Image

Min hellige krig
Nazneen Khan-Østrem, Aschehoug 2005

Dette er Nazneen Khan-Østrems første bok. Etter lengre tid som kulturjournalist har hun nå tatt for seg moderne islam i vesten, og intervjuet unge muslimer i New York, London, Paris, Berlin og Oslo. Det er tydelig at boken er skrevet som en motvekt til de fordommene og stereotypiene som det vestlige samfunn viser overfor islam, spesielt etter terrorangrepene i USA. Men boken viser også de sosiale og politiske forskjellene mellom landene, og hvordan islam manifesterer seg blant andre eller tredje generasjon innvandrere. Khan-Østrems viktigste agenda er å stille spørsmålstegn ved myten om at islam er uforenelig med vestlig levesett.

Boken er en svært personlig reise, der forfatteren søker etter vestlige muslimer hun kan identifisere seg med. Hun treffer blant annet latinske muslimer i New York, Medina – en kvinne som kjemper mot patriarkalske strukturer innenfor sine egne muslimske grupper, Yann – en «frafallen» fransk-arabisk muslim, og den britiske komikeren Shazia. Underveis på reisene hun gjør, mange av dem sammen med sin etnisk norske mann, kommenterer Khan-Østrem de personene de møter, og gjør en personlig vurdering av deres oppfatninger omkring islam. Hun møter dem med nysgjerrighet, og dette er med på å gjøre leseren selv nysgjerrig både på forfatteren og personene hun fremstiller, og – ikke minst – gjør hun temaet unge muslimer i vesten interessant. Lesere med liberale holdninger vil bli sittende igjen med en overveiende optimistisk følelse når det gjelder det flerkulturelle vesten, først og fremst fordi Nazneen Khan-Østrem presenterer så mange forekommende og reflekterte unge mennesker som kjemper for en plass i det vestlige samfunn. Tilsvarende representanter for minoritetsbefolkningen får sjelden den oppmerksomheten de fortjener i norske medier. Men det merkes at forfatteren er mer pessimistisk på Norges vegne, i kontrast til Storbritannia og USA.

Denne leseren savner imidlertid noe mer dyptpløyende analyser. Hvert kapittel i boken tar for seg hver sin by, og her sammenlignes situasjonen i de forskjellige landene med hensyn til integrasjonspolitikk, politisk historie, sosiale forhold osv. Dette fungerer som en god innføring, men det er først i de siste par kapitlene, som blant annet omhandler Norge, at analysene får mer kjøtt på beinet. De fleste intervjuobjektene er unge muslimer fra middelklassen som har høyere utdannelse. Dette er et viktig og interessant utgangspunkt, selv om de kun representerer noen få av det store mangfoldet som finnes av muslimer i vestlige land.

På bokens forside ser man forfatteren, en kvinne med mørkt hår og brune øyne, med knallrøde negler og ikledd en ermeløs rød bluse. Hun står inntil en fargerik bakgrunn, og ser ikke spesielt militant ut til tross for bokens tittel. Boken er ikke like problematiserende som tittelen sier, det er en nokså snill krig. Men jeg er sikker på at boken er inspirerende for de som gjenkjenner seg i forfatterens søken etter noen å identifisere seg med. Slik representerer boka et svært viktig bidrag til en omfattende historie. Boken er en personlig reise, som også mange andre kan kjenne seg igjen i, og av begge grunner er Nazneen Khan-Østrems hellige krig alvorlig nok.

Anmeldt av Unni Mathisen, MiRA-Magasinet 1/2006