Justis- og politidepartementet
Politiavdelingen
PB 8005 Dep
0030 Oslo

Deres referanse: 200503250- /LM

Høringsbrev: Rapport om etableringen av et pilotprosjekt med ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for overgrep m.m. (Barnas hus)

Departementet ønsker ulike instansers syn på forslag til pilotprosjektet ”Barnas hus”. Departementet ønsker også andre merknader til vedlagt rapport.

Nedenunder følger våre kommentarer til høringsnotatet, samt prinsipielle merknader fra MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende, frivillig organisasjon som har mange års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Norge. MiRA-Senteret har i mange år frontet arbeidet med å fremme reell likestilling og integrering av kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet. Våre målsettinger er tuftet etter ønske om et flerkulturelt samfunn basert på likestilling mellom kjønn, etnisitet og religion.

MiRA-Senteret har fokusert på vold- og overgrepsproblematikken mot minoritetskvinner og jenter siden oppstarten av senteret i 1988. Arbeidet har foregått på flere plan, hvor rettighetsarbeid, forebyggende arbeid, samt krisehjelp og rådgivning har vært viktige komponenter i denne satsningen.

Allerede tidlig på 90- tallet innså vi behovet for en spesiell innsats for jenter med minoritetsbakgrunn, og i 1996 etablerte senteret et eget nettverk for jenter med minoritetsbakgrunn. Vi har tilbud målgruppen en rekke aktiviteter hvor forebyggende, selvutviklende, samt krisehjelp og rådgivningsarbeid har stått sentralt. Senteret har også gitt ut en rekke rettighetsbrosjyrer, temahefter, samt rapporter hvor overgrepsproblematikken har vært tema. Senteret har i sitt arbeid særlig satt fokus på fysisk, psykisk, samt seksualisert vold, tvangsekteskaps- og omskjæringsproblematikken. I 2005 mottokk MiRA-Senteret totalt 350 krisesaker fra jenter i alderen 13- 24 år, hvor blant annet tvangsekteskap, seksuelle overgrep, omskjæring og jomfruhinneproblematikken sto sentralt.

MiRA-Senteret arbeid mot vold og overgrep foregår også gjennom politisk arbeid, deltagelse i media og utarbeidelse av høringsuttaleser. Vi er også representert i ulike råd og utvalg, samt holder kurs og foredrag i vold- og overgrepsproblematikken. Arbeidet har til barns-, unges,- og kvinners beste, som viktig målsetting og vi bruker vår kompetanse til veileding og oppfølgning av kvinner og jenter som er utsatt for vold og overgrep.

MiRA-Senteret har med interesse gått gjennom vedlagt rapport om Barnas Hus, samt høringsbrev og ønsker å komme med følgende innspill til den.

MiRA-Senteret erfaringer tilsier at unge jenter som er utsatt for seksuelle overgrep eller vold, herunder tvangsekteskap og omskjæring, ofte møter et hjelpeapparat som har lite forståelse for den spesielle situasjonen jentene og familien befinner seg i. MiRA-Senteret har tidligere etterlyst et sterkere tverrsektorisk arbeid, det vil si et samarbeid mellom helseinstanser, politi, barnevern, sosialkontor og skole, samt frivillige organisasjoner. MiRA-Senteret anser derfor Barnas Hus for et godt tilbud som skal ivareta barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep og vold. Ordningen vil både sikre barnas rettsikkerhet, barn og pårørende vil få et helhetlig tilbud, samt beskytte barnet for å bli kasteball mellom etater.

Samtidig er det nødvendig å presisere at faginstansene som skal være representert i Barnas Hus bør ha forståelse for ulikheter i det norske samfunnet. Barn og unge med minoritetsbakgrunn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold kan oppleve overgrepet som særlig vanskelig. Spesielt er seksuelle overgrep et tabubelagt tema i mange minoritetsmiljøer. Skyld og skam, redsel for represalier fra egne miljøer og manglende nettverk kan forsterke konsekvensene for overgrepet. I tillegg til ofret, kan mor og andre søsken ha behov for særlig hjelp og oppfølgning.

Det er svært viktig at de berørte parter som blir tatt om av hjelpeapparat har innsikt i en rekke faktorer som spesielt berører minoritetskvinner og jenter i en overgrepssituasjon.

Barnas Hus må i tillegg til å egne seg til å motta barn fra ulike aldergruppe, også være tilrettelagt for barn med ulik religiøs og/ eller etnisk og kulturell bakgrunn.

