MiRA-Senteret takker Justis- og beredskapsdepartementet for muligheten til å komme med høringsuttalelse i forbindelse med forslag om hjemmel i utlendingsloven for fengsling i hurtigprosedyresaker, datert 3.7.2015.

MiRA Ressurssenter for minoritetskvinner er en landsdekkende nettverksorganisasjon som har over 25 års erfaring med spørsmål knyttet til likestilling og juridiske rettigheter for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn i Norge. Senteret er partipolitisk nøytralt og har ingen tilknytning til bestemte religiøse eller etniske grupper.

Om departementets forslag

Slik det fremkommer i høringsnotatet, innebærer departementets forslag en hjemmel til å kunne pågripe og eventuelt be om fengsling av en utlending som har levert en asylsøknad som presumptivt er grunnløs og derfor behandlet i særskilt hurtigprosedyre (48-timerprosedyren). Etter lovforslaget skal pågriping og fengsling på grunnlag av hurtigprosedyre maksimalt kunne vare i 72 timer.

Departementet foreslår samtidig en endring i utlendingsloven § 105, at en på samme grunnlag kan vurdere pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted. I tillegg til en særskilt prosedyre og regler for rettshjelp i aktuelle saker, som innebærer at det kun kan oppnevnes en advokat som både skal håndtere utlendingssaken (asylsaken og en eventuell utvisningssak) og det eventuelle fengslingsspørsmålet.

Ytterligere forsterking av utlendingskontrollen

Justis- og beredskapsdepartementet har den siste tiden kommet med flere forslag til innstramminger i utlendingsloven, herunder økt underholdskrav, 24 års grense for familieetablering og et hevet botidskrav fra tre til fem år for å få opphold på selvstendig grunnlag. De overnevnte innstrammingene i utlendingsloven er begrunnet med ”innvandringsregulerende hensyn”. Dette har MiRA-Senteret ved flere anledninger tatt avstand fra fordi forslagene innskrenker menneskerettigheter for mange personer på flukt og rammer særlig kvinner som innvandrer til Norge urettmessig hardt.

Forslaget om hjemmel i utlendingsloven for fengsling i hurtigprosedyresaker, fremheves som nødvendige for å styrke utlendingskontrollen og effektivisere arbeidet med en eventuelt snarlig retur. Nok en gang, signaliserer Justis- og beredskapsdepartementet at utlendingskontroll og innvandringsregulering veier tyngre enn menneskerettslige hensyn.

Les høringen her…