Artikler i MiRA-Magasinet

The following is an excerpt.

Av Fakhra Salimi, leder MiRA-Senteret og redaktør MiRA-Magasinet

La meg snakke

En av de viktigste sakene som opptar oss på MiRA-Senteret er innvandrer- og flyktningkvinners juridiske situasjon. Nye forslag til utlendingsloven er sendt ut til høring. Det er mer enn 16 år siden den nåværende utlendingsloven trådte i kraft med mye strengere innvandringskontroll. Siden den gang har det skjedd store endringer i Norge og verdenssamfunnet både når det gjelder globalisering og fri flyt av kapital og arbeidskraft mellom EU-landene.

The following is an excerpt.

Av Fakhra Salimi, leder MiRA-Senteret og redaktør MiRA-Magasinet

MiRA-Magasinet er 10 år og feirer med dette jubileumsnummeret

I løpet av disse årene har magasinet satt søkelyset på en rekke viktige kvinnepolitiske spørsmål som har betydning for livene til minoritetskvinner i Norge og internasjonalt. Magasinet har portrettert en lang rekke kvinner i forskjellig alder og med ulik bakgrunn som med sine sterke stemmer har satt premissene for sin egen kamp. I dette jubileumsnummeret får vi et gjensyn med noen av dem, og på sidene som følger kan dere lese sterke og varierte innlegg i debattene om likestillingskamp og hvilke tema som opptar minoritetskvinner i forhold til denne kampen.

 

The following is an excerpt.

Av valgfagsgruppen "Jenter kan" ved Sandaker videregående skole

Vi er en gruppe jenter med forskjellig etnisk og religiøs bakgrunn ved Sandaker VGS som har likestillingsfaget «Jenter kan» som valgfag. Med interesse for jenters situasjon i Norge og i utlandet, har vi den siste tiden besøkt ulike kvinneorganisasjoner og sett hvordan de jobber med kvinnespørsmål både nasjonalt og internasjonalt. Noen av temaene vi hittil har berørt i faget er f.eks. forskjellige former for vold mot jenter, kropp og seksualitet og fremstillingen av jenter i mediene.

The following is an excerpt.

Av Marie N. Seland

MiRA-Senteret arrangerte 28. august et valgmøte for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Kjente politikere, blant andre SVs Inga Marte Thorkildsen, FrPs Per Sandberg og Venstres Rita Sletner, måtte svare på spørsmål fra flere unge jenter som på ulike måter var blitt rammet av en restriktiv familiegjenforeningspolitikk, et diskriminerende arbeidsmarked og en stigmatiserende mediedebatt.

 

The following is an excerpt.

Av Fakhra Salimi

«Scholars who write about an ethnic group to which they do not belong rarely discuss in the introductions to their work the ethical issues of their race privilege, or what motivates them, or why they feel their perspective is important […] In crucial ways, writing about cultures or experiences of ethnic groups different from one’s own becomes most political when the issue is who will be regarded as the ‘authoritative’ voice.» bell hooks

 

The following is an excerpt.

Av Sadia Syed, Socialrådgiver i København

Etniske minoritetskvinders ligestilling i Danmark er defineret fra politisk side og desværre begrænset til nogle få områder. Disse områder dækker generelt set ikke flertallet af etniske minoritetskvinders ønsker. Emner som tørklæder, kvindelig omskæring og «tvangsægteskaber», har været og er stadig i focus. Et emne som «tvangsægteskab» sælger også stort både i medierne, men har også en stor betydning i forhold til den politik, der bliver ført over for gruppen af etniske minoritetsborgere.

The following is an excerpt.

Av Line Nyhagen Predelli, forsker, Norsk institutt for by- og regionforskning

I den norske integreringsdebatten, og særlig i saker som angår og engasjerer kvinner, har politikere og myndigheter valgt å lytte både til unge kvinner som selv har opplevd undertrykking og overgrep, og til forskere og andre som har opparbeidet seg kunnskap og kompetanse om f.eks. æresdrap og tvangsekteskap. I den forbindelse kan det reises et spørsmål om betydningen av personlige erfaringer i kunnskapsoppbygging og formidling.

The following is an excerpt.

Av Everlyn Nicodemus (oversatt av Anne Brude)

Blikk kan undertrykke. Det kan utslette. Det kan være et overgrep og en voldtekt. Vi vet det alle sammen, ikke minst vi kvinner. Ikke minst vi kvinner fra de land som har vært, og i mange tilfeller fortsatt er, undertrykket. Det engelske språket har et ord som blant annet betyr nettopp et blikk som undertrykker – the gaze.

The following is an excerpt.

Av Stine Rebekka Aksnes

Tidligere var jeg riktig så engasjert. Jeg var med i jentefronten. Sang sanger mot patriarkatet, aksjonerte mot objektivisering av kvinnekroppen, arrangerte bøllekurs og gikk i 8. mars-tog.
Det var den gang.

The following is an excerpt.

Av Line Nyhagen Predelli, forsker, Norsk institutt for by- og regionforskning

Likestilling, ytringsfrihet og respekt for egen kropp er høyt aktede verdier i Koranen. Det er ikke Koranen som undertrykker, men tolkere som misbruker Koranen», uttalte en ung muslimsk kvinne i Dagsavisen den 2. desember 2001. «Islam trenger en muslimsk kvinnelig revolusjon», uttalte en annen ung kvinne med bakgrunn i et muslimsk miljø i Dagbladet den 27. januar 2002.