”Ekstremisme og kvinnesyn” – Debattforum med Laila Bokhari
Den offisielt første onsdagen av årets sommer, resulterte i en begivenhetsrik og tankevekkende kveld på MiRA-Senteret. Onsdag 6. juni var det nemlig duket og klart for et debattforum med Laila Bokhari, forsker, statsviter, forfatter og medlem av 22. juli-kommisjonen. Vi fulgte Bokharis reise til Pakistan, hvor hun har drevet gjennomgående feltarbeid i forhold til utformingen av boken, ”Hellig vrede” som ble utgitt i 2010. Vi ble geleidet gjennom fortellingen, og vitnet hvordan Bokhari fikk innpass hos både tidligere og nåværende jihadister, politikere, og ikke minst de pårørende og etterlatte.
I etterkant har Bokhari reflektert over hvorvidt det å være kvinne i et mannsdominert samfunn var en fordel i skriveprosessen, da hun instinktivt ble ansett som mindre truende av hennes mannlige intervjuobjekter. Om rollen som uskyldig, naiv og bortimot ikke-truende førte til økt åpenhet blant de intervjuede, finnes det ikke et konkret svar på. Allikevel har det resultert i et tankevekkende, ærlig og ikke minst personlig verk, som dominerte kveldens diskusjon.
Bokhari tok opp problemstillinger som ofte går upåaktet hen når en diskuterer radikaliseringsprosessen av ekstremister; nemlig kvinnens posisjon og ansvar under slike forhold. Flere av personene i ”Hellig vrede” uttrykket viktigheten ved å få sin mors tillatelse før de bega seg ut som militante jihadister. Fellesnevneren i disse tilfellene, uavhengig om tillatelse er gitt eller nektet, er det simple, men absolutt fundamentale; mammas innflytelse og påvirkningskraft. Bevisstgjøring av denne rollen er sentral i bekjempingen av militant ekstremisme. Vi har alle et ansvar.
I diskusjonen som fulgte, ble det lagt vekt på viktigheten av tilhørlighet. Det å være en del av noe, være stolt, ha en plass i samfunnet, og muligheten til å ytre seg deretter. Til tross for at slike premisser vil bane vei for fiendtlige utspill, bør ikke disse forkastes. Tvert imot, det viktigste er å utfordre gjennom dialog, ord for ord. Kvelden i sin helhet bød på et innholdsrikt foredrag. Det bar i tillegg et preg av personlige synsvinkler; en naturlig gest da Bokhari selv har Pakistansk far og norsk mor. Som for så mange av oss, er dette et spesielt personlig tema for Bokhari, nettopp fordi det utfordrer kjernen av debatten; følelsen av tilhørlighet. Er jeg stolt av den jeg er?