Barne- og likestillingsdepartementet
v/Arni Hole
PB. 8036 Dep
0030 Oslo

Deres ref: 200800520-/KAF

Høringsuttalelse fra MiRA-Senteret om LDOs «kartlegging av diskriminering i statlig sektor – første trinn?»

MiRA-senteret takker for anledningen til å kommentere Barne- og likestillingsdepartementets høringsnotat vedrørende LDO`s kartlegging av diskriminering i statlig sektor – første trinn.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende, frivillig organisasjon som har mange års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Norge. Vi har i mange år frontet arbeidet med å fremme reell likestilling og integrering av kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet. Våre målsettinger er tuftet etter ønske om et flerkulturelt samfunn basert på likestilling mellom kjønn, etnisitet og religion. Vårt mangeårige arbeid mot rasisme og diskriminering er således et av MiRA-Senteres mange og viktige bidrag i samfunnsdebatten.

MiRA-Senteret ønsker innledningvis å kommentere på at kun 78 av 152 etater, noe som utgjør over halvparten av alle etatene, samt Utenriksdepartementet, ikke har levert redegjørelser til LDO. At en såpass viktig kartlegging av rasisme og diskriminering av og i staten tydeligvis ikke blir prioritert av de institusjonene som her skal representere staten, viser vel mer enn noe hvor stort omfanget av statlig og institusjonell rasisme og diskriminering faktisk er. Det blir samtidig meget vanskelig å vurdere datamaterialet på et helhetlig grunnlag i en rapport som mangler halvparten av det utvalgsfeltet dataene har hatt som formål å beskrive. I og med at dette er et første trinn i kartleggingen av statens arbeid mot rasisme og diskriminering, samt diskriminering utøvd av staten selv, håper MiRA-Senteret at de resterende etatene vil kunne se viktigheten av å bidra i neste planlagte fase.

Av 168 virksomheter som har besvart, var det kun Politidirektoratet som svarte at de kjenner til, eller selv har fremskaffet, kunnskap om etnisk diskriminering på eget ansvarsområde. Det er meget positivt at Politidirektoratet tar ansvar i forhold til egen holdning på området institusjonell rasisme, men samtidig viser dette på en meget uttalt måte hvordan den statlige institusjonaliserte rasismen usynliggjøres. Dette er noe MiRA-Senteret ser meget alvorlig på og ønsker å rette søkelyset mot.

ECRI (European Commission against Racism and Intolerance) anbefalte Norge i sin tredje rapport på statlig rasisme og diskriminering i 2004 å arbeide for en ivaretakelse av alle herboende personers privatliv og familieliv, der utlendinger og mennesker med minoritetsbakgrunn blir inkludert. ECRI anbefalte i den sammenheng spesielt at oppholdsrettighetene til en utenlandsk ektefelle ivaretaes dersom skillsmisse innen tre år skulle forekomme på bakgrunn av ulike former for mishandling. Dette er en anbefaling MiRA-Senteret dessverre ikke kan se at har blitt tatt til følge. Gjennom senterets krisehjelp- og veiledningsarbeid, kommer vi stadig i kontakt med personer som har rettigheter som ikke blir ivaretatt av staten, og spesielt 3-årsregelen er et hinder for mange i å kunne leve et fullverdig liv som menneske og som individ.

I forhold til LDO sine anbefalinger til strakstiltak og andre tiltak (jmfr. S.15 – 17 i rapporten), er dette anbefalinger MiRA-Senteret støtter. LDO legger spesielt stor vekt på opplæring og kursing av personer i lederposisjoner i forhold til planlegging for å hindre rasisme og diskriminering og fremme like muligheter. Dette er meget viktig, men MiRA-Senteret ønsker å påpeke at det er vel så viktig å sikre at relevant kompetanse om hva rasisme og diskriminering er, blir gitt alle statlige ansatte på en fullverdig måte. Det er viktig å gjøre statlig ansatte oppmerksomme på at rasistisk diskriminering ofte kan være ubevisst. Man trenger ikke være en rasist for å kunne diskriminere andre. I en slik kursing er det videre viktig å problematisere og eksemplifisere hvordan rasisme og diskriminering fungerer i praksis.

