Av utenlandsk opprinnelse. Nye nordmenn i avisspaltene
Av utenlandsk opprinnelse. Nye nordmenn i avisspaltene
Merete Lindstad og Øivind Fjeldstad, IJ-forlaget 2005
– Innvandrer? Spiller du ikke fotball er du nok kriminell
Av utenlandsk opprinnelse. Nye nordmenn i avisspaltene er en ny bok som analyserer norske avisers fremstilling av minoriteter. Merete Lindstad og Øivind Fjeldstad følger med dette opp sin (og Norges) første undersøkelse av pressens innvandrerbilde, som de presenterte i boka Pressen og de fremmede, som kom ut i 1999 (tidligere anmeldt i MiRA-Magasinet).
Fotball og kriminalitet
Lindstad og Fjeldstad har analysert materiale fra riksavisene Aftenposten (morgen), Dagbladet, Dagsavisen og VG, og regionavisene Adresseavisa, Aftenposten Aften, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. De gjennomgikk alt stoff i fem uker våren 2003. Den vanligste innvandreren i pressen er nå faktisk en fotballspiller (i eliteseriesesongen), etter at de norske fotballagene har økt importen av spillere. Foruten den fotballspillende innvandreren er den kriminelle innvandreren mest representert i pressen. 60 % av fotballspillerne med innvandrerbakgrunn er fra andre nordiske land, mens over 90 % av de kriminelle innvandrerne har bakgrunn fra ikke-vestlige land i Afrika, Asia eller Øst-Europa. Forfatterne påpeker at mange av de sistnevnte «strengt tatt ikke er innvandrere». I kriminalsaker defineres gjerningsmennene ofte som «av utenlandsk opprinnelse», og denne betegnelsen inkluderer både asylsøkere, fastboende innvandrere og utenlandske kriminelle som kommer til Norge for å begå kriminelle handlinger. Alle gjerningsmenn som ikke er etnisk norske blir dermed en del av pressens beskrivelse av innvandrerkriminalitet, og pressens innvandrerbilde. Den typiske innvandreren i pressen er en mann, kvinner er lite synlige.
Statistisk Sentralbyrås undersøkelse av nordmenns holdning til innvandrere og flyktninger fra slutten av 2004 viser at fire av ti nordmenn mener at «innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». Lindstads og Fjeldstads analyser viser en markant økning i antallet artikler om innvandrere og kriminalitet sammenlignet med undersøkelsen de gjorde i 1996, i forkant av den forrige boka. Forfatterne mener derfor at pressen er med på å forsterke befolkningens oppfatning om at mange innvandrere er kriminelle, og en fare for samfunnet. Slik bygges bildet av en homogen innvandrerbefolkning. Dette er med på å skape avstand mellom majoritetsbefolkningen og «de andre». Forfatterne diskuterer også begrepet innvandrer, og konstaterer at det både i pressen og befolkningen er vanlig å omtale personer med foreldre fra den ikke-vestlige verden og med navn og utsende som skiller dem fra majoritetsbefolkningen som innvandrere. Forfatterne mener denne generaliseringen bidrar til å opprettholde et skille mellom majoritetsbefolkningen og minoriteter med ikke-vestlig bakgrunn.
Inkludering eller ekskludering?
I tillegg til den fotballspillende og den kriminelle innvandreren har forfatterne funnet flere andre trekk i sin analyse av avisenes innvandrerbilde. Lindstad og Fjeldstad påpeker at det pågår en «gradvis normalisering», dvs at flere innvandrere enn tidligere synes i pressen som vanlige borgere, som andre nordmenn. Samtidig er asylsøkere en gruppe som på 1990-tallet ofte ble beskrevet som ofre for overgrep, men som nå oftest er beskrevet som kriminelle. Muslimer i Norge blir oftest synliggjort i konfliktsituasjoner. Forfatterne har funnet at pressen skriver lite om diskriminering. Når det skrives om diskriminering blir det ofte fremstilt som et problem som er skapt av personer med ekstreme syn og holdninger. Analysene har også vist at når innvandrere beskrives i positive situasjoner er de som regel omtalt som norske. Når de beskrives negativt er det fokus på deres utenlandske bakgrunn.
I boka Av utenlandsk opprinnelse. Nye nordmenn i avisspaltene (av Merete Lindstad og Øivind Fjeldstad, IJ-forlaget 2005) går forfatterne også dypere inn i noen temaer. De setter fokus på noen nye stemmer, journalister med minoritetsbakgrunn, og de drøfter pressens kildebruk i innvandrerspørsmål. Lindstad og Fjeldstad kommenterer også terrorfrykten og hvordan bildet av muslimer i Norge har endret seg etter 11. september. Boka er svært interessant for de som vil vite ikke bare hvordan pressen beskriver etniske minoriteter i Norge, men som også vil forsøke å forstå hvorfor, og hvordan det påvirker samfunnet vårt. Vil «normaliseringen» fortsette, slik at innvandrere i større grad blir synlige i pressen som det forfatterne kaller vanlige borgere? Eller vil elendighetsbeskrivelsene ta fullstendig over?
Anmeldt av Anne Brude, MiRA-Magasinet 2/2005