Image

Black White and Jewish: Autobiography of a Shifting Self
Rebecca Walker, Routledge 2001

– Historien om et kjærlighetsbarn

«I have never been at home in my body. Not in its color, not in its size or shape. Not in its strange, unique conglomeration of organic forms and wavy lines. In the mirror, I am always too pale, too pasty, not honey-colored, not the glamorous-sounding cafe au lait. My breasts are always too small, my thighs too fat, my gait inelegant, my neck too long. There is an awkwardness in my body, a lack of grace, as if racial mix, the two sides coming together in my body have yet to reconcile» (s. 253)

.Unge Rebecca Walker deler sine erfaringer og tanker med oss i sin selvbiografi Black White and Jewish. Boka er en sterk skildring av et barns oppvekst, et barn født i sekstiårene, et resultat av borgerettsbevegelsen og kvinnebevegelsen i USA. Hun var et kjærlighetsbarn mellom en svart kvinne og en jødisk mann, et barn av kjærlighet mellom raser, av kjærlighet til frihet og livet. Hun ble født som et resultat av kjærligheten til egen bestemmelse over egne liv.

Walker forteller om sitt liv og sin oppvekst med foreldrene. Etter hvert som borgerrettsbevegelsen svant hen, døde også hennes foreldres forhold, og de ble skilt da hun var åtte år. Etter det bodde hun to år hos hver av foreldrene. Hun ble et bindeledd mellom den svarte arbeiderklassen, den svarte kvinnebevegelsen med kreativitet og engasjement, og den andre verdenen, en hvit, borgerlig verden med egne rutiner og miljøer. Walker følte seg fremmed i den borgerlige verdenen til tross for sin tilhørighet til den, for hun hadde mørk hud. Boka er en vakker skildring av stemningen i den svarte kvinne- og borgerrettsbevegelsen og dens påfølgende tiår. I det nord-amerikanske samfunnet i dag ser man at rasespørsmålet blir debattert og lovendringer har funnet sted, integreringsprosesser er igangsatt for minoritetene, og mange svarte har flyttet seg opp i middelklassen. Allikevel lever svarte og hvite i atskilte verdener.

Det er svært spennende å lese om hvordan folk i sekstiårene turte å bryte gjennom murene som separerte disse verdenene for å komme nærmere hverandre. Mange brydde seg ikke om raseskillene. Det finnes mange kjærlighetsbarn som Rebecca Walker, men hennes fortelling er den første beskrivelsen av hvordan det var å vokse opp i tiden etter at borgerettsbevegelsen mistet sin innflytelse, og det hvite USA igjen ledet an. Black White and Jewish handler om oppveksten, om hvordan Walker har forsøkt å finne tilhørighet i begge sine foreldres historie og skape sin egen identitet.

Forfatterens livsmønster viser en oppvekst som var brutt opp i toårsperioder i vidt forskjellige deler av landet. Walker synliggjør savnet hun følte ved å ikke ha en fast tilhørighet noe sted, men å måtte leve et liv hvor hun stadig måtte skape et nytt liv, nye venner og gjøre nye familiære og personlige tilpasninger slik:

«What their decision means is that every year of my life I have to move, change schools, shift. My father returns to the life that was expected of him, marrying a nice Jewish girl he met as a kid in summer camp, and my mother falls for a Morehouseman, an old sweetheart from her Spelman days. For them there is return to what is familiar, safe, expected. For me there is a turning away from all of those things. Now as I move from place to place, from Jewish to black, from DC to San Francisco, from status quo middle class to radical artist bohemia, it is less like jumping from station to station on the same radio dial, and more like moving from planet to planet between universes that never overlap» (s. 115).

Den stadige flyttingen symboliserer også den streben som dagens unge mennesker gjennomgår. Det har utviklet seg en levemåte gjennom bruddene på tradisjonelle livsmønstre hvor selvrealisering er blitt veldig viktig både for kvinnen og mannen. Walker beskriver forholdet til sine foreldre på en slik måte at man ser datteren som den som tok ansvar for seg selv og foreldrene, slik at morens og farens liv og karriere ikke ble hindret av barnets oppvekst. Hun måtte på egen hånd finne hvem hun selv var, og hun måtte prøve å forstå hva som skjedde rundt henne. Moren bodde i fattige, svarte områder med voldsbruk og narkotikamisbruk før hun ble berømt, hvor det var varme og kjærlighet. Faren bodde i områder med stor materiell velstand, men med kjølige menneskelige relasjoner. I boka viser forfatteren en modig fremstilling av sitt liv.

«Houses are temporary containers. Some walls, a roof, a bathroom. I have exchanged spaces more times than I can count. I transition easily from neighborhood to neighborhood, coast to coast. I unpack and pack my belongings, shedding some and picking up others with ease and economy. (…) Letting go and holding on, letting go and holding on, this is the only constant» (s. 165).

Rebecca Walker har en unik og sjelden innsikt, og beskrivelsen av hennes smerte og lengsler gjør boka veldig spesiell. Mange vil kunne identifisere seg med hennes opplevelser, og følelsen av å alltid være i transitt og ikke ha noen tilhørighet. Black White and Jewish er en nydelig bok, og jeg vil avslutte med hennes egne, poetiske ord:
«I exist somewhere between black and white, family and friend. I am flesh and blood, yes, but I am also ether.»

Anmeldt av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet 1/2001