Vold mot barn og unge har mange uttrykksformer, tvangsekteskap og omskjæring er eksempler på dette. MiRA-Senteret har i en årrekke arbeidet mot disse tradisjonene og vi får jevnlig henvendelser fra unge jenter som frykter at de vil bli eller som allerede er blitt utsatt for tvangsekteskap eller omskjæring. MiRA-Senteret ser at rapporten har valgt å ikke spesifisere tvangsekteskap og omskjæring som en form for vold og overgrep. MiRA-Senteret mener dette burde ha blitt spesifisert og inkorporert i utredningen. Dette for å signalisere om omfanget av vold mot barn og unge med minoritetsbakgrunn. MiRA-Senteret anbefaler derfor at Barnas Hus også bør være en ressursinstans på problemområdet tvangsekteskap og omskjæring.

Organisering av Barnas Hus/ Modell
Justisdepartementet etterlyser i sitt høringsbrev synspunkter vedrørende de ulike modeller prosjektgruppa har gjort rede for i rapporten. MiRA-Senteret vil støtte prosjektgruppens vurdering og anbefaling om å følge modell tre for pilotprosjektet. MiRA-Senteret ser på dette alternativet som mest hensiktsmessig for sitt formål. Det er her viktig å påpeke at språklig kommunikasjon må sikres i alle tilfeller og i alle ledd, og ressurser må frigjøres i forhold til dette. All undersøkelse, avhør, konsultasjon og oppfølgning av barnet og dens familie må foregå med tolk. Barn må på ingen måte og under noen omstendigheter fungere som språkkonsulenter for sin forelder eller andre søsken.

Lokalisering av Barnas Hus
Departementet ønsker videre synspunkter vedrørende lokalisering av pilotprosjektet. MiRA-Senteret mener det i lengre sikt vil være tjenelig om instansen opprettes i samtlige storbyer rundt om i landet. Senteret stiller seg i midlertidig positiv til ressursgruppens forslag om å lokalisere pilotprosjektet Barnas Hus i Oslo, Bergen eller Trondheim. Lokaliseringen bør imidlertid ikke begrense muligheten til at relevante instanser i andre byer skal kunne benytte seg av spisskompetansen Barnas Hus etter hvert vil opparbeide seg. Huset bør således ha som øyemed å være et viktig ressurssenter i spørsmål om seksuell overgrep og vold mot barn, herunder tvangsekteskap og omskjæring. Huset bør også lokaliseres og organiseres slik at det blir et reell møteplass for involverte instanser og andre berørte parter.

Organisatorisk tilknytning
Med utgangspunkt i MiRA-Senterets vurdering og anbefaling om å følge modell tre for organiseringen av Barnas Hus, vil det være mest hensiktsmessig om flere departementer er involvert i det organisatoriske arbeidet. Justis-, Barne- og likestillings- samt Helse- og sosialdepartementet har instanser som vil ha sentrale roller i Barnas Hus. Derfor bør hvert departement ha sektoransvar for sine underlagte etater, men med en felles overordnet koordineringsansvar for Barnets Hus.

MiRA-Senteret mener en tverr- departementlig løsning vil både faglig og økonomisk sett være mest hensiktsmessig i dette arbeidet. Denne modellen vil etter MiRA-Senterets syn, sørge for at de ulike tiltakene og hjelpetilbudene blir sikret, og kommer brukerne mest mulig til gode.

Tverr- departementlige samarbeidet bør videre organiseres slik at det opprettes et ekspertutvalg som kan bistår arbeidet med Barnas Hus. Utvalget bør representere ulike kompetansefelt og innhentes fra ulike miljøer. Både de ulike departementene, etatene innenfor Barnas Hus, samt brukergruppen bør kunne benytte seg av kompetansen utvalget besitter. MiRA-Senteret mener det er svært viktig at representanter fra ulike minoritetsmiljøer og som har kompetanse på overgrep- og voldsproblematikken er representert i dette ekspertutvalget.

Dette vil gi trygghet til både brukere og ansatte ved Barnas Hus, samt synliggjøre de ulike ressursene som finnes i minoritetsmiljøene.

Dimensjoneringen av Barnas Hus
I forhold til antall tilsatte ved Barnas Hus, bør det etter MiRA-Senteret settes særlig fokus på kompetanse og faglig ekspertise. Enn bør i tillegg til de foreslåtte fagpersoner, tilknytte seg ulike fagmiljøer og ressurspersoner innenfor ulike frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner besitter i dag bred kunnskap og erfaring som vil styrke arbeidet med Barnas Hus ytterligere.