Justis- og politidepartementet
Politiavdelingen
PB 8005 Dep
0030 Oslo Deres referanse
200505028/OJH

Høring: Forslag til forskrift med hjemmel i utlendingsloven § 37 d, siste ledd.

MiRA-Senteret takker for anledningen til å uttale seg om forslag til forskrift med hjemmel i utlendingslovens § 37 d, siste ledd.

Vedlagt følger MiRA-Senterets kommentarer til forslaget:
MiRA-Senteret vil gjøre departementet oppmerksom på at vi allerede har kommentert departementets forslag til nytt tredje til niende ledd utlendingslovens § 37 d. Vedlagte kommentarer kan sees i sammenheng med dette skrivet.

Slik det fremkommer i vårt høringsnotat vedrørende nytt 3. til 9. ledd i utlendingslovens § 37 d, er MiRA-Senteret svært bekymret for den restriktive linjen departementet har valgt i forhold til utlendingens opphold i internat. MiRA-Senteret anser derfor forslag til forskrift til utlendingsloven som viktig, da den gir noe mer presisering og avgrensning i forhold til enkelte av forslagen til utlendingslovens § 37 d, 3. til 9. ledd.

Kapittel 1 Anvendelsesområde og avdelinger på internatet
MiRA-Senteret stiller seg positiv til at enn vil legge til rette for de ulike grupper av asylsøkere som skal bruke internatet (jf. § 2). Vi vil samtidig igjen understreke behovet for at kvinner og barns spesielle situasjon blir lagt vekt på i under denne organiseringen. Våre erfaringer viser at kvinner og barn er en spesielt sårbar og utsatt gruppe. MiRA-Senteret anbefaler derfor at:

Organiseringen bør tilrettelegges slik at kvinner får tilgang til kvinnelige kontaktpersoner under oppholdet. Det er også svært viktig at kvinner får mulighet til å benytte seg av kvinnelige tolker. Når det gjelder barn vil MiRA-Senteret understreke at denne gruppens rettigheter, sikkerhet og behov ilegges stor vekt, også i internatperioden. En må ta i betraktning de internasjonale forpliktelser Norge har gått med på, og en må konsekvent rette fokus mot hva som vil være det beste for barnet.

Når det gjelder § 2, 5 ledd vil MiRA-Senteret påpeke følgende: Internatet bør på ingen måte anvendes av asylsøkere som på grunn av helsemessige årsaker og smittefare utgjør en sikkerhetsrisiko for øvrige beboere.
MiRA-Senteret foreslår at utledninger som bærer smittefare, har psykiske og fysiske lidelser, bør få medisinsk oppfølgning på et egnet helseinstitusjon.

Kapittel 2. Alminnelige regler
MiRA-Senteret støtter departementets uttalelser relatert til saksbehandling § 3 og forvaltningssamarbeid § 4. Spesielt vil MiRA-Senteret påpeke behovet for et systematisk samarbeid med for eksempel helsetjeneste, barnevernstjeneste m.m. Dette vil sikre utlendingens mulighet til å bli fulgt opp av ansvarlig sektor.

Det kommer frem i utlendingsinternatforskriftens § 5 at det vil gis ”opplæring til ansatte ved internatet”, så langt det er praktisk mulig”. MiRA-Senteret mener det vil være ansvarsløst å ikke gi tilstrekkelig opplæring til de ansatte. Spesielt bør ansatte få en særlig innføring i menneskerettighetskonvensjoner og en bør økte de ansattes kompetanse på asyl og menneskerettighetsfeltet. Dette både for å ivareta de ansatte som kan møte på spesielle utfordringer i sitt virke, men også for å sikre utlendingens rettigheter og sikkerhet.

MiRA-Senteret oppfordrer på det sterkeste at de ansatte får tilstrekkelig opplæring som angår deres arbeidsfelt. Det er særdeles viktig at relevant utdannelse og praksis ilegges vekt på i ansettelsesforløpet, samt at det er en klar sammenheng mellom myndighetsområdet og krav om kompetanse. MiRA-Senteret er også kritisk til at gjeldene ordning med sivile vektere erstattes med transportledsagere, som vil få politimyndighet på et begrenset område. MiRA-Senteret mener dette forslaget kan bidra til at en gruppe mennesker misbruker sin makt og gir ansatte større rom til å utøve maktbruk overfor utlending og deres besøkende. MiRA-Senteret er imot innføring av denne ordningen.

