Høringsuttalelse oversendt Justis- og politidepartementet, mars 2004

Høringsuttalelse fra MiRA-Senteret: Kvinnevoldsutvalgets utredning NOU 2003:31 ”Retten til et liv uten vold. Vold mot kvinner i nære relasjoner”.

MiRA-Senteret ønsker å takke Justisdepartementet for muligheten til å uttale oss om kvinnevoldsutvalgets utredning,” Retten til et liv uten vold. Vold mot kvinner i nære relasjoner.”

Vi har med interesse gjennomgått dokumentet, og har noen punkter vi ser på som særdeles viktige å ta med i arbeidet mot vold mot kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn. MiRA-Senteret har i en årrekke jobbet med forskjellige former for vold mot kvinner, og sett voldens mange uttrykksformer.

Vi vil først og fremst påpeke betydningen av en slik utredning, og at vi ser viktigheten av å sette fokus på et slik omfattende og universell problemstilling.

Vi merker oss at utvalget har redgjort for minoritetskvinners situasjon og påpekt viktige aspekter her. Videre merker vi oss at minoritetskvinner betegnes som en særlig sårbar gruppe og at anbefalingene utvalget kommer med er beregnet på å styrke voldsutsatte kvinner og barn uavhengig av deres bakgrunn. MiRA-Senteret ser at det er mange sentrale anbefalinger i utredningen som vil bidra til å bedre voldsutsatte minoritetskvinners situasjon samt avdekke volden. MiRA-Senteret støtter dette, men vil understreke viktigheten av at tiltak som blir foreslått tar minoritetskvinner og jenters situasjon i betraktning og tilrettelegges for denne sårbare gruppen. Vi ser at mange av forslagene ikke er tilstrekkelig beskyttende for en sårbar gruppe som minoritetskvinner og jenter.

Samtidig vil MiRA-Senteret påpeke ytterligere noen viktige momenter i arbeidet mot vold mot kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn.

Manglende forskning og data
MiRA-Senteret har ved en rekke anledninger påpekt manglende data innenfor feltet minoritetskvinner, b.la. når det gjelder vold i nære relasjoner. Det må systematiseres kunnskap på alle felt, og vi anbefaler på det sterkeste at det settes tilstrekkelige økonomiske midler til slik forskning. Dette bør prioriteres.

Vi merker oss at utvalget også påpeker manglende kunnskap og forskning på voldsproblematikk blant nasjonale minoriteter. Vi vil også utvide dette til å gjelde kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn. Videre er det viktig at situasjonen til barn med minoritetsbakgrunn involvert i voldssituasjon er også kartlagt og utredet.

Styrke egne organisasjoner og nettverk
MiRA-Senteret har gjennom mange års erfaring fra krisehjelp og rådgivning også følgende momenter å tilføye: MiRA-Senterets erfaringer tilsier at språkbarrierer, manglende nettverk, usikkerhet knyttet til oppholdstillatelse (tre års regelen), redsel for hva som venter ved evt hjemsendelse og økonomisk avhengighet til voldsutøveren kan være med på å forsterke den voldssituasjonen kvinnene lever under.

Minoritetskvinner som bryter ut av en voldssituasjon mister ofte også sitt sosiale nettverk. Dette tapet fører til ytterligere isolasjon og smerte. Redsel for å være alene i et fremmed land uten familiens støtte og beskyttelse kan føles skremmende for mange og bidra til at de velger å fortsette å leve i voldssituasjon. MiRA-Senteret mener det er svært viktig at det satses på sosiale nettverk og tilbud som kan få kvinnene ut av isolasjonen. Det er samtidig viktig at tilbudene tilrettelegges brukergruppen. Det er viktig å satse på et variert tilbud til kvinnene og deres barn da disse ikke er en ensartet gruppe med like behov.

Det er videre viktig at kvinner med minoritetsbakgrunn både blir styrket som kvinne og som minoritet slik at de er rustet for hverdagen i Norge.
Vi legger merke til at utvalget anbefaler å styrke krisesentrene. MiRA-Senteret støtter dette forslaget, og ser på dette som et viktig forslag innenfor det forebyggende arbeidet. Videre er det viktig at finansieringen av sentrene blir et statlig ansvar, lovfestet i en egen krisesenterlov.
Det er således svært viktig at minoritetskvinners egne nettverk og organisasjoner styrkes og sikres økonomisk. Dette vil føre til at man kan bygge opp en kontinuitet og profesjonalisere arbeidet mot vold mot minoritetskvinner.

Språkbarrierer
Språk må ikke være et hinder for at kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn får en reel mulighet til å ta kontakt med hjelpeapparatet og rådgivningssentra som etableres. Ressurspersoner med relevant språklig og kulturell kompetanse må utdannes og deres kompetanse må i større grad trekkes frem som en positiv ressurs. Tolk må være et fast tilbud til kvinnene som oppsøker hjelpeapparatet. Kvinnelige tolker vil etter våre erfaringer lette møtet mellom tolk og den voldsutsatte kvinnen.

Helse
MiRA senteret vil også understreke viktigheten av et forbedret tilbud innen psykisk helsevern når det gjelder kvinner som utsettes for vold. Når det gjelder minoritetskvinner som utsettes for vold er det meget viktig at hjelpeapparatet har kompetanse på området minoritetskvinner og har forståelse for deres kulturelle bakgrunn og kommunikasjonsmåter. Psykiske vansker er ofte av så personlig og alvorlig art at det er viktig at behandlingspersonalet og den voldsutsatte kvinnen har en felles forståelsesramme når det gjelder språk og konsepter. Dette kan oppnås ved å i større grad benytte seg av personell som selv har minoritetsbakgrunn eller å bedre kompetansen til etnisk norske behandlere.

