MiRA-Senterets handlingsplan: Likestillingskampen er ikke over – den har fått en ny farge

MiRA-Senterets arbeid for reell likestilling og integrering av minoritetskvinner og jenter i Norge.
MiRA-Senteret er svært tilfreds med at Regjeringen har tatt initiativet til en ny handlingsplan for integrering og inkludering. Vi har allerede kommet med en del muntlige innspill til handlingsplanen på Ide`møte 26. april 2006, og i dette skrivet blir våre synspunkter gjentatt og til en viss grad utdypet. Vi vil sette pris på om departementet tar våre innspill i betraktning når arbeidet med handlingsplanen skal sluttføres.

MiRA-Senteret ønsker å komme med innspill til innsatsområdet ”likestilling”.
• Hvordan sikre innvandrerkvinners likestilling på egne premisser
• Hvordan kan familiepolitikken fremme likestilling i familier med innvandrerbakgrunn.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende, frivillig organisasjon som har mange års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Norge. MiRA-Senteret har i mange år frontet arbeidet med å fremme reell likestilling og integrering av kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet. Våre målsettinger er tuftet etter ønske om et flerkulturelt samfunn basert på likestilling mellom kjønn, etnisitet og religion.

MiRA-Senteret jobber for at minoritetskvinner og unge jenter skal oppnå reell likestilling i Norge. Gjennom rådgivning, juridisk bistand, informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid i og utenfor Norge, politiske utspill, samt kulturelle og sosiale aktiviteter søker vi å bedre minoritetskvinners levekår i Norge.

MiRA-Senteret har siden 70- tallet vært opptatt av å sette minoritetskvinners situasjon på dagsorden og synliggjøre de utfordringer de møter på i samfunnet. Viktige spørsmål som vold mot kvinner, både strukturell vold og vold i familien, samt kravet om selvstendig juridisk status for minoritetskvinner har vært noen av kampsakende for senteret.

MiRA-Senterets erfaringer viser at minoritetskvinner er utsatt for trippel diskriminering. Vi erfarer dessverre også at situasjonen for unge jenter ofte er det samme. Det eksisterer ikke i dag noen selvfølge for at de skal konkurrere på like premisser verken på arbeids- og boligmarked, utdanningsinstitusjonen, fritiden og i den private sfære. Disse jentene må ofte kjempe deres likestillingskamp både i storsamfunnet, men også innad i sine minoritetsmiljøer.

Målet med handlingsplanen bør etter MiRA-Senterets syn være:

  • Synliggjøre de utfordringer minoritetskvinner møter på. Både innenfor familien, men også de strukturelle hindrene som eksisterer i samfunnet i dag. Videre mener MiRA-Senteret at departementets handlingsplan bør ha som mål å inkludere rasisme og diskrimineringsperspektivet i sitt arbeid. MiRA-Senteret anser dette som et viktig element for at integrering av minoritetskvinner og unge jenter skal bli vellykket. Dette vil også gi sterke signaler til minoritetskvinner og unge jenter om at de er likeverdige del av majoritetssamfunnet, og dermed lette integreringsprosessen. Et slikt perspektiv vil også hindre økt rasisme og diskriminering i samfunnet og dermed bidra til et vellykket integrerings- og inkluderingspolitikk.
  • Selvorganisering: Gi minoritetskvinner mulighet til å organisere seg, slik at de med sine ressurser, kunnskap og erfaringer kan delta i likestillingskampen.
  • Forebygge og selvstendiggjøre: Slik at kvinner kan frigjøres fra kvinneundertrykkende forhold som hindrer reell likestilling og deres deltakelse i samfunnet.
  • Rettsikkerhet: Sikre juridiske rettigheter særlig i forhold til familiegjenforening og vold i nærerelasjoner.

MiRA-Senterets forslag til tiltak for integrering og inkludering av minoritetskvinner i det norske samfunnet.

• Et av hindrene for at minoritetskvinner og jenter skal oppnå reel likestilling ligger etter MiRA-Senterets syn i det faktum at minoritetskvinnerskvinner og unge jenter fortsatt defineres innunder innvandringsfeltet. Videre blir innvandringsfeltet fortsatt definert utenfor likestillingsarbeidet og definisjonene av kjønn er fremdeles forbundet med etnisk norsk. Dette hindrer etter MiRA-Senterets syn, minoritetskvinner og unge jenters mulighet til å oppnå reell likestilling. MiRA-Senteret foreslår derfor at likestillingsloven rangere over bestemmelsene i utlendingsloven i de tilfeller det vil være klare kjønnsrelaterte faktorer som hindrer kvinner og unge jenter likestilling. Det er her også viktig å påpeke at de problemstillinger minoritetsjenter møter på, blir sett i lys av internasjonale konvensjoner og barneloven og ikke utlendingsloven, slik at likestillingsperspektivet rangerer over innvandringsregulerende hensyn også her.

• Et annet viktig faktor som hindrer minoritetskvinner reell likestilling er tre års regelen. Kvinner som har fått opphold gjennom familiegjenforening må ikke hindres i å integreres og inkluderes i det norske samfunnet grunnet deres oppholdsstatus. MiRA-Senteret foreslår at regjerningen fjerner tre års regelen som etter MiRA-Senterets syn er med på å opprettholde forskjeller mellom minoritetskvinner og etnisk norske kvinner og hindrer deres likestilling.

