MiRA- 30 år siden!
Følg med på vår nye spalte i MiRA-Senterets nyhetsbrev: MiRA – 30 år siden! Hver måned legger vi ut et avsnitt fra tidligere publiserte artikler.
Følg med på vår nye spalte i MiRA-Senterets nyhetsbrev: MiRA – 30 år siden! Hver måned legger vi ut et avsnitt fra tidligere publiserte artikler.
MiRA-Senteret er en kunnskapsbank i minoritetskvinners levekår og rettigheter i Norge. Ukentlig mottar Senteret henvendelser fra ansatte i offentlige institusjoner over hele landet som ønsker veiledning og informasjon om minoritetsperspektivet. Noen av de som tar kontakt med MiRA-Senteret trenger råd i enkeltsaker, mens andre er ute etter å styrke egen mangfoldskompetanse. Som en kunnskapsbank, driver Senteret et omfattende informasjonsvirksomhetsarbeid og offentlig kompetanseheving. Nylig avsluttet vi en landsdekkende webinarrekke, og har med denne serien kurset over 230 offentlige ansatte i minoritetstematikk.
I slutten av 2020 vedtok regjeringspartiene og FrP å skjerpe botidskravet fra 3 til 5 år for permanent oppholdstillatelse for flyktninger og personer som har opphold som familiegjenforent med en flyktning. FrPs innstramminger i budsjettavtalen ble hastet igjennom på Stortinget, uten komitébehandling og offentlig debatt. MiRA-Senteret stiller seg kritisk til at regelendringer med alvorlige konsekvenser for en sårbar gruppe mennesker gjøres på denne måten. Vi er også bekymret over retorikken som brukes om flyktninger som benytter seg av sin menneskerett til å søke om asyl, og hvilke konsekvenser det har for deres rettsikkerhet og det kommende stortingsvalget.
Så fort vi ble oppmerksomme på budsjettforliket, startet vi et digitalt opprop og har hittil samlet inn over 300 underskrifter. Men engasjementet rundt oppropet utspilte seg også i kommentarfeltene våre på sosiale medier, hvor fremmedfiendtlig retorikk florerte.
MiRA-Senteret hadde i helgen en vellykket åpning av vår utstilling «Koronasolidaritet det angår oss alle» presentert ved Galleri E69. Mange tok turen innom på åpningsdagen og fikk med seg et innblikk av MiRA-Senterets år under koronapandemien.
Uten offentlig debatt eller komitébehandling har nå regjeringspartiene og FrP vedtatt å skjerpe botidskravet fra 3 til 5 år for å få permanent oppholdstillatelse for flyktninger og personer som har opphold som familiegjenforent med en flyktning. MiRA-Senteret mener at det er uakseptabelt, og en trussel mot demokratiet, at så viktige regelendringer gjøres uten offentlig debatt. Innvandringspolitikken angår rettighetene til minoritetsbefolkningen, og det er en svært bekymringsfull utvikling at rettigheter med store konsekvenser for likestilling og integrering ofres på denne måten.
Som forvalter av mange av velferdsstatens viktigste ordninger er NAV pliktig til å gi veiledning og informasjon til borgerne om hvilke rettigheter og plikter de har, og hvordan de kan oppnå disse. Dessverre er vår erfaring at denne veiledningsplikten daglig brytes overfor personer med minoritetsspråklig bakgrunn. I dag blir mange eldre og minoritetsspråklige med svake språk- og digitale ferdigheter prisgitt den hjelpen de kan få fra familie eller naboer til å kommunisere med, og få ytelser fra NAV. For personer som allerede er i usunne avhengighetsforhold bidrar dette til å styrke avhengighetsforholdet og gjøre dem enda mer utsatt for vold og utnytting.
Hvordan har minoritetskvinners stemmer bidratt til å endre kvinnebevegelsen? Hvilke muligheter og begrensninger setter føringer for unge stemmers mulighet til å ytre seg i dag? Og hva kan vi sammen bidra med for
Dette året har vært tøft år for de fleste av oss. Isolasjon og sosial distansering har begrenset våre muligheter til å delta i sosiale settinger og arenaer store deler av året som har gått. MiRA-Senteret har alltid vært et fristed og nyskapning for kvinner med minoritetsbakgrunn, og 2020 var intet unntak.
«Innvandrersmitten bekymrer» slo en av Norges største aviser opp på forsiden forrige uke. Tittelen ble etter kort tid og mye oppmerksomhet endret, men ballen hadde allerede begynt å rulle. Dagen etter våknet vi til politiske anklagelser om at innvandrere i mindre grad bryr seg om pandemien. Slike påstander er ikke bare feilaktige, de er farlige og har alvorlige konsekvenser.
Har minoritetskvinners stemme endret maktforholdene i kvinnebevegelsen? Hva hindrer unge kvinner med minoritetsbakgrunn til å ta plass i det offentlige rom? Hvorfor er det avgjørende for minoritetskvinner at et interseksjonelt fokus inkluderes i den norske likestillingspolitikken?
Dette er noe av det vi skal diskutere på årets digitale nasjonalkonferanse:
«Mange stemmer- felles kamp!» – Minoritetskvinner og interseksjonelt likestillingsarbeid den 19.november.
Konferansen vil foregå digitalt, men krever påmelding. Send e-post til post@mirasenteret.no hvis du vil være med.