Image

Feminism Feminism is for Everybody: Passionate Politics, South End Press 2000
Where We Stand: Class Matters, Routledge 2000 
bell hooks

– Hvor står vi i dag? Kampen for et rettferdig samfunn

«Imagine living in a world where there is no domination, where females and males are not alike or even always equal, but where a vision of mutuality is the ethos shaping out interaction. Imagine living in a world where we can all be who we are, a world of peace and possibility. Feminist revolution alone will not create such a world; we need to end racism, class elitism, imperialism.»
bell hooks, Feminism is for Everybody

bell hooks er en av vår tids mest produktive fagbokforfattere. Hun skriver ikke bare mye, men hun forfatter bøker som er svært viktige, og som er kritiske til det såkalte velferdssamfunnet. bell hooks skriver om kulturelle skiftninger, rasisme, kjønn og seksualitet samt andre samfunnsrelaterte temaer. De fleste av hennes bøker vekker bred debatt, og blir mye omtalt i mediene.

I fjor utkom to bøker av bell hooks, Feminism is for Everybody: Passionate Politics, som er en slags håndbok, en «feminisme for begynnere», og Where We Stand: Class Matters. Where We Stand drøfter hvor viktig klassekampen fortsatt er i dagens samfunn, hvor alle i utgangspunktet skal ha like muligheter, men hvor klasseskillene fortsatt styrer menneskenes utviklingsmuligheter. Feminism is for Everybody tar opp historikken rundt kvinnebevegelsens oppstart og dens kampsaker og feministiske ideologi. Boka omhandler også den teoretiske og praktiske betydningen av feminisme.

Boka Feminism is for Everybody er en innføring i feminisme, og en svært viktig bok for alle som ønsker å forstå de ideologiske sidene av feminisme, og hvordan man aktivt kan bruke feminisme i hverdagen. bell hooks sier i boka at feministisk politikk har som mål å stanse undertrykkelsen slik at vi kan befris til å være den vi er, til å leve liv hvor vi hyller rettferdighet, hvor vi kan leve i fred. Feminisme er for alle, mener forfatteren. Den bør leses for å se det aktuelle i feminismen, og for å forstå at feminisme ikke bare dreier seg om kvinners rett til å ta arbeid utenfor hjemmet eller til lik lønn som menn.

Where We Stand ble ikke særlig omtalt i mediene, selv om den setter søkelyset på en svært viktig samfunnsutvikling. bell hooks mener at tausheten rundt denne boka viser hvor aktuell klassekampen fortsatt er, og hvor sårt dette temaet er å debattere offentlig. I boka drøfter bell hooks dagens virkelighet, hvor vi ser de store forskjellene mellom rike og fattige. Det finnes mange bostedsløse, arbeidsledigheten er stor, fattigdommen øker, vi ser flere tiggere, og gapet mellom de rike og de fattige øker stadig. bell hooks mener at vi allikevel ikke har satt dette i en sammenheng som ville tilsi en bred organisering mot klasseskillene i samfunnet. Denne organiseringen mangler, og i hverdagen mangler kritikken mot den kapitalistiske grådigheten som stadig øker rundt oss.

Forfatteren kommenterer segregeringen som viser seg ved at fattige samles i egen områder, mens de rike holder seg i sine bydeler. Hun kaller det «gated communities», lukkede samfunn. Disse samfunnene er avstengt med billedlige gjerder og murer, og de rike beskytter sin rikdom i egne samfunn. bell hooks påpeker også at en del svarte etter hvert har blitt velstående og flyttet inn i de rike områdene, hvor mange hvite respekterer sine svarte venner og det multikulturelle samfunnet. Allikevel finnes det en redsel hos de rike hvite for de svartes tilstedeværelse, deres fattige venner og slektninger, og muligheten for at eiendommene skal synke i verdi med deres nærvær.

Hun forteller også om hvordan hun selv blir mottatt av de ansatte i dyre forretninger i New York. Selv om hun har pene, trendy klær og går sammen med en hvit venninne, merker hun en annen talemåte og en annen holdning til henne selv i forhold til måten venninnen blir mottatt på. bell hooks spør seg selv hvem som har handlekraft til å shoppe i disse dyre butikkene, hvem er de sterkeste forbrukerne? Det er den rike overklassen og middelklassen, og klasseskillet kommer tydelig til syne. Hun understreker dermed at det ikke bare er et rasespørsmål, men at klasse er av størst betydning.

