MiRA-Senteret hadde i helgen en vellykket åpning av vår utstilling «Koronasolidaritet det angår oss alle» presentert ved Galleri E69. Mange tok turen innom på åpningsdagen og fikk med seg et innblikk av MiRA-Senterets år under koronapandemien.
Uten offentlig debatt eller komitébehandling har nå regjeringspartiene og FrP vedtatt å skjerpe botidskravet fra 3 til 5 år for å få permanent oppholdstillatelse for flyktninger og personer som har opphold som familiegjenforent med en flyktning. MiRA-Senteret mener at det er uakseptabelt, og en trussel mot demokratiet, at så viktige regelendringer gjøres uten offentlig debatt. Innvandringspolitikken angår rettighetene til minoritetsbefolkningen, og det er en svært bekymringsfull utvikling at rettigheter med store konsekvenser for likestilling og integrering ofres på denne måten.
Som forvalter av mange av velferdsstatens viktigste ordninger er NAV pliktig til å gi veiledning og informasjon til borgerne om hvilke rettigheter og plikter de har, og hvordan de kan oppnå disse. Dessverre er vår erfaring at denne veiledningsplikten daglig brytes overfor personer med minoritetsspråklig bakgrunn. I dag blir mange eldre og minoritetsspråklige med svake språk- og digitale ferdigheter prisgitt den hjelpen de kan få fra familie eller naboer til å kommunisere med, og få ytelser fra NAV. For personer som allerede er i usunne avhengighetsforhold bidrar dette til å styrke avhengighetsforholdet og gjøre dem enda mer utsatt for vold og utnytting.
Hvordan har minoritetskvinners stemmer bidratt til å endre kvinnebevegelsen? Hvilke muligheter og begrensninger setter føringer for unge stemmers mulighet til å ytre seg i dag? Og hva kan vi sammen bidra med for
Dette året har vært tøft år for de fleste av oss. Isolasjon og sosial distansering har begrenset våre muligheter til å delta i sosiale settinger og arenaer store deler av året som har gått. MiRA-Senteret har alltid vært et fristed og nyskapning for kvinner med minoritetsbakgrunn, og 2020 var intet unntak.
«Innvandrersmitten bekymrer» slo en av Norges største aviser opp på forsiden forrige uke. Tittelen ble etter kort tid og mye oppmerksomhet endret, men ballen hadde allerede begynt å rulle. Dagen etter våknet vi til politiske anklagelser om at innvandrere i mindre grad bryr seg om pandemien. Slike påstander er ikke bare feilaktige, de er farlige og har alvorlige konsekvenser.
Har minoritetskvinners stemme endret maktforholdene i kvinnebevegelsen? Hva hindrer unge kvinner med minoritetsbakgrunn til å ta plass i det offentlige rom? Hvorfor er det avgjørende for minoritetskvinner at et interseksjonelt fokus inkluderes i den norske likestillingspolitikken?
Dette er noe av det vi skal diskutere på årets digitale nasjonalkonferanse:
«Mange stemmer- felles kamp!» – Minoritetskvinner og interseksjonelt likestillingsarbeid den 19.november.
Konferansen vil foregå digitalt, men krever påmelding. Send e-post til post@mirasenteret.no hvis du vil være med.
På grunn av den økende smitten i Oslo kommune og nye retningslinjer om smittevern har MiRA-Senteret bestemt at det er best å utsette årets Kvinnekulturfestival: «Empowerment og kultur: Farge i bevegelse».
Ny dato blir lørdag 6.mars 2021 (13-18)
Den 24. september lanserte MiRA-Senteret rapporten Sosial ulikhet i krisetider på Sentralen i Oslo. I rapporten presenteres funnene fra en omfattende undersøkelse Senteret har gjennomført som viser hvordan minoritetskvinner i Norge rammes av koronakrisen. Funnene er både urovekkende og alvorlige.
Da samfunnet stengte ned den 12. mars dette året, fortsatte telefonene på MiRA-Senteret å ringe. I tidsrommet 12. mars til og med 30. juni fikk vi inn nærmere 300 krisehjelp- og rådgivningshenvendelser. Dette la grunnlaget for rapporten vi nå har publisert, «Sosial ulikhet i krisetider», der vi presenterer minoritetskvinners erfaringer under koronapandemien, samt viktige funn fra både kvalitative og kvantitative nettverksundersøkelser. Slik MiRA-Senteret lenge har jobbet med å skape en forståelse for, har erfaringene og undersøkelsene vi har gjort oss det siste halvåret igjen synliggjort hvor sårbare minoritetskvinner er. Vi har sett hvordan sosiale ulikheter under koronakrisen ble forsterket og at de mest sårbare gruppene i samfunnet ble rammet uproporsjonert.
