Debatt / innlegg

The following is an excerpt.

Regjeringen har under korona-krisen lovprist MiRA-Senteret og andre frivillige organisasjoner for deres avgjørende innsats for minoritetskvinner. Likevel foreslår den avtroppende regjeringen i statsbudsjettet for 2022 å fjerne øremerkingen av tilskudd til alle organisasjoner som får driftsmidler over post 71 «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet». MiRA-Senteret ser med stort alvor på forslaget og mener at det å fjerne øremerkingen er en skadelig løsning som vil svekke det fremtidige integreringsarbeidet. Den påtroppende regjeringen må nå ta ansvar og sikre at endringsforslaget reverseres i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022.

The following is an excerpt.

I slutten av 2020 vedtok regjeringspartiene og FrP å skjerpe botidskravet fra 3 til 5 år for permanent oppholdstillatelse for flyktninger og personer som har opphold som familiegjenforent med en flyktning. FrPs innstramminger i budsjettavtalen ble hastet igjennom på Stortinget, uten komitébehandling og offentlig debatt. MiRA-Senteret stiller seg kritisk til at regelendringer med alvorlige konsekvenser for en sårbar gruppe mennesker gjøres på denne måten. Vi er også bekymret over retorikken som brukes om flyktninger som benytter seg av sin menneskerett til å søke om asyl, og hvilke konsekvenser det har for deres rettsikkerhet og det kommende stortingsvalget.
Så fort vi ble oppmerksomme på budsjettforliket, startet vi et digitalt opprop og har hittil samlet inn over 300 underskrifter. Men engasjementet rundt oppropet utspilte seg også i kommentarfeltene våre på sosiale medier, hvor fremmedfiendtlig retorikk florerte.

The following is an excerpt.

Som forvalter av mange av velferdsstatens viktigste ordninger er NAV pliktig til å gi veiledning og informasjon til borgerne om hvilke rettigheter og plikter de har, og hvordan de kan oppnå disse. Dessverre er vår erfaring at denne veiledningsplikten daglig brytes overfor personer med minoritetsspråklig bakgrunn. I dag blir mange eldre og minoritetsspråklige med svake språk- og digitale ferdigheter prisgitt den hjelpen de kan få fra familie eller naboer til å kommunisere med, og få ytelser fra NAV. For personer som allerede er i usunne avhengighetsforhold bidrar dette til å styrke avhengighetsforholdet og gjøre dem enda mer utsatt for vold og utnytting.

The following is an excerpt.

«Innvandrersmitten bekymrer» slo en av Norges største aviser opp på forsiden forrige uke. Tittelen ble etter kort tid og mye oppmerksomhet endret, men ballen hadde allerede begynt å rulle. Dagen etter våknet vi til politiske anklagelser om at innvandrere i mindre grad bryr seg om pandemien. Slike påstander er ikke bare feilaktige, de er farlige og har alvorlige konsekvenser.

The following is an excerpt.

Mange minoritetskvinner har under korona-krisen opplevd å bli stående helt alene. Flere har kommet til MiRA-Senteret og uttrykt fortvilelse knyttet til mangelen på informasjon fra det offentlige og fortalt at de ikke har blitt tatt på alvor når de oppsøker hjelp og har vært bekymret for sin situasjon. MiRA-Senteret mener at det er behov for å rette et skarpere blikk mot minoritetskvinners egne opplevelser med korona-krisen og vil nå gjenfortelle erfaringer som en kvinne i MiRA-Senterets nettverk har gjort seg i perioden.

I historien forteller kvinnen om hvordan hun og familien ble møtt med forutinntatthet og skepsis av lokalt helsevesen da hennes ene voksne barn ble syk med korona.

The following is an excerpt.

Etter at koronakrisen traff Norge, har regjeringen kommet med en rekke tiltakspakker. Tiltakspakkene blir delt ut til trengende samfunnsaktører i en rekke bransjer for å dekke ulike behov skapt av koronakrisen. Ett av behovene som regjeringen nå har blitt oppmerksom på, er å sørge for at informasjonen om korona-viruset når fram til hele minoritetsbefolkningen. Dermed har turen kommet til de frivillige organisasjonene på integreringsfeltet.

The following is an excerpt.

Den siste uken har det vært politisk storm rundt hjemhentingen av den norske kvinnen som giftet seg med en mann som var medlem av IS og hennes to barn. Det spekuleres nå både i alvorligheten i guttens helsetilstand og saken har brakt heftige diskusjoner knyttet til om hjemhentingen var moralsk riktig å gjennomføre. MiRA-Senteret ønsker igjen å oppfordre til en prinsipiell diskusjon som fokuserer på alle barns rettigheter, særlig de aller mest sårbare- barn født i krig.

The following is an excerpt.

Oslopolitikere lovpriser MIRA-Senterets innsats for minoritetskvinner, men avslår søknaden om driftsmidler. I 30 år har MIRA-Senteret vært et ressurssenter og et møtested for minoritetskvinner i Oslo – et sted å drøfte felles erfaringer og utfordringer for et mangfoldig Oslo. Her har minoritetskvinner kunnet styrke hverandre i kampen for reell likestilling og mot diskriminering. Dette arbeidet er lovprist av politisk ledelse i Oslo kommune. Likevel øremerkes ikke driftstilskudd til virksomheten.

The following is an excerpt.

MiRA-Senteret feirer 30 år i år. I alle disse årene har senteret jobbet med helseforebyggende arbeid, Empowerment og likestilling av kvinner og unge jenter i Oslo. Senterets helhetlige arbeid har styrket utsatte gruppers muligheter til deltagelse i samfunnet. Nå har senteret fått avslag på søknaden og øremerkede driftsmidler er fjernet i det fremlagte budsjettet fra Byrådet for eldre, helse og arbeid.

The following is an excerpt.

Den siste måneden har regjeringen kommet med flere forslag til hvordan saksbehandlingen til UDI skal forenkles og effektiviseres. MiRA-Senteret er kritisk til denne effektiviseringen og har den siste måneden skrevet to høringsuttalelser der vi utdyper hvorfor vi mener regjeringens forslag er en trussel mot rettssikkerheten på utlendingsfeltet.