Kapittel 3: Utlendingens rettigheter
MiRA-senteret har i forslag til nytt tredje til niende ledd i utlendingslovens § 37d bemerket nødvendigheten av at utlendingen behandles humant og at en ivaretar personenes integritet og menneskeverd. MiRA-Senteret støtter dermed § 6 i forslag til forskriften. Samtidig vil vi understreke følgende:

Slik internatet er lagt opp i dag, huses alle grupper søkere, deriblant voksne, barn, kvinner og familier. Derfor er det særdeles viktig at enn understreker i forskriften betydningen av å tilrettelegge for forebygging av eventuelle skadevirkninger av oppholdet på internat. Spesielt vil dette være nødvendig overfor barn, unge og kvinner.
Når det gjelder § 6, andre ledd og § 31, er MiRA-Senteret enig med forskriftens innhold, men har følgende kommentarer:

Departementet påpeker at utlendingen skal gis opplysninger om de rettigheter og plikter vedkommende har under oppholdet. MiRA-Senteret ønsker en presisering av disse rettighetene nedfelt i forskriften. Det er etter MiRA-Senterets syn svært viktig at informasjonen som blir gitt også er av den karakter at søkeren får en reell mulighet til å påvirke sin saksgang.

I § 7 om barns opphold på internatet understrekes for barnets beste som et grunnleggende hensyn. MiRA-Senteret støtter dette og vil understreke at barnas rettigheter, sikkerhet og behov ilegges stor vekt. En må ta i betraktning de internasjonale forpliktelser Norge har gått med på, og en må konsekvent rette fokus mot hva som vil være det beste for barnet.

§ 8 og 9: utlendingens rett til besøk, telefonsamtaler, samt postsendinger: MiRA-Senteret har følgende kommentarer til dette. Rett til besøk, telefonering, samt postsendinger må også i internatperioden sees på som en rettighet. MiRA-Senteret etterlyser samtidig en presisering og avgrensning i hva departementet ilegger ” nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet”. Dette fremkommer ikke i forskriften, slik den foreligger i dag.

MiRA-Senteret er således skeptisk til visitering av både utlendingen og besøkende.

MiRA-Senteret anser § 10- 14 som svært sentrale rettigheter for utlendingen som befinner seg i transittmottaket. Samtidig etterlyser vi også her en presisering og avgrensing i hva departementet ilegger ”så langt det er praktisk mulig”. MiRA-Senteret ønsker således en konkretisering av hva departementet anser som nødvendig grense for kontroll og begrensning av utlendingen. Slik det fremkommer i forslag til forskrift, vil denne vurderingen alene bli tatt av politi, noe MiRA-Senteret er svært bekymret for. En uavhengig referansegruppe/ tilsynsråd bør kunne kontrollere at behandling av utlendinger på transittmottaket gjøres i tråd med nasjonal og internasjonal lovgivning og etter menneskerettighetshensyn.

Videre må utlendingens tilgang til helsetjenester på ingen måte svekkes eller forsøkes begrenses. Det er her også viktig å understreke at helsepersonells taushetsplikt og universell legeetikk må opprettholdes og ivaretas.

Videre ønsker vi spesielt å påpeke vår bekymring til departementets forslag til § 13, 2. ledd. MiRA-Senteret mener utlendingens rett til religions- og livssynsutøvelse, på ingen måte må fratas eller begrenses. Selv i høysikkerhetsfengsel som Guantánamofengselet har innsatte rett til å utøve sin religion og livssyn. Dette bør også være en selvfølge i norske utlendingsinternat. MiRA-Senteret anbefaler på det sterkeste at departementet revurderer § 13, 2. ledd.

