Vann
Vann
Regi: Deepa Mehta
India, 2005
Bollywood assosieres ofte med mye musikk, kjærlighet, dans og drama. Denne filmen viser oss derimot en ny side; kvinneundertrykkelse i et kollektiv for enker i India i 30-årene.
Filmen Vann er lagt til India under det Britiske kolonistyret i 1933, på samme tid som Mahatma Gandhi begynte å gjøre seg kjent blant det indiske folket. Vi følger 8 år gamle Chuyia som får vite at hun har blitt enke og dermed må plasseres i et kollektiv for enker (ashram) i byen. Tradisjon og gammel tro tilsier at enker må leve resten av livet i enkehuset og bruke tiden til å gjøre opp for syndene som forårsaket deres manns død. Ved enkehuset blir Chuyia kjent med den vakre kvinnen Kalyani, og sammen treffer de den nyutdannede juristen Narayan. Det oppstår en umiddelbar kjærlighet mellom Kalyani og Narayan, men det at Kalyani er enke setter et hinder for en felles fremtid.
Filmen viser en side av Bollywood som ikke synes til vanlig. Selv i dag, i 2007, finnes det fortsatt ashram for enker. Jeg har blitt fortalt av en som har vært i et ashram at omstendighetene var mye bedre enn det filmen fremstiller. Barna til enkene fikk mulighet til å gå på skole og enkene tjente selv penger ved å sy og selge tepper. De bodde i små leiligheter med bad og kjøkken hver for seg. I filmen kan man se at alle kvinnene sover på samme rom. De eneste som har et eget rom i ashramet, er bestyrerinnen og Kalyani, som er ashramets prostituert. Hun har eget rom og er den eneste av enkene som ikke har fått håret klippet av, slik at hun skal være attraktiv for kundene sine.
Under innspillingen av filmen i India i 2000, demonstrerte flere tusen fundamentalistiske hinduer mot filmen, og både Deepa Mehta og skuespillerne mottok drapstrusler. Motstanden var så stor at innspillingen måtte flyttes fra India til Sri Lanka, og det måtte settes inn nye skuespillere. Vann er en av tre filmer i Mehtas elementtrilogi, der den første heter Ild (1996) og den andre heter Jord (1998). Førstnevnte tar for seg det å være homofil i et indisk samfunn, mens den andre ser på den politiske krisen mellom India og Pakistan. De tre filmene ble alle mottatt med kraftig kritikk på grunn av måten Mehta tolket de ulike emnene på.
Personlig synes jeg filmen var svært interessant og tok for seg et emne som interesserer kvinner i mange ulike aldere. I ettertid har mange av de jentene som så filmen Vann hatt interesse av å se de to andre filmene i Mehtas trilogi. Filmen avslutter på en måte som etterlater publikum med mange spørsmål, og gir oss dermed anledning til å diskutere filmen i ettertid. Jeg anbefaler alle kvinner på det sterkeste å se denne filmen og gir den terningkast 5.
Anmeldt av Rukaia Khairy, MiRA-Magasinet 1/2007