ustis- og politidepartementet
Politiavdelingen
PB 8005 Dep
0030 Oslo Deres referanse
200505028/OJH

Høring: Forslag til nytt tredje til niende ledd i utlendingslovens § 37 d. Om utlendingsinternat

MiRA-Senteret takker for denne anledningen til å uttale seg om forslag til nytt tredje til niende ledd i utlendingslovens § 37 d.

Departementet viser til følgende formål med forslaget: Å presisere regler i utlendingsloven om utlendingers rettigheter under opphold på internatet, samt klare regler for politiets adgang til bruk av makt overfor utlendinger som oppholder seg der. Nedenunder følger våre kommentarer til høringsnotatet, samt prinsipielle merknader fra MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.

Avvikling av dagens praksis med bruk av sivile vektere
Innledningsvis ønsker MiRA-Senteret å kommentere forslag om å avvikle dagens praksis med bruk av sivile vektere i den daglige tjenesten. Departementet foreslår å erstatte denne ordningen med transportledsagere som i dette øyemed vil få politimyndighet på et bestemt område. MiRA-Senteret mener dette forslaget kan bidra til at en gruppe mennesker misbruker sin makt og gir ansatte større rom til å utøve maktbruk overfor utlending som befinner seg på internatet. MiRA-Senteret er imot innføring av denne ordningen.

Vi ønsker samtidig å trekke frem de foreslåtte kriterier som skal ligge til grunn ved ansettele av transportledsagerne. Disse er svært lite konkrete og MiRA-Senteret etterlyser en klar sammenheng mellom utvidet myndighetsområde og krav om kompetanse. Det vil, etter MiRA-Senterets syn være lite forsvarlig å gi politimyndighet til sivilt ansatte, også i transittmottakene. Om hensikten er å innføre fleksibilitet, trygghet og sikkerhet, både for utlendingen, men også for øvrige ansatte, vil det mest hensiktsmessige være å innhente tjenesten og kompetansen innefor andre relevante etater.

MiRA-Senteret foreslår derfor en styrking av relevante etaters kompetanse på dette området. Særlig opplæring i menneskerettighetskonvensjoner bør stå sentralt i denne kompetansehevingen. Det er etter MiRA-Senterets syn svært viktig at ordning som skal erstatte sivile vektere har spesialkompetanse på asyl og menneskerettighetsfeltet. Dette for å ivareta rettsikkerheten til en allerede utsatt gruppe.

Dersom myndighetene gjennomfører forslaget, vil MiRA-Senteret rette sterk oppfordring til at kriteriene for yrkesgruppen blir mer spesifikk og konkretisert. Enn bør innføre et høyere minimumskrav til utdannelse og utvide kursperioden på politihøgskolen, samt knytte praksisperiode til kursopplegget. Det må også spesifiseres hva departementet mener med ”særlig gode personlige egenskaper og spesielt kvalifiserende praksis” når det vil kunne fravikes fra kravet om utdannelse.

Aktivitetstilbud – ombygging av eksisterende bygningsmasse.
MiRA-Senteret er positive til at regelendringene innebærer et bedre aktivitetstilbud til utlendinger som oppholder seg ved utlendingsinternatet. Herunder bør omorganiseringen, både iht. lokaler og aktiviteter tilrettelegges for kvinner og barn som oppholder seg ved internatet. Svært mange kvinners asylgrunnlag kan være av en annen karakter enn menns. Spesielt gjelder dette kjønnsbasert forfølgelse, kjønnsrelatert vold og undertrykking. MiRA-Senterets erfaringer viser at dette er en spesielt sårbar og utsatt gruppe. Deres spesielle situasjon bør håndteres på en forsvarlig og human måte.

MiRA-Senteret foreslår følgende:

Det bør tilrettelegges slik at kvinnene får kvinnelige kontaktpersoner under oppholdet på internatet. Kvinner bør også ha mulighet til å få kvinnelig tolk. Når det gjelder barn vil MiRA-Senteret understreke at denne gruppens rettigheter, sikkerhet og behov ilegges stor vekt, også i internatperioden. En må ta i betraktning de internasjonale forpliktelser Norge har gått med på, og en må konsekvent rette fokus mot hva som vil være det beste for barnet.

Nytt tredje til niende ledd i utlendingsloven § 37.d
MiRA-Senteret vil komme med følgende kommentarer til forslag til nytt tredje til niende ledd i utlendingsloven § 37d.

Forslagene setter i stor grad fokus på å innføre strengere kontrollmekanismer og muligheten til å ta i bruk makt overfor utlendinger som bor i utlendingsinternatet. Samtidig er utlendingens rettigheter under oppholdet, slik det fremkommer av ordlyden, svært begrenset og marginalisert (§ 37d tredje ledd). Utlendingens rettigheter slik det er beskrevet i høringsnotatet, må etter MiRA-Senterets syn være et minimumskrav for mennesker som ikke har begått annet forbrytelse enn å søke asyl i landet, men fått avslag.

MiRA-Senteret anbefaler at utlendingens rettigheter konkretiseres og eventuelle praktiske hindre for å benytte seg av disse rettighetene, fjernes (gjf høringsnotat).

