Plausible Prejudice
Plausible Prejudice
Marianne Gullestad, Universitetsforlaget 2006
«Plausible Prejudice», eller på godt norsk «rimelig eller troverdig fordom», er en bok som kan sies å være én av mulige fortsettelser til Edward Saids «Orientalisme.» «Plausible Prejudice» er en bok du bør ta deg tid til å lese da den faktisk klargjør forhold du kanskje ikke har greid å sette ord på tidligere.
Med «Plausible Prejudice» viser antropologen Marianne Gullestad hvordan forestillinger med opphav i tilsynelatende uskyldige kulturelle ideer anvendes i hverdagen slik at resultatet blir til hverdagsrasisme og diskriminering. Ved å ta utgangspunkt i hendelser som har vært i den offentlige debatt, beskriver hun hvordan rasistiske maktstrukturer opprettholdes av ubevisst, dagligdags paternalisme og diskriminering. Ifølge Gullestad, vil ikke hverdagsrasismen og den dagelige diskrimineringen utkrystallisere en bestemt fiende. Videre er slik undertrykkelse sjelden tuftet på hat. Disse to faktorene tillater usynliggjøring av rasistisk fundert undertrykkelse. Rasemessig diskriminering og undertrykkelse blir naturliggjort ved at de innlemmes i en hverdagslig konvensjon av usynliggjøring. En person som utsettes for rasisme og som sier fra om rasistiske utspill, vil lett kunne avfeies ved å bli fortalt at vedkommende for eksempel er «nærtagende» eller har misforstått. Rasisme som problemstilling avfeies, og som Gullestad selv skriver, blir slike personer ofte avvist gjennom utsagn som begynner med følgende frase: «problemet er ikke rasisme, men…» Hun viser med andre ord til den fargeblindheten (usynliggjøring av etniske markører som gjennomgående anvendes i negativ forstand) enkelte, både privatpersoner og forskere spesielt, lett henfaller til.
Avsløringen av «norsk» rasisme og diskriminering, er basert på kunnskaper om hvordan menneskelig fellesskap bygges gjennom manipulasjon av blant annet historiske hendelser og følelser. Når et fellesskap har blitt dannet, må dette fellesskapet vedlikeholdes. Gullestad beskriver hvordan strukturerende faktorer av slik historisk og følelsesmessig art, kombineres med dagsaktuelle begivenheter slik at det forestilte fellesskapet om «norskinger» vedlikeholdes. Allerede eksisterende forestillinger om «Norge» og «nordmenn» anvendes altså i retorikken om «de andre», slik at ideene om «det typisk norske» og «nordmenn» vedlikeholdes. Forestillingen om «de andre» er på samme vis en kombinasjon av tidligere etablerte ideer om «de andre» og dagsaktuelle hendelser vedrørende dem. Gjennom et slikt nettverk av forestillinger, muliggjøres eksistensen av «rimelige eller troverdige fordommer».
Det gjennomgående i retorikken om «vi og de andre» er at «de andres» praksis sammenliknes med «våre» ideer. «De andres» praksis blir med andre ord likestilt med «de andres» idealer. Disse idealene, som i utgangspunktet er basert på negative hendelser enkelte individer står for, er selvsagt ikke idylliske og «rene». «De andres» idealer tilsier som regel en forherligelse av for eksempel vold, drap, kvinneundertrykkelse og andre ulumskheter. Retorikken som anvendes i slike debatter, aktiviserer en rekke negative forestillinger om «de andre», mens positive forestillinger benyttes i forbindelse med «oss». De negative aspektene ved «oss» underkommuniseres eller forties. Det er denne merkverdige skjevheten i debatten om «vi og de andre» Gullestad eksplisitt viser til i sin bok. Hun viser hvordan folk flest, på lik linje med personer involvert i arbeid mot rasisme og diskriminering, politikere i alle fløyer og flere forskere, er med på å naturliggjøre et skjevt bilde av «de andre» som «fienden» basert på rasistiske ideer. Dette til tross for at disse aktørene kanskje i utgangspunket var velmenende og ikke innstilt på å anvende rasistiske ideer og undertoner.
Boken gir en bred innføring i debatten om «innvandrere og innvandring» gjennom en analyse av norskinger og norskingenes retorikk i slik sammenheng. Gullestad går ikke i dybden på alle de eksemplene hun anvender til sitt formål, men det skal sies at hun gir en omfattende innføring i hvordan «alle parter» er med på å verne om «nasjonen og nasjonal identitet» i den globaliserte verden Norge er en del av. Minoritetene i Norge kan sies å utfordre norske stereotypier gjennom sin tilstedeværelse i dette landet. Minoritetene utfordrer norskinger angående menneskesyn, toleranse, åpenhet, nestekjærlighet, likhet, likeverd, trygghet og andre ideer som er basert på idealer om «den gode nordmann» og «det gode Norge». Som Gullestad selv skriver: «… det ser ut til å handle om en oppfattet trussel mot en bestemt nasjonal fortelling og selvbildet som et moralsk samfunn».
Et av Gullestads formål med boken er trolig å vise sitt fagfelt og sine antropologkolleger hvordan både faget og fagmiljøet er med på å vedlikeholde og videreutvikle det forestilte fellesskapet på bekostningen av «de andre». Forestillingene som eksisterer om «de andre» innebærer ikke bare en tilskrevet identitet «de andre» må forholde seg til, men kan også tilsi reduserte økonomiske, sosiale og kulturelle muligheter for mennesker som rammes av rasistisk funderte fordommer. Gullestad mener hverdagsrasismen og diskrimineringen må tas på alvor blant annet grunnet disse negative effektene. Antropologer, som hun selv, kan sies å ha et spesielt ansvar i den henseende da disse beskjeftiger seg med studie av mennesker i samspill og «kultur» og kan dermed ikke tillate seg i å være fargeblinde.
Boken tilbyr en synliggjøring av det hverdagslige, det uskyldige, det tilsynelatende ufarlige. De daglige konvensjonene om undertrykkelse og herskeklassens til tider arrogante holdninger overfor de herskede, serveres i en bok som er «god å tenke med». Flere av forholdene Gullestad omtaler er sikkert noe du som leser også har gjort deg opp en mening om. Det fine med boken er at du får bekreftet at du ikke er alene om å ha disse tankene. I tillegg berettes det om flere forhold som kan anvendes som saksopplysninger, forhold du som leser kanskje ikke visste om fra tidligere.
«Plausible Prejudice» er anbefalt lektyre for alle som er interessert i antirasistisk virksomhet og som trenger et redskap i sitt daglige arbeid med å bekjempe rasisme og andre typer fordommer. Boken anbefales også alle andre som er opptatt av å utvide sin horisont.
Anmeldt av S. Rahima Parvin, MiRA-Magasinet 1/2006