Image

Kvinners helse på spill. Et historisk perspektiv på fødsel og abort
av Berit Austveg, Universitetsforlaget 2006

Viktig og tankevekkende bok om den store skjevheten på verdensbasis når det gjelder kvinners tilgang til trygge helsetilbud i forbindelse med svangerskap, fødsel og abort.

Berit Austveg er ansatt i Statens helsetilsyn og utdannet lege. På 1970- og 80-tallet arbeidet hun i Helsetjenesten for innvandrere i Oslo. Hun har vært en av nestorene når det gjelder minoritetshelse i Norge. De siste 15 årene har hun imidlertid konsentrert seg om kvinnehelse i utviklingsland. Blant annet har hun jobbet for FNs befolkningsfond. MiRA-Senteret har ved ulike anledninger dratt nytte av hennes kunnskaper og erfaringer fra arbeidet med minoritetskvinners helsesituasjon, blant annet gjennom hennes deltagelse på MiRA-Senterets helsekonferanse tidlig på 1990-tallet.

Kvinners helse på spill tar for seg de mange viktige spørsmålene rundt kvinners reproduktive helse. I mange utviklingsland er kvinners helse ikke et prioritert område. Austveg forklarer at mødredødeligheten er størst «i samfunn der kvinner er i en avmaktssituasjon, og med små muligheter til å prioritere egen helse.» Problemet henger altså sammen med økonomiske forhold, så vel som kvinners sosiale status. Man vet jo at abort blir gjennomført selv i de land som har et forbud mot dette. Dødsraten for kvinner i forbindelse med illegale aborter er svært høy, og svært mange kvinner får livsvarige skader. I u-land finner det sted 330 dødsfall per 100.000 aborter, mens tallet i i-land ligger på 0,7.

Kvinners helse på spill er høyst aktuell, og flere steder i verden diskuteres abort på politisk plan. Til tross for et økt fokus på kvinners rettigheter over sin egen kropp, øker de konservative vindene i styrke verden over. I USA markerer abortmotstandere seg kraftig, og den siste tiden er det spesielt Nicaragua som har vært i fokus da det her nylig er innført totalforbud mot abort. Dette innebærer en innskjerping fra tidligere regelverk i landet. Et totalforbud innebærer forbud også når mors liv står i fare, og når svangerskap er resultat av voldtekt eller incest. Samtidig beskriver Berit Austveg hvordan utviklingen på internasjonalt plan er mer positiv når det gjelder svangerskapsrelatert helse. Under FNs internasjonale konferanse om befolkning og utvikling i Kairo i 1994 fikk kvinners reproduktive rettigheter sin plass på agendaen i internasjonale fora. Man lyktes også med å videreføre arbeidet under Kvinnekonferansen i Beijing året etter. Kvinners reproduktive helse har fått en velfortjent plass blant FNs tusenårsmål, der ett av målene går ut på å minske mødredødeligheten med tre fjerdedeler innen 2015.

Austveg har mange ulike innfallsvinkler til temaet, både politisk, samfunnsmedisinsk, befolkningsmessig, kulturelt og historisk. Samtidig er kvinners reproduktive helse i de fleste samfunn knyttet til dype moralske spørsmål. Svangerskap, abort og kvinners seksualitet handler i stor grad ikke bare om helse, medisin eller økonomi, men om moral og etikk som springer ut fra religiøse og ideologiske normer. Dette gjør kvinners kropp til et offentlig anliggende i mange samfunn og kulturer. Berit Austveg drøfter også disse spørsmålene.

Denne fagboken presenteres gjennom et lett tilgjengelig språk, og på en levende og engasjerende måte. Det ligger klare oppfatninger i bunn. Avslutningsvis kommenterer forfatteren diskursen omkring selvbestemt abort og de eventuelle konsekvenser dette har for kvinnens psykiske helse. Uønskede svangerskap er selvsagt noe man bør arbeide for å forhindre, men Austveg argumenter for at det ikke er uønsket abort i seg selv som er problemet. Problemet er de diskursene, blant annet i det norske samfunnet, som motiverer kvinner og unge jenter til å føle skyld ved abort. Slik skam eller skyld mener Austveg er unødvendig. Austveg er bekymret for at bekjempelsen av abort i mange samfunn går på bekostning av kampen mot HIV og AIDS. HIV, sier Austveg, er jo en mye alvorligere trussel enn uønsket graviditet i et land som Norge der abort utføres i svært trygge former. Dette er et viktig poeng hvis vi tenker på den norske handlingsplanen om forebygging av uønskede svangerskap og abort som blant annet sørger for gratis p-piller til jenter i alderen 16–19 år. For svært mange er frykten for HIV mindre enn frykten for svangerskap, hvilket medfører at kondomer svært ofte ikke benyttes som et tillegg til p-piller.

Man kan si seg enig eller uenig i Austveg sine synspunkter når det gjelder abort og det psykisk helsemessige aspektet, men bokens helt klare budskap om den skrikende mangel på medisinsk hjelp og moralsk støtte som gis kvinner og jenter globalt sett når det gjelder svangerskap, fødsel og abort, bør være en vekker for alle.

Anmeldt av Unni Mathisen, MiRA-Magasinet 2/2007