MiRA-Senteret er av den oppfatning at utlendingen bør kunne besitte penger og andre private eiendeler under oppholdet. Departementet påpeker at penger kan bli fratatt om det foreligger grunn til å tro at utlendingen skjuler opplysninger som vil ha betydning for å oppkare spørsmål rundt sin eller andre søkeres identitet (§15). MiRA-Senteret betrakter dette som maktmisbruk og ønsker denne bestemmelsen fjernet. Derimot støtter MiRA-Senteret bestemmelsen om at symboler eller effekter som kan skape frykt hos andre utlendinger fratas eller forvares. Dette gjelder også farlige gjenstander som kan true sikkerheten til andre beboere.

MiRA-Senteret støtter departementets bestemmelser i § 16, jf bestemmelser iht. utlendingens kontakt med prosessfullmektig eller representant for offentlig myndighet.

Kapittel 4 Bruk av makt og maktmidler
MiRA-Senteret ønsker å understreke at vi ikke mener det er riktig at politi skal kunne bruke makt og maktmidler overfor utlendingen som bor på internat. Slik det fremheves i § 17 vil politiet kunne undersøke personer, gjenstander og rom for å opprettholde ro, orden og sikkerhet og for avklaring av identitet m.m.

Vi er sterkt imot denne bestemmelsen. Forslaget vil, slik vi ser det ta en total kontroll over utlendingers liv. Videre mener MiRA-Senteret at forslaget fremmes for at politiet skal få en raskere avklaring på opplysninger knyttet il utlendingen dette gjennom å krenke en persons privatliv og integritet.

Slik det kommer frem tidligere i denne uttalelsen er MiRA-Senteret imot at smittefarlige, psykisk og fysisk syke skal oppholde seg på internatet. Disse bør få oppfølgning på et egnet helseinstitusjon, jf. § 18 (a).

MiRA-Senteret ønsker at det i forskriften presiseres hva departementet ilegger betegnelsen ”strengt nødvendig”, også under § 18. Videre vil MiRA-Senteret å påpeke viktigheten av at utlendingen får informasjon om sin rett til å kontakte advokat. Retten til tolk bør også presiseres i forskriften.

Det påpekes i forslagets § 19 at bruk av maktmidler, sikkerhetcelle vil finne sted når det er streng nødvendig. MiRA-Senteret etterlyser også her en avgrensning og presisering av hva departementet legger i dette. MiRA-Senteret foreslår at dette klargjøres i forskriften.

Forslagene knyttet til § 19 og § 20 har i sin helhet, slik de fremstår i dag flere likheter med norske fengsler og de tiltak som iverksettes der. MiRA-Senterets ser på dette med stor bekymring. Utlendingsmyndighetene har allerede rett til å foreta seg frihetsberøvelse av utlendingen og § 19 og 20 bidrar ytterligere til at asylsøkeres sikkerhet og menneskerettigheter svekkes. Vi ser også at terskelen for å iverksette ulike strenge tiltak vil bli betydelig lavere enn det som kan forsvares i utlendingsinternatet.

Dersom utlendingsmyndighetene mot våre anbefalninger allikevel vil gjennomføre forslagene i § 19 og 20 må uttalelser fra lege og/ eller psykolog systematisk innhentes og dette må fremkomme i forskriften.

Kapittel 5 Registrering og underretning
Departementet har i § 22 foreslått at politiet skal føre nødvendige registre med opplysninger fra utlendingssaken m.m. MiRA-Senteret etterlyser sterkt en presisering og avgrensning av utrykket nødvendige registre, samt hvem som vil sette kriterier for dette.

MiRA-Senteret vil også understreke at det ikke vil være riktig å pålegge helsepersonell meldeplikt, da dette vil være brudd på taushetsplikt og legeetikken. MiRA-Senteret mener således at dette kan bidra til å svekke utlendingens forhold til førstelinjetjenesten. MiRA-Senteret anbefaler myndighetene å revurdere dette forslaget.

I forskriftens § 23 underrettes det om at det skal i nødvendig utstrekning sørges for tolk. MiRA-Senteret ønsker en presisering av nødvendig utstrekning og hvem som vil stå for denne språkkompetansevurderingen. MiRA-Senterets erfaringer tilsier at språkbarrierer kan oppleves som svært traumatisk og vanskelig. Vi ønsker derfor en presisering i forskriftens ordlyd hvor utlendingens rett til tolk og tolking blir fastslått.

