Izzat
Izzat
Regissør: Ulrik Imtiaz Rolfsen
Norge, 2005
Izzat – uetnisk gangster
Uforherliget gangsterfilm fra Oslos pakistanske gjengmiljø. MiRA-jentenes dom: Veldig bra! Litt senere på høsten var det premiere på en annen, norskprodusert film med innvandrertema, nemlig Izzat. Og MiRA-jentene fant igjen veien til kinosalen. Vi hadde store forventinger. Filmen har fått terningkast fire, fem og til og med seks i aviser og blader. Også denne filmen har et team bak seg av personer med pakistansk bakgrunn, og regissør er Ulrik Imtiaz Rolfsen.
Filmen starter på 70-tallet i Gamlebyen, der hovedpersonen Wasim vokser opp sammen med sin pakistanske familie. Far arbeider både dag- og nattskift, og mor gjør så godt hun kan for barna hjemme. Wasim driver dank sammen med to kompiser. De er ikke helt fornøyde med tilværelsen, og finner seg ikke til rette i den norske skolen. Forbildene de har å se opp til er enten pakistanske trikkeførere eller den lokale ungdomsgjengen «Eastside Crew», ledet av Saddique. Han er en fyr uten skrupler overfor sine fiender, men han er flink til å innsmigre seg hos pakistanske smågutter som er på leting etter spenning, tilhørighet og raske penger. Gjengen driver med tjuveri og småkriminalitet, og de tre kompisene blir raskt Saddiques løpegutter.
Siden hopper filmen framover i tid, til 80- og 90- tallet. De tre vennene begynner å bli voksne, og er blitt del av gjengens harde kjerne. «Eastside Crew» har vokst og lever av å selge og smugle dop. De har blitt hardbarka kriminelle, og forholdet til de andre gjengene har hardnet til. Samtidig trekker Wasims kompiser seg ut av gjengen en etter en, og Wasim på sin side får stadig større problemer å hanskes med i forhold til Saddique og andre av Oslos gjengledere. Filmen er voldsom, intens og veldig god. Det var vi enige i, alle jentene som så den. Den er realistisk, og flere av jentene kunne kjenne seg igjen i miljøskildringene. «Det der er gutta våre», sa én. «Jeg har vokst opp med flere slike gutter.» Ingen overdrivelser i filmen altså, og det er tankevekkende.
Izzat er ikke noen «innvandrerfilm» (hva nå det måtte være for noe) og handler ikke nødvendigvis om noe typisk pakistansk. Det er en gangsterfilm, som tar opp de indre personlige konfliktene og moralske dilemmaene som gjengmedlemmer står overfor. Da vi satt oss ned for å diskutere filmen etterpå, mente MiRA-jentene at den presenterte gjengkulturen på en realistisk måte. Filmen går på innsiden av et miljø som noen av oss kun kjenner fra avisoverskrifter, andre kjenner det fra utsiden, og atter andre har faktisk vært en del av det.
Izzat betyr ære på urdu. Men det kan også bety verdighet, poengterte en av jentene. I filmen er det snakk om ære på mange forskjellige måter; familiens ære, vennenes ære og æren til den gjengen man er med i. Og det er ikke nødvendigvis snakk om noen spesiell form for pakistansk ære heller, mente jentene. Ære og indre justis er en viktig del av alle kriminelle gjenger, norske eller utenlandske. MiRA-jentene kom fram til at hovedbudskapet i filmen til sist dreier seg om den verdigheten man har overfor seg selv og sin egen samvittighet, og det er den som avgjør hvilke valg som er de beste. Valgene man tar gjennom livet har jo en pris, og som gjengmedlem kan man risikere sitt eget og andres liv også dersom man prøver å bryte ut. Jentene syntes det var spennende å se en film fra innsiden av dette miljøet, og det er heldigvis ikke en actionfilm som er laget for å fore publikum med forherliget vold.
Til slutt må det også legges til at lydsporet til filmen er skikkelig bra! Musikken, kameraføring, lys osv. gir filmen egenart. Du bør ikke gå glipp av Izzat, og vi er flere som har sett den mer enn én gang.
Anmeldt av Unni Mathisen, MiRA-Magasinet 2/2005