Artikler i MiRA-Magasinet

The following is an excerpt.

Av Marie Seland

Vi må både gi og ta
Muslimske kvinner er forskjellige, akkurat som alle andre. Nordmenns snevre forestillinger om hva det vil si å være muslimsk kvinne lever imidlertid i beste velgående. Zahra Ali Osman kan ved første øyekast virke som en av dem, først og fremst fordi hun bærer det tradisjonelle sjalet. Selv føler Zahra seg verken undertrykt eller annerledes.

The following is an excerpt.

Av Meltem Safak

Denne artikkelen er den første i en serie om unge kvinner som velger utradisjonelle yrker. Vi har den siste tiden sett at minoritetsungdom, særlig jenter, satser på høyere utdannelse. Uansett om de velger lang eller kort utdannelse, har jentene det til felles at de bidrar til en ny positiv utvikling der også unge minoriteter framstår som en ny ressurssterk generasjon som tar egne valg. Vi spør: Hva ønsker egentlig minoritetsungdom å gjøre? Hva slags utdannelse og jobb satser de på? Hvilken påvirkning har foreldre og venner på dette valget? I dette nummeret av MiRA-magasinet har vi møtt:- Jeg føler meg ikke annerledes, iallefall ikke på en negativ måte. De tingene som skiller meg fra norske kvinner, at jeg er svart, ikke bruker bukser eller at jeg bærer sjal, er positive for meg. Jeg føler meg kanskje annerledes på en positiv måte.

The following is an excerpt.

Av Meltem Safak

Jeg vet ikke når jeg våknet, men fra den dagen innså jeg at det likestilte Norge jeg trodde jeg var en del av ikke var så likestilt som jeg trodde.

The following is an excerpt.

Av Fakhra Salimi

Humera Khan fra den britiske, muslimske kvinneorganisasjonen An-nisa Society var i Oslo for å holde foredrag på MiRA-Senterets seminar 8. mars om muslimske kvinners situasjon. Her snakker hun med MiRA-magasinet om muslimske kvinners identitet, familieforhold og sosiale levekår i Storbritannia. 

The following is an excerpt.

Av Everlyn Nicodemus

"Nødvendighet må være oppfinnelsens mor", skrev den engelske psykiateren Anthony Storr, "men misnøye er dens far. Hvis vi var fullstendig fornøyd med verden slik den er ville vi ikke blitt motivert til å gjøre vitenskapelige oppdagelser, finne opp fantasifulle verdener, skrive romaner, male kunst eller komponere musikk. Salig tilfredshet leder ikke til fantasifull oppfinnerrikdom. Derfor kan man forvente at de mest oppfinnsomme og kreative innen menneskeslekten også vil vise seg å være de som er mest uenige med verden og seg selv".

The following is an excerpt.

Av Meltem Safak

Hva er det unge jenter med minoritetsbakgrunn tenker og gjør, og hvilke mål har de satt seg i livet? MiRA-magasinet fikk delta på en diskusjonsgruppe med noen jenter fra MiRA-Senterets nettverk for unge jenter med minoritetsbakgrunn.

The following is an excerpt.

Av Aina Sauvik

En spasertur i området Torggata-Storgata ville tidligere anspore til akutt fys på naan eller tahine, og bugnende hauger av friske grønnsaker på utsiden og alskens hermetiserte godsaker i hyllene innenfor kunne få tennene til å løpe i vann på selv den mest bondske av oss. I dag vil en spasertur bortover den samme gate høyst sannsynlig inspirere en annen tanke enn «jeg er sulten» – nemlig: «jeg må klippe meg».

The following is an excerpt.

Intervju med Susan Rakhsh av Anne Brude

Susan Rakhsh gir umiddelbart inntrykk av en dypere forståelse for situasjonen til de innvandrer- og flyktningkvinner og -jenter som er i kontakt med MiRA-Senteret.

The following is an excerpt.

Intervju med Fakhra Salimi av Aina Mumbi Sauvik
MiRA-Magasinet 2/98

MiRA tylles i taft og hylles som seg hør og bør en som fyller ti. I den anledning skal vi snakke litt om senteret, og går tilbake i tid, slik vi gjerne gjør når vi skal feire noe, til 60- og 70-tallet. Selv var jeg ikke engang påtenkt på den tiden, men Norge var i frodig vekst, i hvis kjølvann det oppsto et behov for arbeidskraft som delvis ble dekket ved import fra utlandet, hovedsaklig fra land i den tredje verden. (Man produserte også flere barn, som et langstidstiltak. Derav meg.) I tillegg til det økonomiske aspektet, fikk influksen av arbeidere fra utlandet konsekvenser for den sosiale og kulturelle utviklingen i det lille landet Norge.

The following is an excerpt.

Av Attia M. Mehmood

Den senere tiden har MiRA-Senteret fått flere henvendelser fra kvinner som føler seg diskriminert på arbeidsmarkedet fordi de bærer slør. I denne artikkelen av Attia Mirza Mehmood fra MiRA-Magasinet nr 2/98 setter vi søkelyset på denne problemstillingen.