Kapittel 6 Tilsyn
Det fremheves i § 24 at den ansvarlige for internatet skal kunne gjøre en rekke vurderinger som i stor grad omhandler utlendingens ve og vell, deriblant helsetilstand. MiRA-Senteret er svært bekymret for denne bestemmelsen da ingen konkrete helsefaglige krav stilles til internatansvarlige. MiRA-Senteret vil derfor foreslå at det i § 24 i forskriften implementeres at det til enhver tid skal befinne seg helsepersonell på internatet som kan foreta seg vurdering av slik karakter.

Forskriftens § 25 begrenser tilsynsansvar av internatet til sjef for politiets utlendingsenhet. MiRA-Senteret anbefaler på det sterkeste at flere relevante tilsyn som blant annet mattilsynet, helsetilsynet, samt datatilsynet har tilgang til å foreta undersøkelser og inspeksjoner av utlendingsinternatet. Dette for å påse at alle sider ved driften føres etter gjeldene lover og forskrifter, samt grunnleggende rettigheter og behov til utlendingen ivaretas.

Myndighetene forslår at det opprettes et tilsynsråd som skal føre tilsyn med at behandlingen av utlendinger skjer i samsvar med lovgivningen. MiRA-Senteret er enig med denne ordningen, men anbefaler at interesseorganisasjoner som jobber på feltet, jurister og helsepersonell er representert i tilsynsrådet. Internatet vil til enhver tid huse ulike grupper av asylsøkere, deriblant barn og ungdom, kvinner og menn. Barneombud og likestillings- og diskrimineringsombud bør derfor ha et sentral rolle i denne sammenheng.

MiRA-Senteret registrerer også at representasjon av begge kjønn og alderspredning er nevnt som viktige faktorer i sammensettingen av tilsynsrådet. Representasjon av ulike etniske grupper er utelatt, noe vi ser på som svært bekymringsverdig. Vi mener det er beklagelig at myndighetene ikke målsetter seg en gjenspeiling av befolkningssammensettingen i egne instanser. MiRA-Senteret anbefaler på det sterkeste at representasjon av etniske minoriteter i tilsynsrådet etterstrebes, og dette innlemmes i forskriften.

Kapittel 7 Øvrige bestemmelser
Utlendingsinternatet vil til enhver tid være bebodd av søkere med ulike religiøs tro og livssyn. MiRA-Senteret anser det som svært viktig at mat og drikke som blir tilbud tar hensyn til dette.

MiRA-Senteret ønsker følgende endringer i forskriftens § 27:

Så langt det er mulig tas hensyn til individuelle behov, erstattes med;

Det skal til enhver tid taes hensyn til individuelle behov. Mat og drikke som tilbys skal ta hensyn til ulike religiøse matforskrifter.

Det bør i utstrakt grad spesielt tas hensyn til at barn og unge får et sundt og variert kosthold under oppholdet på utlendingsinternatet.

§ 30 Reportasje og intervju: MiRA-Senteret ønsker bestemmelsen om at politiets tillatelse må innhentes for intervju på internatet, fjernes. MiRA-Senteret mener forskriften er slik den fremstår i dag svært umyndiggjørende og kan bidra til at ytringsfriheten til asylsøkere på internatet svekkes.

Vi etterlyser også en presisering og avgrensning av hva departementet anser som andre vilkår som kan fastsettes for å sikre ro, orden og sikkerhet i internatet. Dette bør komme frem i forskriftens ordlyd.

MiRA-Senteret støtter departementets forslag til § 31. Samtidig vil vi igjen påpeke betydningen av at informasjon som blir gitt vil være av den karakter at utlendingen får en reell mulighet til å påvirke sin saksgang, jf klagegang etter forvaltningsloven.

I følge § 31 skal politiet alene utarbeide instrukser for gjennomføringen av de ulike deler av forskriftens innhold. MiRA-Senteret anser det som svært uheldig at myndighetene alene skal få denne oppgaven. Dette ansvaret bør etter MiRA-Senterets syn delegeres til ulike etater og organer, slik at en kan påse at ulike kompetansefelt kan sikre at utlendingens rettigheter ivaretas under opphold på internatet. Spesielt vil datatilsynet være viktig aktør i sammenheng med § 32 b og c.