Først av alt, vil jeg rette en stor takk til styret i Amalie Laksovs minnefond for å tildele denne viktige menneskerettighetsprisen for år 2003 til MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.
«Krigen sett med kvinners øyne»
USAs invasjon av Irak har preget folk verden over, men kanskje aller mest dem som allerede har opplevd krig! I MiRA-Magasinet 1/03 møter du de tre kvinnene Mariam, Emira og Maka som alle har måttet flykte fra et land i krig. De forteller hvordan de opplevde krigen i eget hjemland, og hvordan det var å se medienes krigsbilder fra Irak da krigen raste som verst. Unge jenter kommer til orde for å uttrykke sitt syn på krigen, mens Everlyn Nicodemus i sin artikkel De usynlige sårene skriver om smerte fra psykiske traumer og hvordan kunsten kan bidra til å bearbeide disse. Psykolog Sunil Loona har god kjennskap til barns reaksjoner på krig, og i dette nummeret kan du lese hva han mener har avgjørende betydning for at barna skal få det bra etter en krig.
MiRA-Senteret reagerer sterkt på Kommunal- og regionaldepartementets forslag om nye bestemmelser i lov om statsborgerskap. Særlig reagerer senteret på forslagene om tilbakekallelse av innvilget statsborgerskap ved manglende løsning fra opprinnelig statsborgerskap og forslaget om ervervsvilkår for personer født i riket eller ankommet før fylte 18 år.
Av Meltem Safak Lundsten
Unge jenter med minoritetsbakgrunn har lenge vært et omdiskutert tema og jentene opplever ofte enorm fokus runds seg som gruppe. Ofte er dette fokuset svært negativ og gir ingen håp og mulighet for at jentene skal kunne gå et trygd liv i møte. MiRA-Senteret har i en årrekke jobbet med spørsmål knyttet til kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn. På egne premisser har vært et viktig målsetting og tilnærningen vår har alltid vært å se på alle kvinner og jenter som kontakter oss som ressurs. Gjennom for eksempel krisehjelp og rådgivning, veiledning og oppfølgning, kursvirksomhet, skolesatsning og mobilisering har vårt mål alltid vært å hjelpe kvinner til å komme seg ut av en krisesituasjon og forebyggende arbeid har vært et viktig ledd i dette arbeidet.
MiRA-Senteret reagerer sterkt på Barne- og familiedepartementets prioritering for tildeling av støtte til krisehjelp mot tvangsekteskap, og at MiRA-Senteret ikke er med blant organisasjonene som er tildelt støtte til dette viktige arbeidet.
Også i 2001 har MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner hatt stor pågang både pr. telefon, e-post og brev. Vi blir spurt om råd og veiledning, bakgrunnsinformasjon, foredrag, intervjuer, skriftlig informasjonsmateriell og samarbeid i ulike fora. Vi forsøker å bidra så godt vi kan med de ressursene vi har. MiRA-Senteret har hatt møter med flere politiske partier og statsråder, deltatt på arbeidsmøter i departementene, vi har holdt foredrag over hele landet og vi samarbeider om ulike temaer med en mengde forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner.
«Mela: Kulturelt mangfold – en møteplass for alle»
Denne utgaven av MiRA-Magasinet (2/02) presenterer kulturelt mangfold, likestillings- og kvinnespørsmål og et mangfold av stemmer. Du kan blant annet lese Det dresserte blikket av Everlyn Nicodemus, som tar opp hvordan svarte mennesker gjennom tidene har blitt fremstilt i kunsten. Sadia Syed tar i sin artikkel opp minoritetskvinner og dansk likestillingspolitikk, og fikk du ikke deltatt på kulturmønstringen Mela 2002, får du nå anledning til å se bildereportasjen fra MiRA-Senterets egne aktiviteter under festivalen. I serien Unge jenter velger utradisjonelt har vi i denne utgaven av MiRA-magasinet møtt Dilsa Calimli, kvinnen med ballettskoene og mikrofonen.
Av Sadia Syed, Socialrådgiver i København
Etniske minoritetskvinders ligestilling i Danmark er defineret fra politisk side og desværre begrænset til nogle få områder. Disse områder dækker generelt set ikke flertallet af etniske minoritetskvinders ønsker. Emner som tørklæder, kvindelig omskæring og «tvangsægteskaber», har været og er stadig i focus. Et emne som «tvangsægteskab» sælger også stort både i medierne, men har også en stor betydning i forhold til den politik, der bliver ført over for gruppen af etniske minoritetsborgere.