• MiRA-Senteret ønsker ikke at minoritetskvinner og unge jeters likestillingskamp skal diskuteres i lys av tragiske hendelser i samfunnet, for eksempel tvangsekteskap. Dette bidrar etter MiRA-Senterets erfaring ikke til integrering og inkludering av vår fokusgruppe. MiRA-Senteret anser det som svært viktig at eksisterende lovverk mot for eksempel tvangsekteskap og omskjæring gjøres kjent i aktuelle miljøer og bruk av tvang og overgrep forfølges aktivt gjennom straffeloven.

• MiRA-Senterets arbeid mot kvinneundertrykkende tradisjoner foregår i et langsiktig og forebyggende perspektiv og vi anser det som svært viktig at dette perspektivet styrkes for å sikre minoritetskvinner reell likestilling. Det er også viktig at minoritetskvinners egne organisasjoner som jobber med likestillings- og inkluderingsarbeidet blir styrket økonomisk gjennom ulike støtteordninger.

Muligheten for jobb og utdanning gir likestilling!
I følge likestillingsbarometeret 2005 er norske kvinner i dag representert med opp til 50 % i storting, regjering, ledelse i staten og i statlige styrer og råd. Minoritetskvinners og jenters situasjon er ofte i stor kontrast til denne virkeligheten. De topper for eksempel statistikken av arbeidsledige og lavlønnede arbeidskraft. Slik MiRA-Senteret ser det, foreligger det en absolutt nødvendighet for at myndighetene innfører tiltak som vil bidra til endring slik at minoritetskvinner og unge jenter kan sikres likebehandling i arbeidsmarked og i utdanningsøyemed.

MiRA-Senterets forsag til tiltak innenfor arbeidsmarkedet og utdanningsfeltet

1. Arbeidsgivere må stilles større ansvar i å ansette kvalifiserte minoritetskvinner.

2. Det bør innføres kvoteringsordning for minoritetskvinner.

3. Mange innvandrerkvinner har høy utdannelse fra sine hjemland, og det er en utfordring for samfunnet å ta disse kvinnenes ressurser i bruk. Dette hindrer etter MiRA-Senterets syn integrering av innvandrerkvinner i dag. Et viktig tiltak vil derfor være at godkjenning av utdannelse fra utlandet går raskere slik at kvinnene kan komme seg i arbeid og dermed bli økonomisk selvstendige. Raskere godkjenning har gjentatte ganger blitt lovet, men det tar allikevel for lang tid. MiRA-Senteret mener myndighetene må innskjerpe dette. Både arbeidslivet og samfunnet generelt vil ha stor nytte av dette. Økonomisk selvstendiggjøring av minoritetskvinner vil også bidra til å øke levevilkårene blant minoritetskvinner og øke deres samfunnsdeltakelse.

4. Det bør innføres tiltak som vil føre til at etnisk og religiøs diskriminering og rasisme blir synlig i arbeidsmarkedet og i utdanningsinstitusjonene. Denne diskrimineringen bør etter MiRA-Senterets syn likestilles med kjønnsbasertdiskriminering.

5. Minoritetskvinner som kommer til landet gjennom familiegjennforening må få tilbud til språkopplæring og innføring i arbeidsmarkedet.

6. Språkkurs bør tilrettelegges med barnepass slik at kvinnene kan delta på undervisningen. Minoritetskvinner mangler ofte de nettverkene som venner, familie og kollegaer etnisk norske kvinner har, og de er derfor ofte avhengig av å kunne plassere barna sine et trygd sted for å kunne delta på organisert språkopplæring.

7. Barn og unge med minoritetsbakgrunnsom har behov for tilrettelagt undervisning må sikres dette og tospråklig undervisning bør bli et tilbud for alle minoritetsspråklige i grunnskolen.

8. Minoriteter må bli mer synlige i pensum og i undervisningsmateriell. Dette vil bidra til at barn og unge for naturlige referanserammer som vil bidra til at deres identitet og selvfølelse styrkes. Dette vil etter MiRA-Senterets syn være et viktig tiltak for å integrere og inkludere den yngre generasjonen.

Videre foreslår MiRA-Senteret følgende tiltak for å sikre minoritetskvinner og unge jenter likestilling

– Bevisstgjøringstiltak og informasjon om vold mot kvinner må inn på alle nivåer i det offentlige forvaltning og blant ansatte som for eksempel på skole- og helseinstitusjoner, sosialsentre m.m. Det bør her settes søkelyset på relasjonen mellom menn og kvinner, mellom majoritet og minoritet.

– MiRA-Senteret tror på selvorganisering og empowerment. Derfor mener vi det er viktig at tiltak som innføres i handlingsplanen vil gi minoritetskvinner og unge jenter mulighet til selvorganisering, selvstyrking og selvstendiggjøring. Kun gjennom dette kan vi oppnå empowerment og dermed sikre minoritetskvinner likestilling på egne premisser.

Det må øremerkes midler for å styrke grasrotsarbeid mot rasisme og diskriminering og for integrering og likestilling. Etter mange års arbeid for reell likestilling og mot rasisme og diskriminering, har MiRA-Senteret opparbeidet bred kunnskap og erfaring på området. Det er viktig at myndighetene anerkjenner minoritetskvinnenes arbeid og inkluderer deres perspektiver i ulike beslutningsprosesser.

– Det er viktig at enn innfører økonomiske støttetiltak for jenter som har måttet bryte med familien grunnet for eksempel tvangsekteskap og andre former for vold. Disse jentene ønsker å få muligheten til å stå på egne bein og bli likestilte med andre ungdom.

MiRA-Senteret takke igjen for anledningen til å komme med skriftlig innspill til handlingsplanen for integrering og inkludering og håper våre forslag til tiltak og våre prinsipielle synspunkter blir prioritert i regjeringens arbeid.