelder lønn, rettigheter og type arbeid. MiRA-Senteret mener at departementet må arbeide for å endre disse strukturelle barrierene som gjør det umulig for mange flyktninger og innvandrere å få seg jobb i det norske samfunn. MiRA-Senteret er derfor meget kritiske til at man skal åpne opp en ordning som åpenbart ikke fungerer til enda flere.

MiRA-Senterets erfaring er at praksisopplæring i mange tilfeller absolutt ikke fører til arbeid og bedre integrering, men heller hemmer individers videre utvikling av kompetanse som de allerede besitter. Mange asylsøkere har massevis av kompetanse, utdanning og erfaring som det er viktig at blir sett, brukt og videreutviklet når de kommer til Norge. Kan en slik individuell oppfølging være en del av praksisopplæringen er dette flott, men vi er bekymret for at den foreslåtte endringen vil fortsette i samme spor som dagens praksisopplæring.

Arbeid uten lønnskompensasjon er slavearbeid

I høringsbrevet argumenterer departementet med at terskelen for arbeidsgivere ofte vil være lavere for å tilby en praksisplass fremfor et ordinært ansettelsesforhold. Så klart vil det det! Praksisopplæring er jo gratis arbeidskraft. Og slik praksisopplæringen er ordnet i dag er det slavearbeid.

Det er ingen tvil om at det vil være attraktivt for mange arbeidsgivere å benytte gratis arbeidskraft fremfor lønnet dersom det åpnes for dette. At dette er en reell problematikk som hindrer mange minoritetskvinner i å få arbeid får vi stadig bekreftet gjennom vårt rådgivningsarbeid ved Senteret. Kvinner forteller stadig om de strukturelle hindringene de møter når de skal bevege seg fra praksis over i ordinært arbeid med lønnskompensasjon. I stedet for å bli tilbudt arbeid etter vel gjennomført praksisopplæring opplever mange at arbeidsgiver stadig prøver ulike metoder for å beholde dem i praksisopplæringen, og når dagen kommer der NAV sier at arbeidsgiver ikke vil få kompensasjon lenger, kastes kvinnen på dør og erstattes av en ny praksiskandidat. Dette opplever mange kvinner igjen og igjen.

MiRA-Senteret mener at arbeid uten lønnskompensasjon er slavearbeid. Dagens praksisopplærings-ordning utnytter og diskriminerer mennesker og myndighetene er fraværende med tanke på å føre kontroll med formidlingen og arbeidet som utføres for å hindre misbruk fra arbeidsgivernes side. Vi mener at man ved å åpne opp for at asylsøkere også kan delta i praksisopplæring kun vil bidra til at enda flere mennesker blir utnyttet og diskriminert.

Les hele vårt høringssvar her!