Slik det fremheves i høringsnotat, vil det innføres sterkere restriksjoner for å kunne opprettholde ro, orden og sikkerhet ved internatet. MiRA-Senterets erfaringer tilsier at forholdene ved internatet allerede er svært vanskelige, og drives under streng kontroll. De foreslåtte endringene vil etter MiRA-Senterets syn bidra til å ytterligere begrense asylsøkerens menneskerettigheter. Utlendingsmyndighetene har allerede rett til å foreta seg frihetsberøvelse av utlendingen og foreslåtte endringene bidrar ytterligere til at forskjellen mellom fengsel og utlendingsinternatet minsker drastisk.

Videre ønsker vi spesielt å påpeke vår bekymring til departementets forslag til § 37 d, 4. ledd (d). MiRA-Senteret mener utlendingens rett til fysisk aktivitet, opphold i friluft, religions- og livssynsutøvelse, på ingen måte må fratas eller begrenses. Selv i høysikkerhetsfengsel som Guantánamofengselet har innsatte rett til å utøve sin religion og livssyn. Dette bør også være en selvfølge i norske utlendingsinternat. MiRA-Senteret anbefaler på det sterkeste at departementet revurderer dette forslaget.

MiRA-Senteret er svært skeptiske til at terskelen for å kunne uttøve makt overfor utlendingen senkes og ytterligere begrensninger i forhold til rettigheter innføres. Vi mener ledd 4 i § 37 d, bør utgå.

MiRA-Senteret mener at myndighetene må klart avgrense seg og iverksette tiltak mot innvandring av personer som ikke er i landet av redelige årsaker. Forslag til endringer i § 37 d, er slik vi ser det, et ledd i denne retningen. Samtidig må myndighetene være oppmerksom på det faktum at flesteparten av utlendinger som blir pågrepet og plassert i utlendingsinternatet ikke er kriminelle. Dermed kan innstramningene oppleves som en dobbel straffereaksjon. Våre erfaringer viser at mange søkere med avslag bærer på traumer i forbindelse med overgrep, forfølgelse og undertrykking fra sine hjemland og de foreslåtte tiltakene kan oppleves som nye overgrep.

I § 37 d 4. ledd (a-e) gis politiet anledning til å foreta undersøkelser og visitasjon av utlendingens person, rom og eiendeler m.m.. for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet. Det understrekes også at det kan iverksettes ulike tiltak når det er grunn til å tro at dette kan ha betydning for saken, deriblant for avklaring av identitet.

Vi er sterkt imot denne bestemmelsen som tar en total kontroll over utlendingers liv og iverksettes for at myndighetene skal få en rask avklaring på saken, gjennom å krenke en persons integritet og menneskeverd. MiRA-Senteret er også skeptisk til at visiteringen også kan utvides til å gjelde besøkende.

Videre ønsker MiRA-Senteret å understreke at vi ikke mener det er riktig at politi skal kunne bruke makt overfor utlendingen som bor på internat. Utlendingsinternatet er ingen fengsel og huser alle grupper søkere, deriblant voksne, barn, kvinner og familier. Kriminelle bør dermed plasseres atskilt fra øvrige beboere på internatet.

Dersom utlendingsmyndighetene gjennomfører forslagene i punkt 4 og 5, anser MiRA-Senteret punkt 7 som svært viktig. Men er svært skeptisk til at det er myndighetene selv som vil stå for vurdering om det er grunnlagg for å opprettholde et iverksatt tiltak overfor utlendingen. MiRA-Senteret foreslår at det nedfelles i ordlyden at utlendingers, deres prosessfyllmektig, samt frivillige organisasjoner som jobber på feltet skal kunne høres i denne fortløpende vurderingen og at dette skal ilegges verdi.

MiRA-Senteret foreslår at det opprettes en uavhengig referansegruppe/ tilsynsråd bestående av ulike fagpersoner, deriblant representanter fra interesseorganisasjoner, jurister, helsepersonell og ombud som kan føre tilsyn med behandlingen av utlendingene som oppholder seg på internatet.

Departementet har videre, under punkt 8 foreslått at politiet skal føre nødvendige registre med opplysninger fra utlendingssaken m.m. MiRA-Senteret etterlyser sterkt en presisering og avgrensning av utrykket nødvendige registre, samt hvem som vil sette kriterier for dette.

MiRA-Senteret vil også understreke at det ikke vil være riktig å pålegge helsepersonell meldeplikt, da dette vil være brudd på taushetsplikt og legeetikken. MiRA-Senteret mener således at dette kan bidra til å svekke utlendingens forhold til førstelinjetjenesten. MiRA-Senteret anbefaler myndighetene å revurdere dette forslaget.

MiRA-Senteret ønsker avslutningsvis å kommentere punkt 9 i § 37d. Myndighetene forslår at det opprettes et tilsynsråd om skal føre tilsyn med driften av utlendingsinternatet og behandlingen av utlendingene som oppholder seg der. MiRA-Senteret er enig med denne ordningen og anbefaler, som tidligere nevnt, at flere ressurspersoner innhentes for å føre dette arbeidet (gjf. tidligere avsnitt).