Kommunal- og regionaldepartementet
Integrerings- og mangfoldsavdelingen
PB 8112 Dep
0032 Oslo

Deres ref. 05/313-3 EFC

Høring om vilkår for familiegjenforening – forslag til endring i utlendingsforskriften

MiRA-Senteret takker for anledningen til å kommentere forslaget til endringer i utlendingsforskriften.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner har siden opprettelsen i 1979 arbeidet med minoritetskvinners ulike problemer. Vi har gjennom mange års arbeid med spørsmål knyttet til minoritetskvinner og jenters rettigheter kartlagt et enormt behov for faglig informasjon. Spesielt har behovet vært stort i spørsmål knyttet til rettspraksis i forhold til ekteskap, skilsmisse, bigami og tvangsekteskap. På bakgrunn av dette etablerte MiRA-Senteret i 1998 ressursgruppa, Ressursgruppa for råd og veiledning i familie og kvinnerelaterte religionsspørsmål, som skulle jobbe med familierettslige spørsmål. Hensikten med dette arbeidet skulle være å systematisk samle erfaringer og utfordringer minoritetskvinner og deres støttespillere møter i saker som har med familie og kvinnerelaterte religionsspørsmål. Dette arbeidet resulterte i heftet Til døden skiller oss ad. Ekteskap og skilsmisse i islamsk rettspraksis og norsk lovgivning, som tar opp møte mellom minoritetskvinner og likestillings Norge og deres erfaringer med lovverket og dets begrensninger i forhold til minoritetskvinners rettigheter. Heftet blir brukt av kvinnene selv, deres advokater og hjelpeapparat for øvrig og er et viktig ledd i MiRA-Senterets informasjonsarbeid.

MiRA-Senteret arbeider i et langsiktig og forebyggende perspektiv, men ser at også enkelte lovendringer er nødvendig for å sikre minoritetskvinner reel likestilling. Vi ser derfor med bekymring at forslag fra departementet som skulle bidra til å gjøre situasjonen lettere for minoritetskvinner, virker mot sin hensikt, og gjør situasjonen vanskelig for dem.

Vi har med interesse gått gjennom departementets forslag til endringer i utlendingsforskriften – vilkår for familiegjenforening og ønsker å komme med følgende synspunkter.

MiRA-Senteret ønsker innledningsvis å understreke at minoritetskvinner og jenters rettigheter må følge internasjonale forpliktelser og ikke være av diskriminerende art. Arbeidet mot minoritetskvinners rettigheter innenfor ekteskap og skillsmisse må følge sine intensjoner, og føre til en reel beskyttelse for de det gjelder. Vi registrerer departementets forslag om at endringer i utlendingsforskriften i prinsippet skal gjelde alle, uavhengig av religiøs tilknytning. MiRA-Senteret etterlyser praktiske løsninger på hvordan dette skal la seg gjennomføre, da flere religiøse samfunn ikke godkjenner skilsmisse som et utfall for et inngått ekteskap.

MiRA-Senteret ser med bekymring på utviklingen av norske myndigheters arbeid for å sikre minoritetskvinners rett til skilsmisse. Vilkårene for familiegjenforening vil etter MiRA-Senteret syn slå uheldig ut for muslimske kvinner og bestemmelsen strider mot prinsippet omlike rettigheter for alle borgere. Ordningen vil spesielt ramme kvinner som kommer fra land som opererer med ordning med ekteskapskontrakt og som søker familiegjenforening, i dette tilfelle kvinner fra muslimske land. MiRA-Senteret ser på lovforslaget som lite gjennomtenkt og en hån mot kvinners rettigheter.

Departementets argumentasjon for endringer i utlendingsforskriften § 23 første ledd bokstav a, tar verken hensyn til religionsfriheten og likestillingsretten i Norge. Det må påpekes at likestillingsloven av 1978 gjør unntak for indre forhold i trossamfunn, og er dermed heller ikke gjeldende for den norske statskirke og andre trossamfunn i Norge.

Det er viktig at forsalg som fremmes tar i betraktning de internasjonale forpliktelser Norge har gått med på i forhold til diskriminering og menneskerettigheter. Den påfallende forskjellsbehandlingen forskriften vil føre til, bør veie tungt i videre behandling av dens innhold. I motsatt tilfelle vil likhetsprinsippet ikke ivaretas, noe MiRA-Senteret ser på som et alvorlig utfall. MiRA-Senteret er videre overasket over at departementet kan akseptere at den enkelte kvinners trosretning skal avgjøre om hun har krav på en rettighet eller ikke, i dette tilfellet rettigheter i forhold til familiegjenforening.

Muslimske kvinner har ofte liten innflytelse over ordning med ekteskapskontrakt, dermed vil kun ramme kvinnene dette gjelder. MiRA-Senteret ser på ingen måte at endringer i vilkårene for familiegjenforening vil styrke muslimske kvinners rettsikkerhet, men heller ytterligere begrense ektefellens rett til familiegjenforening, minoritetskvinners menneske – og likestillingsrett i Norge.

MiRA-Senteret har nøye vurdert departementets forslag til endring i utlendingsforeskriftens § 23 første ledd bokstav a, men finner ingen grunnlag for å stille oss bak dette forslaget. Vi kan ikke se hvilken positiv virkning dette vil ha for minoritetskvinnene selv, men ytterligere en ansvarspålegging på kvinnene selv på områder de selv ikke har innflytelse over.

Avslutningsvis ønsker MiRA-Senteret å understreke at kvinner og menn som inngår ekteskap, må uavhengig av religiøs eller etnisk tilhørighet ha samme rettigheter og plikter som er nedfelt i norske lover. I motsatt tilfelle vil likhetsprinsippet miste sitt overordnede målsetning, noe MiRA-Senteret ser på som svært alvorlig.

Med vennlig hilsen
MiRA-Senteret

Fakhra Salimi
Leder