Ungdom og klasseforskjeller drøftes i et meget interessant kapittel i Where We Stand, under overskriften «The Me-Me Class». bell hooks kaller ungdommen de unge og hensynsløse, og deres liv er sentrert rundt forbruk og materialisme, som er basis for deres handlinger. Hun mener at hele verden er de unges handlesenter. Både TV-serier og ungdomsfilmer viser en annen verden som ikke har klasseskiller fordi det å tilhøre en lavere klasse er skamfullt.

Mediene, og særlig markedsføringen, forteller de unge at det er de materielle tingene som betyr noe i livet. Ironisk nok skaper den kommersielle verdenen et symbolsk, klasseløst samfunn hvor verdiene er de samme for alle uansett rase, kjønn- eller klassebakgrunn. bell hooks mener at markedsføringen og reklameverdenen har skapt en verden hvor virkelighetens forskjeller ikke eksisterer, og hvor ungdom kan leve uten rasisme, kjønn- eller klasseskiller. Hun mener også at dagens unge gjør lite for å endre virkelighetens verden. For å konfrontere rase- og klassespørsmål kreves det en individuell smerte og aggresjon som mangler fordi de unge blir fortalt at det kun er fattige, undertrykte og tapere i samfunnet som føler slik. Det som skjer er i følge bell hooks at når sinnet og smerten ikke brukes konstruktivt, blir det for de unge en farlig utvikling mot selvmord, gjengdannelser, narkotikamisbruk etc. bell hooks mener at den medieskapte fantasiverdenen hvor alt er mulig bare man har penger fører til desillusjonerte, destruktive unge som ikke klarer å håndtere sin egen situasjon.

bell hooks mener de unges vrangbilde av samfunnet kan rettes opp gjennom en utdannelse som kan fortelle barn allerede når de er små og har begynt å bli en del av den kapitalistiske forbruksverdenen at det finnes andre verdier som er viktige. De må få vite at det finnes bevegelser som er opptatt av likhet og rettferdighet, at det finnes miljøorganisasjoner, ungdom som kjemper mot rasisme og for fred. Disse bevegelsene og menneskene er i fåtall, men håpet finnes.

bell hooks sier i boka at kjønns- og rasespørsmål har vært svært viktige for å synliggjøre og forbedre svarte og særlig svarte kvinners levekår, men at klassekampen nå må skjerpes for å stanse fattigdomsspiralen som de svarte lever i. Hun mener at svarte menn og kvinner fra alle raser nå er de fattigste av alle. Å diskutere klasse er ofte pinlig for middelklassen og overklassen, mener bell hooks. Utviklingen av en velferdsstat har gjort at man ser på de fattige som et problem, noe som er til hinder for velferdsstaten. Forfatteren mener at klassespørsmålet er like alvorlig som fattigdomsspørsmålet, og like viktig som kampen for likestilling og mot rasisme. Hun understreker i boka at hun mener det er enda viktigere i dag enn det var for noen tiår siden, og vi må bryte tausheten og begynne å snakke høyt om klassesamfunnet og hvor vi står i dag. Where We Stand krever at en verden med ufattelige rikdommer og ressurser må begynne å drøfte hvordan godene skal deles, hvordan rettferdigheten kan virkeliggjøres i det offentlige og private liv.

Begge bøkene anbefales sterkt, og spesielt er det viktig at vi i Norge drøfter klassespørsmålet. Vi ser at de fattigste, og de som utfyller den nederste klassen i samfunnet, er innvandrerne i dagens Norge, og særlig kvinnene. I stedet for å utvikle snillismen, klage over manglende språkkunnskaper, kriminalitet osv, er det av vesentlig betydning at vi forsøker å forstå de mekanismer i samfunnet som skaper underklasser, og hvordan klasseskillene eksisterer i dagens Norge. Where We Stand er en viktig debattbok som krever et oppgjør med verdens kapitalistiske samfunn. Vi må også ta del i denne debatten.

Anmeldt av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet 1/2001