Justis- og politidepartementet
Sivilavdelingen
PB 8005 Dep
0030 Oslo

Deres referanse
200701305-/BMO

Høringsbrev: Forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven – barn som er vitne til vold.

Departementet ønsker innspill til vedlagt høringsnotat: Utkast til endringer i voldsoffererstatningsloven, blant annet om barn som er vitne til vold.

Nedenunder følger våre kommentarer til høringsnotatet, samt prinsipielle merknader fra MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende, frivillig organisasjon som har mange års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Norge. MiRA-Senteret har i mange år frontet arbeidet med å fremme reell likestilling og integrering av kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet. Våre målsettinger er tuftet etter ønske om et flerkulturelt samfunn basert på likestilling mellom kjønn, etnisitet og religion.

MiRA-Senteret har fokusert på vold- og overgrepsproblematikken mot minoritetskvinner og jenter siden oppstarten av senteret i 1988. Både fysisk og psykisk vold i nære relasjoner har vært et særlig viktig del av dette arbeidet. Arbeidet har foregått på flere plan, hvor rettighetsarbeid, forebyggende arbeid, samt krisehjelp og rådgivning har vært viktige komponenter i denne satsningen.

Allerede tidlig på 90- tallet innså vi behovet for en spesiell innsats for jenter med minoritetsbakgrunn, og i 1996 etablerte senteret et eget nettverk for jenter med minoritetsbakgrunn. Vi har tilbud målgruppen en rekke aktiviteter hvor forebyggende, selvutviklende, samt krisehjelp og rådgivningsarbeid har stått sentralt. Senteret har også gitt ut en rekke rettighetsbrosjyrer, temahefter, samt rapporter hvor overgrepsproblematikken har vært tema. Senteret har i sitt arbeid særlig satt fokus på vold i nære relasjoner derunder fysisk, psykisk, samt seksualisert vold, tvangsekteskaps- og omskjæringsproblematikken.

I 2006 mottokk MiRA-Senteret totalt 162 krisesaker fra jenter i alderen 13-24 år, hvor blant annet tvangsekteskap, seksuelle overgrep, omskjæring og andre former for vold sto sentralt. Når det gjelder øvrige krisesaker viser dette 239. Det må her presiseres at det i de fleste voldssaker er flere personer som er vitne til voldsovergrepet. Oftest er dette en eller flere barn, foreldre eller søsken.

MiRA-Senteret har med interesse gått gjennom vedlagt høringsnotat og vil påpeke betydningen av departementet setter fokus på barn som er vitne til vold og med det nye forslaget ønsker å utelukke uklarheter ved dagens ordning.

Vi ønsker innledningsvis å understreke at økonomisk kompensasjon for barn som er vitne til vold ikke må erstatte tilbud om et allsidig hjelp- og støtte apparat for barna dette gjelder. Tiltakene må tilbys parallelt og utfylle hverandre. Det er derfor viktig for oss å påpeke at endringen må sees på som en tilleggskompensasjon for at barn som har vært vitne til vold skal få mulighet til å leve et bedre liv. Når det gjelder Justisdepartementets forslag om aldersgrense vil MiRA-Senteret påpeke betydningen av å ikke sette et kategorisk aldersgrense ved 18 år, men heller fokusere på at offeret kan søke voldoffererstatning inntil fylte 21 år.

Videre vil vi framheve at MiRA-Senteret er svært opptatt av at det i lovendringen spesifiseres at tvangsekteskap og omskjæring defineres innunder definisjonene av vold i nære relasjoner. Ved å inkorporere dette innenfor lovens rammer, vil en gi de aktuelle miljøer der dette praktiseres et viktig signal om omfanget av vold mot barn, samt at barn som er utsatt for eller vitne til denne type voldsovergrep får rettsmessig voldsoffererstatning.

Vold mot barn kan ha ulike uttrykksformer i ulike kulturer. Dette gjelder for eksempel for omskjæring og tvangsekteskap.

MiRA-Senteret erfaringer tilsier at det i svært mange tilfeller av vold i nære relasjoner er flere en mor som blir direkte rammet av overgrepet. Særlig er det en eller flere barn, som blir utsatt for denne eksponeringen. Volden kan foregå over flere år, og manglende nettverk, usikkerhet rundt oppholdsstatus (tre års regelen) begrensede språkkunnskaper, dårlig økonomi – og informasjon om rettigheter er ofte årsak til at kvinnene forblir i forhold hvor vold uttøves. Dette innebærer at barna i særlig stor grad, og over flere år blir vitne til volden. Derfor mener MiRA-Senteret at dette må synliggjøres i arbeidet som gjøres og foreslår at det parallelt med forslag om volderstatning også utarbeides særskilte tiltak for barn som systematisk, og over flere år har vært vitne til vold i nære relasjoner.

