Justis- og politidepartementet
Lovavdelingen
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

Deres referanse
200703007 ES MVO/AME/mk

Høringsuttalelse fra MiRA-senteret om forslag til kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester

MiRA-senteret takker for anledningen til å kommentere Justisdepartementets forslag om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende, frivillig organisasjon som har mange års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Norge. Vi har i mange år frontet arbeidet med å fremme reell likestilling og integrering av kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet. Våre målsettinger er tuftet etter ønske om et flerkulturelt samfunn basert på likestilling mellom kjønn, etnisitet og religion.

MiRA-Senteret har fokusert på vold- og overgrepsproblematikken mot minoritetskvinner og jenter siden oppstarten av senteret i 1988. Både fysisk, psykisk og seksualisert vold har vært et særlig viktig del av dette arbeidet. Arbeidet har foregått på flere plan, hvor rettighetsarbeid, forebyggende arbeid, samt krisehjelp og rådgivning har vært viktige komponenter i denne satsningen.

Innledningsvis ønsker MiRA-Senteret å understreke at vi ikke støtter departementets forslag om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. MiRA-Senteret er ikke sikker på om kriminalisering av sexkjøp vil være en effektiv måte å bekjempe prostitusjon på, ei heller trafficking. Vi er bekymret for at man gjennom kriminalisering vil gi bakmennene større makt, og at det i ytterste konsekvens blir de prostituerte som blir de skadelidende.

MiRA-Senteret kan ikke se at loven vil bedre livssituasjonen til de prostituerte eller hindre at stadig flere kvinner blir rekruttert inn i prostitusjonsmarkedet. MiRA-Senteret ser med beklagelse på at departementet åpner for en lovendring som i stor grad kun vil ha en renoverende effekt rettet mot den synlige gateprostitusjonen som i dag består av en stor andel av svarte prostituerte. MiRA-Senteret er også bekymret over at kriminaliseringen vil bidra til at innendørsprostitusjonen øker, herunder også volds- overgrep og maktmisbruk i de lukkede miljøene. MiRA-Senteret reagerer også på den linjen departementet har lagt seg i kampen mot trafficking. MiRA-Senteret er redd kriminalisering av sexkjøp i Norge kun vil bidra til å skyve problemet med trafficking til andre internasjonale sex marked.

Videre vil vi også påpeke at senteret heller ikke stiller seg bak forslaget om å gi politiet adgang til kontroll av kommunikasjonsanlegg. Forslaget er, slik det fremstår i dag lite metodisk forsvarlig. Slik MiRA-Senteret oppfatter ordlyden vil det være de synlige (de prostituerte) som vil bli gjenstand for overvåkingen og ikke de tilfeldige (sex- kjøperne). MiRA-Senteret vil anbefale departementet å følge Datatilsynets råd i denne sammenheng.

Videre vil MiRA-Senteret påpeke at vi tydelig ser behovet for å iverksette en rekke tiltak i forhold til prostitusjon og menneskehandel. Dette for å hindre at det forekommer kriminalitet og brudd på menneskerettighetene da særlig i forbindelse med tvangsprostitusjon i tilknyting til menneskehandel.

I et kvinnepolitisk øyemed ser vi også et klart behov for å iverksette en rekke tiltak, særlig i forhold til menneskehandel. Disse bør, etter MiRA-Senterets syn, være av forebyggende og juridisk art som for eksempel rettigheter i forbindelse med arbeids- og oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel og for de kvinner som har emigrert til landet for å arbeide i prostitusjonsmarkedet. MiRA-Senterets erfaringer viser at stadig flere kvinner som kommer til Norge grunnet prostitusjon, ønsker å arbeide på det legale arbeidsmarkedet. For å gi disse kvinnene en mulighet til å komme seg ut av prostitusjon bør derfor arbeidstillatelse være en prioritert tiltak.