Treårs regelen og tilbakesendelse
Selv om det kan gjøres unntak fra 3- års regelen, ser vi at dette ikke nødvendigvis innebærer tilfredsstillende beskyttelse for minoritetskvinner som opplever vold i nære relasjoner. MiRA-Senteret merker seg utvalgets fokus på dette punktet, men beklager på det sterkeste at utvalget har valgt å ikke anbefale fullstendig fjerning av 3 års regelen, noe som ville øke sikkerheten til kvinner som blir utsatt for vold og mishandling.

Vi vil igjen påpeke hvor viktig det er at kvinner som opplever vold i nære relasjoner blir beskyttet mot den strukturelle volden treårs regelen representerer. Sosial isolasjon og manglende mulighet til selvstendige liv fører til at svært mange kvinner velger å bli i et voldelig forhold. Redselen for å bli sendt tilbake til hjemlandet og til en usikker fremtid der, medfører at kvinnene blir boende i et hjem der psykisk, fysisk og seksuell vold er en hverdag. MiRA-Senteret mener derfor at kvinner som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, uavhengig om de gifter seg med etnisk norske menn eller menn med minoritetsbakgrunn får selvstendig juridisk status straks de ankommer Norge. Dette vil frigjøre kvinnene fra eventuell avmaktssituasjoner og gi dem egne juridiske rettigheter.

Tre- års regelen er således svært problematisk regel også for kvinner som har kommet til Norge som konsekvens av handel med kvinner (trafficking). Dette er etter senterets syn svært alvorlig og bekrefter igjen hvor lite beskyttende lovverket kan være overfor minoritetskvinner som opplever vold.

MiRA- Senteret vil igjen på det sterkeste anbefale at 3- års regelen fjernes helt. Praktiseringen av denne representerer en dobbel straff for kvinner som opplever vold, både i nære relasjoner og fra lovverkets side. Det er etter senterets syn svært viktig å ta fatt i den strukturelle volden minoritetskvinner opplever i Norge.

Kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for asyl
MiRA-Senteret vil videre fokusere på et annet viktig aspekt, nemlig kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for asyl. Dette handler etter vårt syn om vold og diskriminering mot kvinner, og må derfor inkluderes og fokuseres på i denne sammenheng. De krenkelser kvinner og jenter utsettes for oppleves ikke alltid som brudd på menneskerettigheter og det har derfor vært svært vanskelig for kvinner å få synliggjort sin beskytelsesbehov på samme måte som menn. Tvangsekteskap, isolasjon, psykisk, seksualisert og fysisk vold er bare noen av krenkelsen kvinner opplever og som gjøres relevant som grunnlag for beskyttelse.
MiRA- Senteret anbefaler derfor på det sterkeste at en øker bevisstheten om dette og integrerer kunnskap om kjønnsbasert forfølgelse i saksbehandlingen og håndhevingen av asylsaker. Det er således svært viktig å ivareta de kvinners rettigheter slik som Norge har forpliktet seg til gjennom tilslutning til FNs Kvinnekonvensjon.

Asylmottakene
MiRA-Senteret stiller seg meget positiv til forslagene utvalget har kommet frem til under punkt 7.7.4 (asylmottakene). Krisesenterene må også være et lavterskeltilbud for denne gruppen kvinner og deres barn. Økonomiske krav som stilles for å få hjelp fra krisesenterene må ikke være et hinder for at kvinner kan ta kontakt med hjelpeapparatet. Mest mulig tilrettelegging er særdeles viktig.

Tvangsekteskap og omskjæring av kvinner
 MiRA-Senteret ser også at utvalget har valgt å ikke ta med tvangsekteskap og omskjæring som en del av utredningen. MiRA-Senteret mener at dette burde ha blitt inkorporert i et slikt viktig dokument og dermed også gi de berørte miljøene et viktig signal om omfanget av vold mot kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn.

Hjelpeapparatet
MiRA-Senteret er enig i utvalgets anbefaling om at krisesentrenes kompetanse og tilbud til brukere med minoritetsbakgrunn må økes. Samtidig er det viktig at sentrene ansetter kvinner som selv har minoritetsbakgrunn. Dette vil gagne både brukere og deres barn. Unge jenter som oppsøker sentrene trenger positive rollemodeller og flere ansatte med lik bakgrunn som dem selv vil spille en positiv rolle.

Videre vil vi påpeke at det er viktig at informasjon om stønadsordninger blir presisert, men at det utarbeides ordninger som fanger opp voldsutsatte kvinner som ikke automatisk faller inn under de allerede eksisterende stønadsordningene. Det er således viktig at ansatte ved sosialsentrene får tilstrekkelig informasjon om minoritetskvinners spesielle sitasjon.

Vold mot kvinner i nære relasjoner er en omfattende og kompleks problemstilling. Derfor er det viktig at det systematisk jobbes med dette, både på nasjonalt og globalt plan. MiRA-Senteret håper våre innspill blir tatt med i deres videre arbeid.

Vi vil avslutningsvis også understreke viktigheten av at kvinner og jenter som opplever vold i nære relasjoner beskyttes mot ytterligere diskriminering og overgrep fra samfunnets og lovverkets side.