Barne- og likestillingsdepartementet
Ved Åsa Steinsvik
Postboks 8036 Dep,
0030 Oslo

Referanse: 200702425-/KHT

Høringsuttalelse vedrørende høringen – utredning om ungdoms fritidsmiljø
Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
 

MiRA-Senteret takker Barne- og likestillingsdepartementet for muligheten til å komme med en høringsuttalelse i forbindelse med utredningen om ungdoms fritidsmiljø og deltakelse og innflytelse lokalt.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende, frivillig organisasjon som har mange års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Norge. Vi har i mange år frontet arbeidet med å fremme reell likestilling og integrering av kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet. Våre målsettinger er tuftet på et ønske om et flerkulturelt samfunn basert på likestilling mellom kjønn, og mennesker med ulik etnisitet og religion. Senteret et også et sosialt samlingssted hvor kvinner med minoritetsbakgrunn kan møte likesinnede og daglig har vi kontakt med kvinner og jenter som tilbys juridisk bistand, krisehjelp og veiledning. Ved siden av våre faste tjenester og tilbud driver vi en utstrakt informasjonsvirksomhet som er rettet mot både minoritetskvinnene og samfunnet ellers.

Vi har sett på utredningen med stor interesse, og vi synes det er svært positivt at en slik framstilling av ungdoms fritidsmiljø er på plass, da vi har savnet et slikt dokument på dette feltet. Dessverre har vi ikke anledning til å kommentere alle punktene – men vi vil gjerne komme med kommentarer og noen forslag til de punktene som senteret føler vil ha konsekvenser for minoritetsungdom.

MiRA-Senteret ønsker å kommentere de prioriterte punktene én og én, i den rekkefølgen de fremkommer i utredningen.

• Den farlige fritida

I utredningen kommer det her frem at ungdom historisk har blitt sett på som en utsatt gruppe som av helse- og produktivitetsmessige hensyn må i varetas. Dette for å motvirke lediggang som kan føre til problemer for både den enkelte og for samfunnet. MiRA-Senteret er enige i denne beskrivelsen, og ser behovet for en lovstyring der et lovpålagt ansvar gjør at kommunene og staten bli nødt til å ta ungdomsfritid på alvor i mye større grad enn det blir i dag. Vi mener det er oppsiktsvekkende at flere fritidsklubber og andre kommunale tiltak for ungdom legges ned på grunn av lav eller mangelfull økonomi.

• Ungdoms- og fritidslov
MiRA-Senteret er enige i at en god fritidspolitikk overfor ungdom forutsetter levende lokaldemokrati og mer deltakelse fra ungdom selv. MiRA-Senteret mener at et godt fritidstilbud må sees i sammenheng med en mer ansvarlig økonomisk politikk. Det er derfor viktig at kommunene pålegges ansvar til å avsette mer ressurser til fritidsaktiviteter. Mange ungdommer i dag har personlig økonomi, flere sosiale medium og flere private treningssentre. Men det er også slik at klasseforskjeller kan oppstå ved at de med god økonomi får bedre råd til et fritidstilbud, enn de med dårligere økonomi. For å forebygge en slik utvikling er det viktig å skape spennende kommunale tilbud til alle ungdommer.

• Fritidsbruk/deltakelse
I punkt 6.2.1 om fritidsbruk/deltakelse settes det fokus på at ungdom med minoritetsbakgrunn er overrepresentert med hensyn til « å droppe ut » fra videregående skole, og at det er grunn til å tro at de har et annet fritidsmønster enn annen ungdom. MiRA-Senteret mener at et godt fritidstilbud og gode nettverk, allerede på ungdomsskolen, kan bidra til at flere ungdommer fortsetter skolegangen. Et godt nettverk og venner kan motivere eleven til å ønske å fortsette skolegangen. Både i punkt 6.2.1 om fritidsbruk/deltakelse og 6.4.1 kommer det frem hvordan gutter og jenter med innvandrerbakgrunn bruker sin fritid ulikt etnisk norsk ungdom. Ifølge Øia og Vestal (2007) er det som særpreger innvandrerungdommens fritidsmønster, sammenlignet med etnisk norsk ungdom, at det er store forskjeller mellom gutter og jenter. Flertallet av jentene har en hjemmeorientert livsstil, mens flertallet av guttene er mer uteorientert.

