Image

Import eksport
Regissør: Khalid Hussain
Norge, 2005

Import eksport – en etnisk komedie

Etnisk «feelgood» der fordommer og utfordringer på tvers av generasjoner og mellom nordmenn og pakistanske innvandrere tas opp med humor og alvorlige undertoner.

MiRA-Senterets jentegruppe har vært på kino og sett filmen Import Eksport. Khalid Hussain har skrevet manus og har regien. Mange husker ham kanskje som forfatter av boka Pakkis, som han debuterte med på 80-tallet i en alder av bare 16 år. Dette er den første norske spillefilmen med en regissør med pakistansk bakgrunn. I mediene har filmen fått mest oppmerksomhet fordi man for første gang ser en pakistansk jente kysse på film i Norge.

Import Eksport er en komedie om norske Jan, som er kjæreste med norsk-pakistanske Jasmin. Men Jasmin er allerede forlovet med en fetter i Pakistan. Forholdet til Jan holdes hemmelig for hennes familie. Men når forloveden snart ankommer og bryllupet står for døren, har Jasmin vanskeligheter med å gjøre annet enn å avfinne seg med familiens bestemmelse og gjøre det slutt med Jan. Men Jan er ikke mannen som gir opp. Med optimisme og pågangsmot går han løs på utfordringen det er å ynde seg innpå Jasmins far. Under påskudd av å være hovedfagsstudent med interesse for innvandrerbutikker får han etter hvert innpass i farens butikk.

Filmen portretterer en rekke gode skikkelser, selv om skuespillerprestasjonene er ganske varierende. Talat Hussain i rollen som Jasmins far gikk rett hjem hos MiRA-Senterets jenter, mens Jasmin selv, spilt av Iram Haq, virket litt stiv. Kinosalen var under halvfull den dagen vi gikk, og de aller fleste som så filmen var unge mennesker med minoritetsbakgrunn. Positivt, syntes vi. Latteren satt løst hos de fleste, noe som tyder på at filmen har god underholdningsverdi. Etter filmen gikk MiRA-Senterets jentegruppe på kafé for å diskutere den.

Det var selvfølgelig en del ulike meninger, men filmen vekket i hvert fall engasjement hos jentene. Filmen er den første norske «etniske» komedien, og føyer seg inn i rekken etter svenske Jalla Jalla og britiske Øst er Øst. Import Eksport er ikke på langt nær like god, men den er som sagt underholdende, den har en del morsomme og underfundige scener og den tar opp viktige spørsmål. Temaene dreier seg ikke bare om andre generasjons minoritetskvinner som blir presset til ekteskap og havner i offerrollen. Den viser også et ekteskap mellom en norsk-pakistansk kvinne og en mann hentet fra Pakistan der det er han som er den svake part.

Som mange andre «feelgood-filmer» er handlingen nokså forutsigbar. I slike filmer forventer man en lykkelig slutt. Det er karakterene – ofte birollene – stemningen og vendingene underveis som gjør at vi underholdes. Import Eksport lykkes et stykke på vei.

Men kan tungt stoff behandles på en lett måte? Og står man ikke i fare for å overforenkle alvorlige temaer som generasjonskonflikter og tvangsekteskap, og dermed bidra til å forsterke fordommene og stereotypiene? Dette var noen av spørsmålene vi diskuterte. Noen av jentene syntes at filmen var direkte dårlig blant annet fordi den forenkler virkeligheten vel mye, og fordi den kvinnelige hovedpersonen ikke ble framstilt med nok dybde. Hun var rett og slett ikke gjenkjennelig nok for jenter med minoritetsbakgrunn. Og hvorfor paret i det hele tatt fascineres av hverandre kommer heller ikke godt fram. Hva er egentlig Jans motivasjon for å ville gifte seg med Jasmin?

De fleste av jentene var imidlertid passe fornøyd med filmen og mente at det var fint at den tok opp viktige temaer. Mange gjenkjente problemstillingene og mente at den hadde noen gode poenger. Filmen viser de sterke relasjonene i en pakistansk innvandrerfamilie og er ganske realistisk i framstillingen av de forventningene de forskjellige generasjonene har til hverandre, til framtiden og til livet i Norge. Den viser at fordommer eksisterer både på norsk og pakistansk side, og at det ofte er unge mennesker som må lide som resultat av dette.

Import Eksport har mye pakistansk selvironi, og det er morsomt endelig å se en norsk film fra pakistansk miljø, med nesten utelukkende pakistanske skuespillere og ikke minst med pakistansk regissør. Vi vet jo at jobbtilbudene ikke akkurat står i kø for skuespillere med ikke-norsk etnisk bakgrunn. Men MiRA-jentene hadde en siste innvending: Jan, den norske mannlige hovedrollen, var for god for å være sann i sin kamp for kjærligheten. Gi oss gjerne flere som ham!

Anmeldt av Unni Mathisen, MiRA-Magasinet 2/2005