Etter 11 år har MiRA-Magasinet fortsatt liten økonomisk støtte og er i stadig fare for å nedlegges. Minoritetskvinner har i alle disse årene kjempet for å kunne opprettholde et faglig og kunstnerisk nivå på
Ta del i MiRA-Senterets kampanje JENTER KAN. Vis at du er engasjert og synliggjør dine synspunkter. Delta i debatten og bidra til å skape diskusjon. Vis at jenter kan: Ta ordet, velge selv, bestemme selv, sette
Oslo kommune har besluttet å innføre forbud mot ansiktsslør i skolen. I følge byrådsleder Erling Lae (H) skjer dette etter påtrykk fra lærere som mener det er vanskelig å undervise når de ikke ser ansiktet til eleven. Skolebyråd Torger Ødegaard sier til Aften 21. juni at heldekkende slør ”gjør det umulig å ha en god kommunikasjon mellom elev og lærer og mellom elevene”.
Tale fra PEN-prisen av Elisabeth Eide: Ossietzky-prisen 2005 til Fakhra Salimi Dette er en pris som meget vel kunne ha kommet tidligere. Prisvinneren har gjort seg fortjent over en
Norsk PENs pris for fremragende innsats for ytringsfriheten, Ossietzkyprisen, blir mandag 19. desember tildelt Fakhra Salimi. Årets prisvinner har bodd i Norge siden hun var tjue år – over halve livet. Hun har vært en annerledes røst som har kjempet hardt for ikke å bli identifisert som et umælende offer, og har løftet fram et mangfold av erfaringer fra kvinneverdener som det store majoritets-vi-et overfladisk trodde at vi kjente.
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er som så mange andre sterkt preget av jordskjelvkatastrofen i Sør-Asia. Katastrofen har rammet tusenvis av mennesker, spesielt i Pakistan, India og Afghanistan. Mange av MiRA-Senterets brukere har bakgrunn fra disse landene. Myndigheter og hjelpeorganisasjoner har fremdeles store vanskeligheter med å komme fram til de mest rammede områdene, og med å få en oversikt over forholdene. Hele familier har blitt rammet og flere tusen overlevende er uten husly, mat og nødvendige klær.
MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi, har i dag mottatt Nasjonalforeningens Folkehelsepris for sitt mangeårige arbeid med innvandrer- og flyktningkvinner i Norge.
Av Turid Heiberg
Jeg har fulgt norsk innvandringspolitikk i over 25 år og slutter ikke å forbauses over paradoksene i debatten. I disse årene har media, akademikere, politikere og folk flest debattert, kranglet og foreslått løsninger om hva vi skal tenke og føle. Liker vi innvandringen eller gjør vi det ikke? Et nytt utlendingsregelverk er nå i støpeskjeen, som dessverre heller ikke tydeliggjør innvandringens betydning for norsk historie.
Av Turid Heiberg
Det er ikke uvanlig at Mirasenterets arbeid over 20 år usynliggjøres i media og i andre sammenhenger. Men jeg blir trist når dette skjer også i Klassekampen, som i mange år var opptatt av å følge opp vårt antirasistiske budskap til kvinnebevegelsen og andre. Om avisen nåtidige journalister tok seg bryderiet ville de finne mange artikler om senterets arbeid allerede fra tidlig på 80-tallet. Vi startet opp i 1979 og het dengang Foreign Women’s Group (FWG). På 90-tallet fikk vi midler gjennom NRKs TV-aksjon for kvinner i sør til å etablere oss som en institusjon med navnet MiRA-Senteret.
MiRA Forum for Minoritetskvinner (MiRA-Magasinet) feirer nå sitt 10 års jubileum, og dette markeres med utgivelsen av et spesialnummer. Magasinet er unikt ettersom det er det eneste tidsskriftet i Norge som er utgitt av og for minoritetskvinner.