Gjennom krisehjelp og rådgivnings arbeidet MiRA-Senteret tilbyr kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn har vi også kartlagt flere tilfeller av eldre søsken som systematisk og over flere år blir utsatt for fysisk, psykisk vold, samt straffbar tvang herunder tvangsekteskap fra sine foresatte eller nære slektningers. Erfaringer viser at særlig yngre søsken som eksponeres for dette opplever det som svært belastende. Psykisk press og psykisk vold, frykt at denne type vold også vil ramme dem selv, er særlig fremtredene. Vi registrerer således en betydelig reduksjon i deres livskvalitet, særlig innenfor psykisk helsespørsmål. MiRA-Senteret mener det er viktig at særlig politi, barnevern og helsevesenet er oppmerksom på dette. Videre bør det, etter MiRA-Senterets syn fremkomme at psykisk vold sidestilles med fysisk vold og at barn som er vitne til denne type vold får rett til rettmessig voldoffererstatning.

Det presiseres i høringsnotat at voldoffererstatning også vil kunne omfatte tilfeller hvor overgriper er annen nærstående, for eksempel familiemedlemmer som søsken og besteforeldre. I denne sammenheng vil vi påpeke at MiRA-Senteret erfarer at særlig eldre søsken kan være voldsutøvere overfor yngre søsken. Dette er søsken som stadig lever under et kollektiv pressituasjon og som enten utsettes direkte for straffbare handlinger eller er vitne til at andre søsken utsettes for dette. Vi er derfor svært tilfreds over departementet vil utvide bestemmelsen til å også gjelde mishandlingsforhold fra andre nærstående personer.

Vi erfarer at barn lider både psykisk og fysisk når de er vitne til vold.

Forskning og tverrfaglig ekspertutvalg
MiRA-Senteret har ved en rekke anledninger påpekt manglende forskning innenfor feltet minoritetskvinner vold i nære relasjoner. Dette må, etter MiRA-Senterets syn systematiseres og vi anbefaler på det sterkeste at det settes tilstrekkelige økonomiske midler til forskning. Herunder vil det være av særlig interesse å kartlegge situasjonen til barn med minoritetsbakgrunn som er direkte involvert i volssituasjon eller som er vitne til vold i nære relasjoner.

MiRA-Senteret vil også oppfordre departementet å opprette et tverrfaglig ekspertutvalg som skal arbeide med barn som er utsatt for eller vitne til vold. Utvalget bør representere ulike kompetansefelt og innhentes fra ulike miljøer som faggrupper innenfor helsevesenet, frivillige organisasjoner som arbeider med ulike sider ved voldsproblematikken og andre fagpersoner som for eksempel jurister. MiRA-Senteret mener det er svært viktig at representanter fra ulike minoritetsmiljøer med kompetanse på voldsproblematikken er med i utvalget. Dette er særlig viktig for å synliggjøre, og ta i bruk den kompetansen og de ressursene som finnes i minoritetsmiljøene.

Språkbarrierer
Det må være særlig fokus på at manglende språkkunnskaper kan være årsak til at kvinner og barn med minoritetsbakgrunn ikke får tilstrekkelig informasjon om rettigheter og muligheter, inkludert erstatningsordninger knyttet til voldsproblematikken. Derfor mener MiRA-Senteret det er særdeles viktig at språk ikke blir et hinder for at kvinner og barn får en reell mulighet til å ta kontakt med hjelpeapparatet. Herunder bør departementet merke seg at tolk bør være en fast tilbud slik at språklig kommunikasjon mellom voldsofferet og hjelpeapparat/ rettsapparatet sikres. Herunder er det nødvendig å presisere at barn må på ingen måte og ikke under noen omstendigheter fungere som språkkonsulenter for sin forelder eller andre søsken. MiRA-Senteret mener erfaringsmessig at dette er svært belastende for barn og kvinner som har opplevd vold eller vært vitne til den.

Avslutningsvis vil vi påpeke at vold mot kvinner og barn i nære relasjoner er en omfattende og kompleks problemstilling. Derfor er det viktig at det systematisk jobbes med dette, både på nasjonalt og globalt plan. MiRA-Senteret håper våre innspill blir tatt med i deres videre arbeid.