Det skjærer i MiRA-Senterets hjerte at visse krigsflyktninger får helt unikt store lovnader, sammenlignet med andre krigsflyktninger. Men når Oslo nå engang har lovet både gull og grønne skoger, er det minste vi kan gjøre å levere.
I Norge liker vi å se på oss selv som et av verdens mest likestilte land. Er denne likestillingen reell for kvinner med innvandrerbakgrunn? Når man snakker om undertrykking av innvandrerkvinner, så siktes det gjerne til patriarkalske tradisjoner og kjønnsrollemønstre i innvandrermiljøene. At norske lover bidrar til å hindre likestilling for fast bosatte innvandrerkvinner her i landet, er det få som har kjennskap til. Men det er nettopp det som skjer når kravene som nå stilles i utlendingsloven for innvilgelse av så grunnleggende rettigheter som permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap, familieinnvandring og trygdeytelser, stadig skjerpes på en slik måte at det er innvandrerkvinner som rammes hardest.
Å definere vår personlige identitet er viktig for mennesker i alle kulturer. I en stadig mer mangfoldig verden er det blitt enda vanskeligere å finne enkle svar. Dette gjelder ikke minst for minoritetsungdom som på den ene siden ønsker å uttrykke sin kulturelle særegenhet, samtidig som de forventes å assimilere seg i storsamfunnet.
3.februar lanserte vi kampanjen «Min Kropp – Mine Grenser». Med over 130 deltakere var det godt å vite at dere står sammen med oss i kampen mot vold og seksuell trakassering. Sammen kan vi bidra til å synligjøre hvordan en styrket seksuell helse har posisjon som et forebyggende tiltak mot vold og seksuell trakassering.
Regjeringen har under korona-krisen lovprist MiRA-Senteret og andre frivillige organisasjoner for deres avgjørende innsats for minoritetskvinner. Likevel foreslår den avtroppende regjeringen i statsbudsjettet for 2022 å fjerne øremerkingen av tilskudd til alle organisasjoner som får driftsmidler over post 71 «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet». MiRA-Senteret ser med stort alvor på forslaget og mener at det å fjerne øremerkingen er en skadelig løsning som vil svekke det fremtidige integreringsarbeidet. Den påtroppende regjeringen må nå ta ansvar og sikre at endringsforslaget reverseres i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022.
I slutten av 2020 vedtok regjeringspartiene og FrP å skjerpe botidskravet fra 3 til 5 år for permanent oppholdstillatelse for flyktninger og personer som har opphold som familiegjenforent med en flyktning. FrPs innstramminger i budsjettavtalen ble hastet igjennom på Stortinget, uten komitébehandling og offentlig debatt. MiRA-Senteret stiller seg kritisk til at regelendringer med alvorlige konsekvenser for en sårbar gruppe mennesker gjøres på denne måten. Vi er også bekymret over retorikken som brukes om flyktninger som benytter seg av sin menneskerett til å søke om asyl, og hvilke konsekvenser det har for deres rettsikkerhet og det kommende stortingsvalget.
Så fort vi ble oppmerksomme på budsjettforliket, startet vi et digitalt opprop og har hittil samlet inn over 300 underskrifter. Men engasjementet rundt oppropet utspilte seg også i kommentarfeltene våre på sosiale medier, hvor fremmedfiendtlig retorikk florerte.
Som forvalter av mange av velferdsstatens viktigste ordninger er NAV pliktig til å gi veiledning og informasjon til borgerne om hvilke rettigheter og plikter de har, og hvordan de kan oppnå disse. Dessverre er vår erfaring at denne veiledningsplikten daglig brytes overfor personer med minoritetsspråklig bakgrunn. I dag blir mange eldre og minoritetsspråklige med svake språk- og digitale ferdigheter prisgitt den hjelpen de kan få fra familie eller naboer til å kommunisere med, og få ytelser fra NAV. For personer som allerede er i usunne avhengighetsforhold bidrar dette til å styrke avhengighetsforholdet og gjøre dem enda mer utsatt for vold og utnytting.
«Innvandrersmitten bekymrer» slo en av Norges største aviser opp på forsiden forrige uke. Tittelen ble etter kort tid og mye oppmerksomhet endret, men ballen hadde allerede begynt å rulle. Dagen etter våknet vi til politiske anklagelser om at innvandrere i mindre grad bryr seg om pandemien. Slike påstander er ikke bare feilaktige, de er farlige og har alvorlige konsekvenser.
Mange minoritetskvinner har under korona-krisen opplevd å bli stående helt alene. Flere har kommet til MiRA-Senteret og uttrykt fortvilelse knyttet til mangelen på informasjon fra det offentlige og fortalt at de ikke har blitt tatt på alvor når de oppsøker hjelp og har vært bekymret for sin situasjon. MiRA-Senteret mener at det er behov for å rette et skarpere blikk mot minoritetskvinners egne opplevelser med korona-krisen og vil nå gjenfortelle erfaringer som en kvinne i MiRA-Senterets nettverk har gjort seg i perioden.
I historien forteller kvinnen om hvordan hun og familien ble møtt med forutinntatthet og skepsis av lokalt helsevesen da hennes ene voksne barn ble syk med korona.
Etter at koronakrisen traff Norge, har regjeringen kommet med en rekke tiltakspakker. Tiltakspakkene blir delt ut til trengende samfunnsaktører i en rekke bransjer for å dekke ulike behov skapt av koronakrisen. Ett av behovene som regjeringen nå har blitt oppmerksom på, er å sørge for at informasjonen om korona-viruset når fram til hele minoritetsbefolkningen. Dermed har turen kommet til de frivillige organisasjonene på integreringsfeltet.
