Arbeids- og inkluderingsdepartementet
PB 8019 Dep
0030 Oslo

Deres ref: 200901648-/KEAB

Høringsuttalelse i forhold til kapittel 4, 17, 18 og 20 i ny utlendingsforskrift

MiRA-Senteret takker Arbeids- og inkluderingsdepartementet (heretter kalt AID) for muligheten til å komme med en høringsuttalelse i forbindelse med kapittel 4, 17, 18 og 20 i ny utlendingsforskrift. MiRA-Senteret vil i denne høringen hovedsaklig kommentere på de punktene som er aktuelle i et minoritetsperspektiv og i et likestillingsperspektiv.

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner er en landsdekkende, frivillig organisasjon som har mange års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner, unge jenter og barn med minoritetsbakgrunn i Norge. Vi har i mange år frontet arbeidet med å fremme reell likestilling og integrering av kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet, og har dessverre høstet mange erfaringer fra dette arbeidet i forhold til hvordan den norske staten gjennom det norske lovverket unngår å ivareta mange utsatte minoritetskvinner – og menns rettigheter til å leve et fullverdig liv i det norske samfunnet.

I forhold til punkt 17.2.2 Særskilt om høring av barn, stiller MiRA-Senteret seg skeptisk til departementets forslag om at følgende innsats inntas i § 17-3 i forskriftsforslaget;
”Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og skal gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i saker som vedrører dem etter utlendingsloven.  …”

Barn skal selvfølgelig ha rett til å bli hørt i saker som omhandler dem selv, men i utlendingssaker blir det feil å skulle intervjue barn ned i 7-års alderen og yngre uavhengig av hvem som får mulighet til å uttale seg på vegne av barnet. Barn som kommer inn under utlendingsloven er ofte barn av asylsøkere, flyktninger eller kommer inn under søknad om familiegjenforening. Barn ned i 7-års alderen og yngre som befinner seg i slike ekstreme situasjoner, der hele livet er blitt snudd på hodet,  forstår ofte ikke hva som skjer, er usikre og vet ikke hva de må forholde seg til selv. En intervjusituasjon vil både kunne eskalere denne følelse av utrygghet hos barnet, samtidig som barnet i mange tilfeller ikke vet hva familiens overordnede situasjon faktisk er. Selv om dette er samtaler som i utgangspunktet er frivillig fra barnets side, ønsker departementet i tillegg å videreføre egne forskriftsregler om gjennomføring av direkte samtaler med barnet når det gjelder asylsaker og saker om familiegjenforening for særkullsbarn. MiRA-Senteret kan ikke se å støtte en slik videreføring.

Ny lov § 89 gir hjemmel i forskrift om at det skal tas gebyr for behandling av søknader etter loven, med unntak for søknader om beskyttelse. For behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse betales et gebyr på 1.100 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Ved søknad om gruppearbeidstillatelse, betales et gebyr på 1.100 kr pr. arbeidstaker og ved første gangs søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse til familiemedlem etter bestemmelsene i § 22 eller § 24 betales et gebyr på 3000 kr. Ved søknad om fornyelse skal det betales et gebyr på 1.100 kr. Ved søknad om fornyelse av tillatelse til familiemedlem som er fremsatt etter at den forrige tillatelsen løp ut, må søker betale gebyret for første gangs søknad, 3.000,- Ved søknad om bosettingstillatelse betales et gebyr på 1.600 kr. MiRA-Senteret reagerer sterkt på at departementet nå vil tjene penger på å utføre en jobb som de i utgangspunktet er ansatt til å gjøre for staten. I tillegg viser erfaring at mange ikke har råd til å betale slike gebyrer, og blant de som ikke har de økonomiske rammene for dette, finner man en større prosentandel kvinner med minoritetsbakgrunn. At mangel på økonomiske ressurser skal kunne frarøve mennesker retten til å søke opphold i Norge strider mot all fornuft, og MiRA-Senteret forslår isteden at plikten til å betale gebyr bortfaller.

I forhold til punkt 17.10 om søkerens rettsstilling under behandlingen av søknaden, har departementet foreslått en ny bestemmelse i forskriften § 17-24 om at det bare er asylsøker som fremlegger pass eller nasjonalt identitetskort som skal kunne få midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere. Unntak gjelder for søkere som kommer fra land hvor slike dokumenter ikke utstedes. Etter dagens regler gis arbeidstillatelse til asylsøkere uten en bestemt tidsavgrensning. MiRA-Senteret støtter ikke det nye forslaget, og foreslår heller at dagens regler videreføres. Mange asylsøkere kan gå over svært lang til uten å få endelig svar fra myndighetene, og i et psykisk helseperspektiv er det ikke å anbefale at enkelte grupper av asylsøkere ikke skal kunne arbeide

Departementet har videre ikke gått inn for å videreføre noen rettighetsbestemmelse for de tilfellene hvor det foreligger et endelig avslag, men har i stedet foreslått en hjemmel for at fortsatt tillatelse kan gis. MiRA-Senteret mener dette blir vanskelig blant annet i forhold til ureturnerbare asylsøkere som har fått avslag, men som ikke kan returneres og som kanskje kommer til å befinne seg i landet i årevis. De psykiske helseplagene og depresjonene en utestengning også fra arbeidslivet kan føre til, vil stigmatisere og marginalisere denne gruppen ytterligere. Dette er sterke hensyn som bør vektlegges.

MiRA-Senteret ønsker avslutningsvis å kommentere at mange av lovendringene som berører den nye utlendingsloven virker som innstramninger i lovverket, der upresise og vage formuleringer gir rom både for større grad av saksbehandlingsfeil og for at den norske stat i enda mindre grad en før kommer til å ivareta utlendingers krav på rettssikkerhet og menneskeretter. Dette er noe MiRA-Senteret ser på som svært beklagelig, og vi håper herved at våre kommentarer og uttalelser tas til etterretning.

MiRA-Senteret takker igjen for anledningen til å komme med en høringsuttalelse i forbindelse med kapittel 4, 17, 18 og 20 i ny utlendingsforskrift, og ser frem til en endelig avklaring av lovendringene.

 

Med vennlig hilsen
MiRA-Senteret

Fakhra Salimi
Leder