Narrespeil, kjønn, sex og medier
Narrespeil, kjønn, sex og medier
Elisabeth Eide, Høgskole Forlaget 2000
NARRESPEIL – Mediene skal speile virkeligheten, men de gjør det ikke
Det sier Elisabeth Eide, som har redigert boka Narrespeil – Kjønn, sex og medier om medienes fremstilling av kvinner. Hun slår fast at likestilling fortsatt er mangelvare i de norske mediene, som på ulike måter undergraver kvinners muligheter og posisjon i samfunnet.
Elisabeth Eide er førsteamanuensis ved Journalisthøgskolen i Oslo, og har gjennom sin forskning på kvinners stilling i media fulgt opp sin undersøkelse fra 1989 med denne boka, som også har mange bidrag fra andre fagpersoner i det norske medielandskapet.
Narrespeil fastslår at kvinners andel av spalteplassen i de 220 norske avisene er så lav som 20%. Antall kvinnelige sjefredaktører i disse avisene er rundt 15. Ved en gjennomgang av de store tabloidavisenes overskrifter fant Eide ut at de kvinnelige journalistene heller ikke er representert i mer enn 20% av spalteplassen i avisene.
I Narrespeil beskrives bl.a. utvalget av portrettobjekter i de store avisene samt NRK i et multikulturelt lys. Utvalget kaller forfatterne «rørende norsk». Blant de totalt 125 portrettobjektene var den eneste kvinnen med utenlandsk bakgrunn en polsk forsker – som forsker på det norske. Ingen av de portretterte var norske med minoritetsbakgrunn. Som forfatterne fastslår er det best å være mann «hvis suksess skal måles i oppmerksomhet». Vi kan vel også være enige i at hvis suksess skal måles i oppmerksomhet er det i tillegg best å være hvit og norsk.
En av artiklene i boka omhandler medias fremstilling av kvinner med innvandrerbakgrunn. Elisabeth Hagen har undersøkt hvilken type artikler som dreier seg om minoritetskvinner og om oppslagene er positivt eller negativt vinklet. I tillegg har Hagen sett på bildebruken i disse og andre artikler. Hun har observert det faktum at innvandrerkvinner benyttes til å illustrere også generelle artikler om for eksempel innvandring, men uten å bli hørt. Dette er selvfølgelig ikke nyheter for minoritetskvinner, men i sin studie beviser altså Hagen at stigmatiseringen av innvandrer- og flyktningkvinner som undertrykte og hjelpesløse kvinner underbygges av mediene også gjennom bruken av illustrasjonsfoto. Svært sjelden blir innvandrerkvinnene selv bedt om å uttale seg eller gitt anledning til å ta opp saker som er viktige for dem.
I følge Hagen er det avisenes featurereportasjer som i hovedsak fokuserer på minoritetskvinner som ressurssterke, mens nyhetssakene stort sett dreide seg om innvandrerkvinner som ofre. Allikevel er kvinnene neglisjert i stor grad også i featureartiklene. Jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn er fotografert, men ikke intervjuet. Det er det ektemannen, faren eller andre som blir.
Artikkelforfatteren forteller også at informasjonen hun har hentet fra kilder utenom de store norske mediene, som for eksempel Samora og MiRA-magasinet har bidratt til å endre hennes eget syn på innvandrerkvinner som en homogen gruppe. Hun fastslår at det i de store avisene sjelden kommer frem at mange minoritetskvinner har høy utdannelse, og at de til tross for dette ikke blir fremhevet som eksperter på egne fagfelt, eller i det hele tatt som kvalifiserte til å mene noe som helst, ofte ikke en gang om sin egen situasjon og opplevelser.
Journalisten Nazneen Khan sier i Narrespeil at «når jeg blir plassert i båsen innvandrerkvinner, må jeg skitnes til av simple generaliseringer, og det liker jeg ikke». Khan gir her et tydelig eksempel på at det å være både kvinne og ha minoritetsbakgrunn gjør at du enda sjeldnere kommer til orde enn det etnisk norske kvinner gjør. Elisabeth Eide avslutter Narrespeil med å fastslå at norske medier presenterer et svært lite likestilt bilde av kvinner og menn i samfunnet. Kan det være at mediene bare avspeiler virkeligheten? Les boka og få inspirasjon til å vurdere de avisene du leser i et kvinneperspektiv.
Da ser du raskt at kvinner både er underrepresentert, feil fremstilt og at de ofte bare blir benyttet som pynt og illustrasjon. Dette gjelder alle kvinner – i likestillingens høyborg Norge!
Anmeldt av Anne Brude, MiRA-Magasinet 2/2000