Image

Et glass melk, takk
Herbjørg Wassmo, Gyldendal 2006

Den nye boka til Herbjørg Wassmo tar for seg trafficking,
kvinnekamp og håp om en bedre tilværelse.

Den moderne handelen med kvinner er ikke et vanlig tema i norsk skjønnlitteratur, men den svært så etablerte forfatteren har nå gitt seg i kast med problemstillingen. Men det er ikke første gang hun har tatt fatt i temaer som er skjult for mange eller belagt med store tabuer. Vi kjenner henne som forfatteren av to bestselgende trilogier. På 1980-tallet kom bøkene om tyskerungen Tora i Huset med den blinde glassveranda, Det stumme rommet og Hudløs himmel, og en stund senere Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv. Den første trilogien skapte debatt da den kom ut fordi den satte fokus på de svært sensitive temaene incest, og behandlingen av «tyskerungene» i tiden etter den andre verdenskrig. Til tross for tunge livsforhold, er det allikevel kvinnenes styrke og evne til overlevelse som ofte blir hovedtemaene i Wassmos romaner.

Wassmos siste roman, Et glass melk takk, handler om Dorte, en snart 16 år gammel jente fra Litauen. Hun bor på et lite sted sammen med sin mor og søster. Faren er død. Moren sliter med å få endene til å møtes, og frykter at de blir kastet ut fra huset de bor i fordi de ikke kan betale husleia. Dortes eldre søster blir sendt ut i sene nattetimer for å få ekstra inntjening. Savnet etter far er stort og Dorte drømmer tilbake til tiden da han var blant dem. En dag får Dorte tilbud fra en jente hun kjenner om å bli med til Sverige. Jenta kjenner noen der som kan skaffe dem jobb på en kafé. Dorte slår til, etterlater en lapp til sin mor, og så er hun på vei ut av landet, alene sammen med to fremmede menn i en bil med låste dører.

Hva som venter Dorte i Sverige, og etter hvert Norge, er forferdelige utnyttelser som intet menneske skal måtte erfare. Dorte blir holdt i fangenskap og lever som offer for trafficking i et par år.

Til tross for de store utnyttelsene og uverdighetene som blir beskrevet i romanen, er det ikke Dorte som offer som blir det bærende i romanen, men hennes evne til overlevelse. Romanen handler om drømmer, håp og overlevelse – i en tilværelse av sterke og kontinuerlige prøvelser. Boken portretterer skikkelser som til tross for sin delaktighet i kriminelle handlinger viser en form for medmenneskelighet. Hovedpersonen drar nytte av disse sidene, sammen med sine drømmer og fantasier om sin far og om familien. Tanken på onkelen som overlevde konsentrasjonsleiren under andre verdenskrig blir et forbilde for henne. Boken handler også om Dortes forhold til egen kropp og psyke, og hvordan man skal forholde seg til sin egen følelse av skam.

Dortes tilværelse av frihetsberøvelse, misbruk og ondskap, virker som et nesten ufattelig og parallelt univers til den norske hverdagen. Boken er absolutt en tankevekker, og det bør ikke være noen tvil om at Dortes historie er den sanne historien til mange jenter og unge kvinner som lever i skjul bak låste dører, ikke bare her i landet, men også ellers i Europa.

Anmeldt av Unni Mathisen, MiRA-Magasinet 1/2007