Den 24. september lanserte MiRA-Senteret rapporten Sosial ulikhet i krisetider på Sentralen i Oslo. I rapporten presenteres funnene fra en omfattende undersøkelse Senteret har gjennomført som viser hvordan minoritetskvinner i Norge rammes av koronakrisen. Funnene er både urovekkende og alvorlige.
Da samfunnet stengte ned den 12. mars dette året, fortsatte telefonene på MiRA-Senteret å ringe. I tidsrommet 12. mars til og med 30. juni fikk vi inn nærmere 300 krisehjelp- og rådgivningshenvendelser. Dette la grunnlaget for rapporten vi nå har publisert, «Sosial ulikhet i krisetider», der vi presenterer minoritetskvinners erfaringer under koronapandemien, samt viktige funn fra både kvalitative og kvantitative nettverksundersøkelser. Slik MiRA-Senteret lenge har jobbet med å skape en forståelse for, har erfaringene og undersøkelsene vi har gjort oss det siste halvåret igjen synliggjort hvor sårbare minoritetskvinner er. Vi har sett hvordan sosiale ulikheter under koronakrisen ble forsterket og at de mest sårbare gruppene i samfunnet ble rammet uproporsjonert.
Program ute nå! Rapportlansering: Sosial ulikhet i krisetider!
Hvilken effekt har korona-krisen hatt på minoritetsbefolkningen så langt?Har sosial ulikhet og maktstrukturer i samfunnet hatt innvirkning på hvem som rammes hardest i en krisesituasjon? Hvordan kan vi bruke erfaringene som vi har gjort oss gjennom korona-krisen til å styrke det fremtidige arbeidet innenfor forebyggende helsearbeid, arbeidslivs-inkludering og reduksjon av sosial ulikhet?
MiRA-Senteret lanserer den 24. september utredningen «Sosial ulikhet i krisetider!»
MiRA-Senteret har fulgt innvandringsdebatten tett i mange år og vi ser at reglene for familieinnvandring stadig innskrenkes av politikere og at det særlig er kvinner og minoriteter som rammes negativt av den politiske maktkampen. Men hva skjer når Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) går lenger enn politikken og lovene? Hva skjer når utlendingsmyndighetene tillegger seg selv et mandat til å kvalitetsvurdere kjærlighet? Jo, da er det mange som ikke klarer å overbevise utlendingsmyndighetene om at deres kjærlighet overgår ønsket om lovlig opphold i Norge. Og når kjærlighetserklæringen ikke strekker til, da utvises man gjerne også fra både Norge og store deler av Europa.
MiRA-Senteret har i en årrekke jobbet med forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. I korona-perioden har vi sett at manges psykiske helse har blitt forverret og for MiRA-Senteret har det vært svært viktig å kunne tilby workshops og helseforebyggende tilbud blant annet gjennom være en samtalepartner over telefon og gjennom aktiviteter for dem som har hatt tunge dager, følt på ensomhet og redsel.
Mange minoritetskvinner har under korona-krisen opplevd å bli stående helt alene. Flere har kommet til MiRA-Senteret og uttrykt fortvilelse knyttet til mangelen på informasjon fra det offentlige og fortalt at de ikke har blitt tatt på alvor når de oppsøker hjelp og har vært bekymret for sin situasjon. MiRA-Senteret mener at det er behov for å rette et skarpere blikk mot minoritetskvinners egne opplevelser med korona-krisen og vil nå gjenfortelle erfaringer som en kvinne i MiRA-Senterets nettverk har gjort seg i perioden.
I historien forteller kvinnen om hvordan hun og familien ble møtt med forutinntatthet og skepsis av lokalt helsevesen da hennes ene voksne barn ble syk med korona.
H.M Dronning Sonja har i mange år vært engasjert i minoritetskvinners situasjon i Norge og har siden 2016 vært beskytter av MiRA-Senteret. Forrige uke fikk vi et videobesøk av Dronningen på MiRA-Senteret. H.M. Dronningen hadde en video-konferanse med MiRA-Senterets leder Fakhra Salimi og fikk en grundig orientering om minoritetskvinner situasjon under pandemien. MiRA-Senteret er takknemlig og stolt over den støtten Dronningen har gitt til kvinner med minoritetsbakgrunn under en krevende tid.
I en rekke land rapporteres det om at andelen korona-smittede er ekstra høy blant innvandrere sammenliknet med resten av befolkningen. Dette gjelder også i Norge. I uka før påske var 37 % av dem med påvist smitte, utenlandskfødte. Den høye andelen smittede i innvandrerbefolkningen kan lede til antagelser om at innvandrerbefolkningen er dårligere til å følge myndighetenes smittevernråd. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Det er trolig mange og sammensatte grunner til at smitten sprer seg raskere i innvandrerbefolkningen enn ellers i samfunnet.
Siden 12.mars har vi levd med de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid, og rett før påske fikk vi bekreftet fra regjeringen at smittetallene i Norge nå går ned. Med det fikk vi også gladnyheten om at Norge gradvis kan begynne å åpne igjen. Barnehagene er først ute og deretter skolene fra 1.-4.trinn, til stor glede for mange, men også til stor bekymring for noen.
Etter at koronakrisen traff Norge, har regjeringen kommet med en rekke tiltakspakker. Tiltakspakkene blir delt ut til trengende samfunnsaktører i en rekke bransjer for å dekke ulike behov skapt av koronakrisen. Ett av behovene som regjeringen nå har blitt oppmerksom på, er å sørge for at informasjonen om korona-viruset når fram til hele minoritetsbefolkningen. Dermed har turen kommet til de frivillige organisasjonene på integreringsfeltet.