Spesielt LDO sine anbefalinger om at diskriminering tas inn som et prioritert område for rettshjelp, og å tilføre organisasjoner som jobber i forhold til rasisme og diskrimineringspolitikken ressurser til å gi rettshjelp til personer som opplever rasisme og diskriminering, samt til å registrer slike henvendelser, er tiltak MiRA-Senteret støtter fullt ut. Rasisme og diskriminering fra statens side i forhold til mennesker med minoritetsbakgrunn, er et fokusområde MiRA-Senteret til daglig jobber med. Øremerkede ressurser med det som formål å kartlegge våre henvendelser i en større skala og på en konkretiserende måte, vil kunne være til stor fordel for både staten og for utarbeidelse av arbeidsmetoder og fokusområder i arbeidet mot rasisme og diskriminering i statlig sektor.

Andre tiltak MiRA-Senteret ønsker å foreslå:

  • En mer nøyaktig kartlegging av spesielt helse- og sosialtjenester og førstelinjetjenester. Dette er instanser som er i direkte kontakt med brukergrupper som befinner seg i en avmektig situasjon der staten fungerer som en hjelpeinstans mens individet marginaliseres som kun en mottaker av denne hjelpen.
  • Holdningskampanjer. Staten må ta ansvar for å skape holdningsendringer på alle nivåer.
  • Pålegging av kartlegging i offentlig sektor.
  • En nærmere kartlegging og utbedring av usynlig rasisme og diskriminering i skolene. MiRA-Senteret opplever for eksempel gang på gang hvordan elevers utenlandsklingende navn alene er med på å plassere dem i NOA (Norsk som annetspråk), med det som resultat at ikke bare blir norskundervisningen lagt på et mye lavere nivå enn hos norske elever med norske navn, men NOA-elever unndras i tillegg nynorsk-undervisning. Det finnes videregående studier disse elevene ikke kommer inn på senere, fordi nynorsk er et krav.
  • En tilsvarende kartlegging burde gjøres også i forhold til NAV og NAVs egne rutiner. MiRA-Senteret har mange eksempler på hvordan velutdannede unge norske jenter og kvinner med minoritesbakgrunn blir plassert på for eksempel AMO-kurs som tilrettelegges for nyankomne mennesker med minoritetsbakgrunn, eller mennesker med dårlige norskkunnskaper kun på basis av navn. Til tross for at disse jentene har klaget dette inn for saksbehandler ved NAV, og til tross for at andre kurs har vært tilgjengelig, har slike klager ikke blitt tatt til følge.
  • Styrke innvandrerorganisasjoner som drives av personer med minoritetsbakgrunn for på den måten bedre å kunne akkumulere kompetanse på hva som er problemområder for mennesker som befinner seg på grasrotsnivå i forhold til rasisme og diskriminering. Innvandrerorganisasjoner burde her sees på som ressurser og kunnskapsbanker for myndighetene i arbeidet mot statlig rasisme og diskriminering i mye større grad enn hva de oppfattes som i dag.
  • MiRA-Senteret ønsker også å påpeke viktigheten av å utarbeide en helhetlig statistikk før eventuelle tiltak igangsettes.

I forhold til spørsmålet omhvorvidt det er behov for ytterligere undersøkelser eller kartlegginger av diskriminering utøvd av statlige myndigheter, henviser MiRA-Senteret til at det i følge LDO sin karlegging, kun var 75 av 168 virksomheter som oppgav at de følger det statlige pålegget om å innkalle minst èn kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju. Dette viser med all tydelighet hvor stort behovet faktisk er. MiRA-Senteret finner det i tillegg oppsiktsvekkende at kvinner med minoritetsbakgrunn og den diskriminering de opplever er fraværende fra hele dokumentet, og etterspør større fokus på denne problemstillingen i det videre arbeidet.

Med vennlig hilsen
MiRA-Senteret

Fakhra Salimi
Leder