Tiltak av mer sosialpolitisk karakter bør også prioriteres i arbeidet mot prostitusjon og menneskehandel. Her vil MiRA-Senteret særlig sette søkelys på behovet for en rekke holdningsendrende og bevisstgjørende tiltak som vil virke preventiv særlig i forhold til rekruttering av nye aktører (selgere og kjøpere) til prostitusjonsmarkedet. Kvinne-, barne- og menneskerettighetsarbeid må særlig frontes både nasjonalt og internasjonalt. Spørsmål knyttet til kjønnsrollemønstre, solidaritetsarbeid og fattigdomsspørsmål må ha særlig plass i dette arbeidet. Skolen bør være en prioritert arena hvor overnevnte perspektiver inkorporeres inn i undervisningen.

Menneskehandel er etter MiRA-Senterets syn en type kriminalitet som er svært alvorlig og som særlig truer kvinner og barns sikkerhet og trygghet. Vi ser dessverre at denne typen kriminalitet er økende og at utnyttelsen av kvinner og barn blir grovere.

MiRA-Senteret ønsker i tillegg å dele noen bekymringer i forbindelse med forslagene som foreligger fra departementet side. Særlig vil vi sette fokus på manglende fokus på rettsikkerhet for de tvangsprostituerte. Etter MiRA-Senterets syn vil forslaget, slik det foreligger i dag ikke gi ofrene for menneskehandel, ei heller prostituerte særlig trygghet eller mulighet til å søke hjelp til å komme seg ut av prostitusjonen eller slaveriet. At forslaget i særlig stor grad fokuserer på kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester gir ingen indikasjon om hvordan den skal virke beskyttende eller hindre ytterligere utnytting av særlig sårbare kvinner og barn.

MiRA-Senteret er av den oppfatting at det i mye større grad må innhentes erfaring fra andre land som i dag har forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, som for eksempel Sverige. Jamfør erfaringer herifra kan det se ut til at kriminalisering av sex-kjøp i Sverige ikke har vært en effektiv måte å bekjempe prostitusjon på. Tvert imot kan det se ut til at det har hatt en alvorlig negativ effekt på forebygging av handel med kvinner og barn. Dersom intensjonen med lovforslaget i Norge er et ledd i å bekjempe prostitusjon og menneskehandel, vil det etter MiRA-Senterets syn være svært hensiktmessig legge disse erfaringene til grunn. Videre vil det være svært viktig å innhente erfaring fra svensk politi, helsepersonell, frivillige organisasjoner og sosialarbeidere om deres erfaringer fra feltet, og hvordan rettsikkerheten til de prostituerte er i dag sett i forhold til før loven trådde i kraft.

Det er i Norge i dag et lovforbud mot å fremme prostitusjon i Norge, straffelovens § 202. Det eksisterer også en straffebestemmelse som forbyr menneskehandel generelt, samt forbud mot å kjøpe seksuelle tjenester av personer under 18 år. Norge har også en Nasjonal handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Etter MiRA-Senterets syn er det særdeles viktig å håndheve de allerede eksisterende lovene og handlingsplanen mot menneskehandel. Spesielt vil det være viktig å øke fokuset på den organiserte kriminaliteten, både nasjonalt og internasjonalt, slik at bakmennene og de kriminelle bandene blir hindret i å ytterligere drive kriminelle handlinger.

MiRA-Senteret vil samtidig vise til departementets forslag om forhøyet strafferamme for kjøp av sex av mindreårige. MiRA-Senteret stiller seg positiv til dette forslaget, og vil støtte departementets vurdering om å forhøye strafferamme der handlingen skjer overfor en mindreårig. MiRA-Senteret vil i denne sammenheng særlig sette søkelys på enslige mindreårige asylsøkere. Våre erfaringer viser at manglende oppholdsstatus, dårlig økonomi og svekket tilgang til hjelpeapparat kan bidra til å øke risikoen for å havne i prostitusjon. MiRA-Senteret etterlyser derfor på det sterkeste at det settes større fokus på dette i arbeidet med å hindre at mindreårige blir rekruttert til prostitusjon.

Med vennlig hilsen
MiRA-Senteret Fakhra Salimi
Leder