En slik beskrivelse av jenter med minoritetsbakgrunn stemmer ikke med MiRA-Senterets erfaringer. MiRA-Senterets fritidstilbud er brukt av unge jenter med stort engasjement og alle våre kurs og aktiviteter er alltid overbooket. De fleste jentene uttrykker ønske om, og etterlyser flere fritidstilbud tilrettelagt deres behov.

MiRA-Senteret understreker behovet for fritidsaktiviteter tilrettelagt unge jenter og gjerne også aktiviteter kun for jenter. Aktiviteter som er rettet mot jenter kan ha en selvtillitsbyggende funksjon, i tillegg til at enkelte foreldre vil føle seg tryggere. Dermed kan jenter med minoritetsbakgrunn få et større spillerom til å være del av et ungdomsmiljø. Det forslås altså at kommunen enten alene, eller i samarbeid med frivillige organisasjoner, setter i gang tilbud og fritidsaktiviteter rettet kun mot jenter.

I punkt 6.1.3 vises det til at barn fra lavinntektsfamilier har klart lavere aktivitet enn andre barn og at dette særlig gjelder jenter med minoritetsbakgrunn. Dette stemmer med MiRA-Senterets erfaringer gjennom 20 år. Vi mener at dette har en klar sammenheng med at det nesten ikke finnes noen treningstilbud rettet mot jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. MiRA-Senteret mener at det å ha gode fritidstilbud i lokalmiljøet er svært sentralt med hensyn til inkluderingsarbeid. Et godt fritidstilbud kan være viktig og nødvendig for å danne stødige sosiale nettverk for unge jenter. Disse nettverkene kan være til hjelp og vise seg som svært viktige, når ungdommene møter motgang i form av press hjemmefra eller fra andre miljøer.

• Forslag til tiltak
MiRA-Senteret er enige i at de frivillige organisasjonene bør ha en mer aktiv rolle i introduksjonsprogrammet. MiRA-Senteret ser likevel også behovet for å drive med informasjonsarbeid i forhold til de som har lengre fartstid i Norge, og ikke bare for de som er nyankomne.

Ekspertgruppa foreslår språkpraksisplasser i organisasjoner, som et mulig tiltak for å styrke fritidsmiljøet lokalt. MiRA-Senteret er positive til dette tiltaket, og understreker viktigheten av språkkunnskaper for innvandreres integrering i samfunnet. Økte språkkunnskaper bidrar både til bedre selvtillit, tilhørighet og videre økt deltakelse i samfunnet.

MiRA-Senteret har jobbet med frivillige og frivillighet i de siste 20 årene og vet hvor viktig det er med mobilisering og aktivisering av minoritetsmiljøene. Vi stiller oss positive til utvalgets forslag om frivillig arbeid i sin uttalelse, og ønsker også at samarbeidet med frivillige organisasjoner styrkes. Samarbeid på tvers av frivillige organisasjoner og kommunen kan også være et svært godt tiltak.
MiRA-Senteret mener at frivillige organisasjoner bidrar til forebyggende arbeid i samfunnet generelt, og derfor må styrkes økonomisk. MiRA-Senteret er positive til at nye tiltak iverksettes, men understreker verdien og viktigheten av at man støtter de organisasjonene som allerede finnes.
MiRA-Senteret takker igjen for anledningen til å komme med en høringsuttalelse vedrørende høringen – utredning om ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse.

Med vennlig hilsen
MiRA-Senteret

 

Fakhra Salimi
Leder

 

Ida Berg Slang
Administrasjonsansvarlig