Høringsuttalelse oversendt Kommunal- og regionaldepartementet, desember 2004

Høringsuttalelse fra MiRA-Senteret om ny midlertidig forskrift til utlendingsloven § 8 annet ledd – nærmere om vilkåret ”særlig tilknytning til riket”

MiRA-Senteret takker for anledningen til å kommentere forslag til ny midlertidig forskift til utlendingsloven som angår vilkåret om ”særlig tilknytning til riket.”

Vi ser med bekymring på departementets ønske om å gjennomføre et hastevedtak som vil begrense irakiske kurderes trygghet og rettssikkerhet. Vi mener at argumentene som departementet fremmer for å gjennomføre endringer i forskriftene om særlig tilknytning til riket mangler holdbarhet. Dette gjelder spesielt definisjonen av uttrykket ”særlig tilknytning til riket,” samt sammenligningen som trekkes mellom personer som søker opphold i Norge fordi de flykter fra land i krig og utlendinger som har midlertidig opphold som følge av studentvisum.

MiRA-Senteret er helt uenig i at det antall år en person har oppholdt seg i landet ikke kan gjøres relevant for dennes tilknytning til riket. Tre år er nok tid i manges tilfelle for å etablere nettverk, lære seg norsk, skaffe seg arbeid og bolig og integrere seg i det norske samfunnet. Vi viser også til at 3 års opphold i Norge gir stemmerett til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, og at man som en del av denne ordningen har forutsatt at utlendingen faktisk har særlig tilknytning til landet.

Situasjonen i de kurdiske delene av Irak er fremdeles meget uavklart og sikkerheten til innbyggerne er sterkt preget av at landet er i krig. MiRA-Senteret opplever at det er meget ugunstig at personer skal leve med midlertidige oppholdstillatelser i flere år uten å få mulighet til å bli definert inn i den kategorien som man mener har ”særlig tilknytning til riket.” Dette vil innebære en manglende anerkjennelse av menneskers forsøk på overlevelse og tilpasning i et fredelig land, og MiRA-Senteret mener helt bestemt at den tiden en utlending har oppholdt seg i Norge i stor grad virker inn på dennes grad av tilknytning til landet.

Når det gjelder departementets sammenligning med utlendinger som har studentvisum mener MiRA-Senteret at deres situasjon er vesens forskjellig, og at en slik sammenligning derfor er irrelevant. De fleste utenlandske studenter kommer til Norge på frivillig basis i motsetning til irakiske flyktninger som ankommer på grunn av at deres liv i hjemlandet er truet av krig og utrygghet. De fleste som ankommer som studenter fra land i fred har ønsker om å vende tilbake for å dra nytte av den utdannelsen de har skaffet seg i Norge, og de ankommer vanligvis landet under helt andre forutsetninger og har i utgangspunktet vesens forskjellige ønsker om sitt opphold i Norge. Flyktninger fra land i krig har behov som skiller seg vesentlig fra studenter da de er tvunget til flukt og da deres oppbrudd fra hjemlandet ikke er planlagt. Om man ankommer Norge som flyktning eller som studenter vil også i de fleste tilfeller ha konsekvens for dennes tilknytning til landet. Det ligger i sakens natur at flyktninger har en større usikkerhet m.h.t. når de faktisk kan returnere til sine hjemland.

MiRA-Senteret ser det derfor som nødvendig at irakiske kurdere blir gitt mulighet til å prøve sin sak i Norge og at den tiden de har tilbrakt i Norge i form av midlertidige tillatelser spiller inn i vurderingen av deres tilknytning til riket.