Høringsuttalelse fra MiRA-Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner om forskrifter til ny lov om statsborgerskap

MiRA-senteret takker for anledningen til å kommentere forslaget til nye forskrifter til statsborgerloven. Vi viser til våre prinsipielle betraktninger til denne loven gjennom tidligere høringer.

Vi kommenterer forslagene fortløpende:

§ 1 Kravet til dokumentert identitet
Selvfølgelig må en identitet på et eller annet vis dokumenteres. Men som det pekes på i høringsbrevet har ikke alle søkere vanlige identitetspapirer, og det blir da et skjønnsspørsmål basert på generell troverdighet og sammenhengen i framlagte opplysninger.

MiRA-senteret er av den oppfatning at flest mulig bør få anledning til å bli norske statsborgere om det er ønsket, utifra en langsiktig tanke om at det er gunstig i et integreringsperspektiv.

Vi foreslår derfor et nytt punkt ” Søkers generelle troverdighet må også vurderes på bakgrunn av søkers oppholds- og arbeidstid i Norge”. Det betyr at forhold i Norge også bør kunne underbygge en søkers troverdighet og at staten bør kunne gjengjelde tillit med tillit.

§ 4 Omfanget av og unntak fra lovens krav om gjennomført norskopplæring
MiRA-senteret merker seg at for de innvandrere som ikke omfattes av introduksjonsloven selv må sørge for 300 timers godkjent norskopplæring. Vi har hele tiden stilt oss positive til myndighetenes bestrebelser for å tilby norsk undervisning til nyankomne innvandrere og flyktninger. Vi stiller oss likevel skeptiske til at når det foreligger et krav om norskkunnskaper for innvilgelse av norsk statsborgerskap at kun en gruppe tilbys gratis statlig/kommunale kurs. Ser man norskkunnskaper som viktig for statsborgerskapet bør alle få tilbud om gratis norskkurs.

MiRA-senteret er fornøyd med at deltakerbevis er nok for å tilfredstille norskkravet, men foreslår at godkjente norskkurs tilbys alle grupper søkere av norsk statsborgerskap.

Vi foreslår også at kravet om ”tilstrekkelige kunnskaper” i norsk eller samisk tolkes liberalt. Det betyr at personer som kan kommunisere forståelig vurderes til å tilfredsstille dette kravet.

§ 5 Karenstid
MiRA-senteret anbefaler at karenstiden vurderes på nytt etter alvoret og innholdet i de kriminelle forhold, og ikke bare i forhold til en mekanisk oversettelse av lengden på fengselstiden. Vi begrunner dette også i behovet for å støtte en integreringsprosess og ikke forsterke marginaliseringen av innvandrer- og flyktninggruppen.

§ 9 Tap ved fravær fra riket
Den som er født norsk må som en hovedregel dokumentere 2 års botid ved fylte 22 år for å kunne beholde statsborgerskapet. Norsk lov bygger på nedstamningsprinsippet, dvs. at statsborgerskapet overføres fra foreldre til barn ved fødsel og det ønskes nå å forhindre at statsborgerskapet går i arv uten at den enkelte borger har noen reell tilknytning til landet.

MiRA-senteret er langt på vei enig i dette, men utfra en annen argumentasjon. Vi framholder tilknytning til et land som viktig for medborgerskapet og ikke kun gjennom overføring av statsborgerskap gjennom arv. Vi har ingen problemer med dobbelt statsborgerskap, som både reflekterer tilknytning til et land gjennom fødsel av foreldre med statsborgerskap i et land og tilknytning til et annet land gjennom bosetting der.

MiRA-senteret foreslår derfor at kravet om sammenhengende botid i 6 mnd. og til sammen minst 18 mnd. før fylte 22 år, erstattes med et mildere krav om et antall besøk og opphold i Norge. Vi foreslår for eksempel 5 besøk i Norge før fylte 22 år.

§ 11 Gebyr
MiRA-senteret foreslår at gebyret settes så lavt som mulig, til f.eks 500 kroner, for å oppmuntre flest mulig til å søke norsk statsborgerskap.