Tirsdag, 25. juni inviterte vi til lunsjseminar på Litteraturhuset. På tapetet stod en diskusjon om regjeringens lovendringsforslag knyttet til avvergingsplikten og saker om kjønnslemlestelse. Stort oppmøte og gode diskusjoner gjorde seminaret til et godt faglig påfyll for alle som var til stede.
Gjennom prosjektet «Kompetente og trygge minoritetskvinner – en viktig ressurs i førstehjelpsberedskapen» setter vi minoritetskvinner i førersete for både kunnskapshevingen og videreformidlingen av førstehjelpskompetanse lokalt og nasjonalt. Vi ser at den indre motivasjonen kvinnene har fått gjennom og selv delta på svømming, førstehjelpskurs og bidra inn i informasjonsbrosjyre rettet mot minoritetskvinner gjør dem til viktige ressurspersoner som kan styrke et langsiktig beredskapsarbeid.
En rekke politikere som stiller til valg i Oslo til høsten har denne våren blitt invitert til dialogmøter MiRA-Senteret. Her har de blitt møtt av en gruppe engasjerte kvinner som har delt av sine erfaringer og problemstillinger som de opplever i sin hverdag og sammen har vi drøftet hvilke politiske virkemidler som er best egnet til å løse utfordringene vi står overfor i Oslo framover.
Arbeidsledighet er et økende problem i dagens samfunn. For noen har NAV sin praksisplassordning blitt en viktig inngangsport til arbeidslivet, men for mange andre har dette utviklet seg til å bli en daglig kamp der man opplever å bli gående år etter år uten videre avtale om fast ansettelse. Vi mener det er på høy tid at det blir rettet sterkere fokus på maktrelasjonene i samfunnet som muliggjør denne typen for arbeidslivsdiskriminering.
Tirsdag 21. juni ble Fafo-rapporten: Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge lagt fram. Rapporten var skrevet på oppdrag fra Bufetat, og kunne blant annet dokumentere at hver fjerde nordmann mener at noen raser er mindre intelligente enn andre. Direktør i Bufetat Mari Trommald og en del politikere uttalte i media at de ble overrasket over funnene i rapporten. Det ble ikke vi.
Det synkende antallet barnefødsler i Norge har tilsynelatende gjort regjeringen bekymret for velferdsstatens bæreevne i fremtiden. Politisk leter man etter tiltak for å få kvinner til å føde flere barn, men i søken etter riktige virkemidler blir det tydelig at noen sentrale politiske aktører mener at fødselsoffensiven ikke gjelder alle kvinner.
Sumaya Jirde Ali har fått mye omtale i norsk offentlighet de siste ukene, både av støttespillere men også av de som vil kneble hennes rett til å ytre seg. Hun har som følge av alvorlige trusler, sjikane og hets måtte trekke seg fra en rekke arrangementer og foredrag, blant annet invitasjonen til å holde innlegg på et 8.marsarrangement i Bergen. Hva sier dette om retten til å ytre seg for unge muslimske kvinner som bærer hijab?
Med stort engasjement og egne slagord høyt viftende i vinden gikk stolte minoritetskvinner gjennom Oslos gater for å markere kvinnedagen, kampen for likestilling og alle kvinners rettigheter, torsdag 8. mars.
Mange politikere har gjennom offentlige debatter skapt inntrykk av at endringer i utlendingsloven eller andre lovendringer som er rettet kun mot flyktning- og innvandrermiljøer kun rammer en begrenset gruppe av mennesker. Dessverre påvirker disse endringene svært mange ved å begrense rettighetene til tusenvis av samfunnsborgere. Dette forsterker de strukturelle hindringene for bærekraftig integrering av minoriteter – og særlig av minoritetskvinner.
I fjor feiret hele verden FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 (UNSCR 1325) om «kvinner, fred og sikkerhet». Samme år var vi vitne til den omfattende flukten mot Europas grenser. Hvilke rettigheter har mennesker,
