Høringsuttalelse oversendt sosialdepartementet, mai 2004

Høringsuttalelse fra MiRA-senteret om forslag til supplerende stønadsordning for personer med kort botid i Norge.

MiRA-senteret takker for anledningen til å kommentere Sosialdepartementets forslag til supplerende stønadsordning.

MiRA-senteret merker seg at Sosialdepartementet ønsker en ny ordning med en supplerende stønad til personer med en kortere botid enn 40 år som er utgangspunktet for full pensjon. Personer som blir regnet som flyktninger eller statsløse får full minstepensjon, selv om de ikke fyller vilkårene for det.

Personer som ikke får full alderspensjon har til nå måttet få økonomisk sosialhjelp som supplement til folketrygden. Departementet noterer at de fleste som har mottatt sosialhjelp i denne sammenheng er innvandrere fra land i den tredje verden med et lite utbygd sikringssystem.

Motivet bak det nye forslaget er å redusere utgiftene på sosialhjelpsbudsjettet og få til en ordning og en ny lov som ligger i grenselandet mellom ordinær trygd og sosialhjelp. Det anføres at å være langvarige sosialklienter oppleves som vanskelig av den enkelte og kommunene kan også vegre bosetting av personer fra denne gruppen når det medfører økte utgifter over sosialhjelpsbudsjettet.

Betingelsene for å få en supplerende stønad er at vedkommende har fylt 67 år, at de er lovlig bosatte i landet og at de fortsetter å være bosatte når de mottar den supplerende stønaden til folketrygden. Garantinivået skal være 90 prosent av minstepensjonen i folketrygden. Personer som har oppholdstillatelse som forsørgede familiemedlemmer i oppadstigende linje er ikke berettiget til stønad.

I og med at det nye forslaget også kommenterer folketrygdssystemet har MiRA-senteret også vurdert NOU 2004:1, hvor Pensjonskommisjonen evaluerer pensjonssystemet og kommer med forslag til endringer.

MiRA-senterets vurderinger til Pensjonskommisjonen:

  • Det er svært overraskende og for oss kritikkverdig at Pensjonskommisjonen ikke har en grundig drøfting av hva innvandreres bidrag til norsk økonomi innebærer og deres rettigheter til trygdeytelser. Internasjonalt og i studier fra for eksempel Statistisk Sentralbyrå vises det til den store betydning innvandringen har for å sikre Norges og Europas framtidige økonomi, og som et grunnlag for økte pensjonsutbetalinger til en aldrende innfødt norsk befolkning. I en slik utredning bør også vilkåret om 40 års botid som grunnlag for full pensjon kunne revurderes i og med at mange fra den innvandrede gruppen har kommet til Norge uten en forutgående belastning på de ulike stønadsordninger. Deres oppfostring og utdanning har tvert i mot vært betalt av et annet land.
    MiRA-senteret anmoder på det sterkeste om at myndighetene i sitt videre arbeid med nye pensjonsordninger revurderer kravet om 40 års botid. Vi er av den oppfatning at dette kravet for det første må bortfalle og sekundært at en mer fleksibel ordning må innføres slik at trygdesystemet reflekterer alles innsats – også den del som utgjør garantipensjonen. Dvs. grunnytelsen som tilfaller alle uavhengig av tidligere inntekt.
  • Pensjonskommisjonen foreslår gunstigere pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsfradrag. Formålet er å gi bedre kompensasjon for manglende pensjonsopptjening med blant annet en høyere minstegaranti uavhengig av inntekt.
    Mira-senteret mener for det første at dette er en løsning som med fordel også kan benyttes for innvandrerer for eventuelt å kompensere for manglende 40 års botid. Men, og for det andre, er vi usikre på hvorvidt denne ordningen vil komme alle kvinner (og eventuelt menn) til gode. Vil innvandrerkvinners ivaretakelse av barn, funksjonshemmede og eldre gi uttelling i pensjonen om de ikke har vært bosatt i Norge i 40 år?
  • MiRA-senteret mener prinsipielt at alle forhold gjeldende innvandreres trygderettigheter burde vært behandlet av Pensjonskommisjonen. Når det ikke har vært slik, ønsker vi at de anførte momenter tas opp i den videre diskusjonen om folketrygden. Vi stiller oss derfor i prinsippet skeptiske til å ”lappe på systemet” ved å lage en egen ordning for innvandrere som i realiteten ikke aksepterer dem som fullverdige borgere av landet.

MiRA-senterets vurderinger til den nye supplerende ordningen:

  • Støttebeløpet i den supplerende ordningen skal utgjøre 90 prosent av minstepensjonen i folketrygden. Når det skal vurderes om supplerende stønad skal gis, skal absolutt alle inntekter inngå i regnskapet om en innvandrer er berettiget til den nye ordningen. Inntekten til ektefelle/samboer skal inngå og prøvingen skjer ved at alle inntekter går til fradrag i det garanterte stønadsnivået krone for krone. Det skal også tas hensyn til formue, dog ikke formue ved bolig og annet til daglig bruk for stønadstakeren.
    MiRA-senteret er bestyrtet over den måten innvandreres arbeid og slit skal tynes til siste krone. De skal kun gis 90 prosent av hva en innfødt norsk person automatisk får ved fylte 67 år, men ordningen skal også prøves i forhold til inntekt gjennom et utstrakt kontrollregime. Det er utrolig at det i høringsutkastet ikke problematiseres over hva 90 prosent av en minstepensjon betyr for muligheter for overlevelse. Vi kan ikke skjønne annet enn at denne gruppen likevel blir avhengig av sosialhjelp.
  • Det skal vurderes om det skal etableres en utvidet meldeplikt i forhold til om vilkåret om fast opphold i Norge er tilfredstilt. Man skal eventuelt møte personlig på trygdekontoret med fastsatte mellomrom, eller stønadstakeren kan plikte å returnere utfylte svarkort innen korte frister.
    MiRA-senteret er svært skuffet over denne ordingen som fratar en eldre person retten til bevegelsesfrihet. Vi antar at det er den nye utvidelsen av EU/EØS som medfører det strenge kontrollregimet, men slike regler som dette løser ikke problemet med å finne en god balanse mellom inntekt og pensjon. Den bidrar tvert i mot til å ydmyke store grupper i befolkningen som har vært med på å skape Norges velferd.
  • Personer som er kommet til landet i kraft av å være forsørget av et familiemedlem som oppholder seg her, har normalt ikke krav på en supplerende stønad. Departementet sier likevel at det kan være et alternativ at personer fra denne gruppen som har fått permanent oppholdstillatelse etter utendingslovens § 8 kan få nyte godt av ordningen.
    MiRA-senteret mener at alle i oppadstigende linje som har bopel i landet bør ha rett til supplerende stønad for å sikre alle en verdig levestandard.