Image«Minoritetskvinnebevegelsen i Norge gjennom årene: FEMINISME OG RASISME»
I 2004 feirer MiRA-Magasinet 10 års jubileum og markerer dette med et dobbeltnummer som kommer ut 1. desember. Temaene for årets utgave er rasisme og feminisme. Jubileet og utgivelsen blir også markert med en jubileumskonsert på Cosmopolite 4. desember.

Innhold:

DEL 1: Minoritetskvinnebevegelse og samtidens kvinnepolitiske utfordringer

Leder
MiRA-Magasinet er 10 år og feirer med dette jubileumsnummeret. I løpet av disse årene har magasinet satt søkelyset på en rekke viktige kvinnepolitiske spørsmål som har betydning for livene til minoritetskvinner i Norge og internasjonalt. Magasinet har portrettert en lang rekke kvinner i forskjellig alder og med ulik bakgrunn som med sine sterke stemmer har satt premissene for sin egen kamp. I dette jubileumsnummeret får vi et gjensyn med noen av dem, og på sidene som følger kan dere lese sterke og varierte innlegg i debattene om likestillingskamp og hvilke tema som opptar minoritetskvinner i forhold til denne kampen.
 
Noen av de viktigste hendelsene i norsk minoritetskvinnehistorie

Den historiske utviklingen av svarte og etniske minoriteters kvinnebevegelse:
Noen av oss er modige
«Alle kvinner er hvite, alle svarte er menn, men noen av oss er modige.» Fakhra Salimi, MiRA-Senterets leder og en av frontfigurene i den norske minoritetskvinnebevegelsen siden 1970-tallet, gir i denne artikkelen et historisk overblikk over utviklingen av minoritetskvinnebevegelsen i Norge. Og, som hun skriver, det er langt igjen til mål…

Intervju med likestillingsminister Laila Dåvøy; Bak enhver vellykket kvinne står en likestilt mann
«Som ung politiker møtte jeg voksne menn som så på meg som en naiv ung pike. Jeg følte at jeg ikke ble tatt på alvor helt i begynnelsen, og at jeg måtte gjøre jobben mye grundigere. Jeg jobbet veldig hardt men det gikk seg jo til etter hvert og jeg har vært heldig og fått mange posisjoner og verv opp gjennom årene.»

Gratulasjonshilsen til MiRA-Magasinet
Jeg er overbevist om at både MiRA-Senteret som sådan og MiRA-Magasinet i seg selv har en viktig funksjon som talerør og informasjonskanal for problemstillinger som står helt sentralt i norsk samfunnsdebatt

Motstand mot slør / Motstand med slør
Betydningen av slør i de deler av verden som av mange defineres som «ikke-vestlige» eller «østlige» er i realiteten et komplekst spørsmål. Thorbjørnsrud gir her en bred presentasjon av kvinnelig slør slik det historisk, politisk og geografisk har blitt brukt over store deler av Midtøsten og Nord-Afrika. Berit Thorbjørnsrud er sosialantropolog og arbeider ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo.

Unge muslimske kvinner i Norge og hijab
Guro Korsnes Kristensen er sosialantropolog og her presenterer hun observasjoner gjort med utgangspunkt i sitt hovedfagsprosjekt om bruken av hijab blant unge muslimske kvinner i Oslo

MiRA på besøk hos likestillingsdirektøren: Female bonding
Likestillingssenteret skal bli enda bedre til å inkludere innvandrere som en naturlig del av vårt daglige arbeid, lovet norskmalayiske Long Litt Woon da hun tiltrådte som likestillingsdirektør 1. desember 2003.

Rasisme og etnisk diskriminering skaper følelser av giftig skam
I denne artikkelen tar Fakhra Salimi opp temaet skam i psykologiske termer.Artikkelen forklarer hvordan diskriminering og rasisme i den norske hverdagen kan gi en psykisk og følelsesmessig opplevelse av skam blant etniske minoriteter. Den gir også innblikk i psykologisk forskning på skam.

«Hvithet» bak skam og nedvurdering
Rasisme og diskriminering kan ha store konsekvenser for individets følelse av skam.Artikkelen er basert på forfatterens egen rapport Exploring Shame and Creative Adjustment in a Multicultural Society, som omhandler skam i relasjon til minoritetskvinners levevilkår i Norge.Turid Heiberg er utdannet statsviter.

Tre minoritetskvinner i politikken
Afshan Rafiq, Saera Khan og Susan Rakhsh er tre kvinner det står respekt av. Med sine ulike politiske ståsteder og forskjellige bakgrunner, står de fram som sterke, individualistiske og spennende kvinner. Mens Afshan har foreldre fra Pakistan, og er høyrepolitiker på Stortinget, er Saera Arbeiderpartipolitiker med bakgrunn fra Bangladesh. Susan på sin side er fra Iran, og sitter i bystyret for SV. Med sin inntreden i politikken har de gitt stemme til kvinner som ofte oppfattes som usynlige i storsamfunnet, nemlig minoritetskvinnene. Samtidig er de potensielle forbilder og idealer for den oppvoksende generasjonen av minoritetsungdom

Hvor hører jeg hjemme? Våre mangfoldige identiteter
Individene i dagens kulturelt komplekse samfunn innehar ofte sammensatte og mangfoldige identiteter. Fakhra Salimi fokuserer her spesielt på etniske minoriteter, og argumenterer for viktigheten av at deres individuelle mangfoldighet blir gitt mulighet for eksponering.

MiRA møter Kristin Halvorsen
Sosialistisk venstreparti fremmer seg selv som det mest innvandringsvennlige partiet på Stortinget, og partiet står i tillegg fram som et parti med et sterkt feministisk fokus. I løpet av sist sommer startet ryktene om at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde gått sammen med den målsetningen å etablere et felles regjeringsalternativ til Stortingsvalget høsten 2005. Ryktene ble etter hvert bekreftet og med dette i bakhodet troppet MiRA-Magasinets utsendte opp på Stortinget på ettersommeren for å møte SVs leder Kristin Halvorsen. Med større muligheter enn på lenge til å komme i regjeringsposisjon og etter mange år i opposisjon, hvordan ser hun på mulighetene til å innfri forventningene om etnisk toleranse og kjønnsmessig likestilling?

Gjengjeldelsens time
Eldre generasjons minoritetskvinner er en gruppe som har fått liten oppmerksomhet i den norske offentligheten. Her presenteres deler av et studie som har som formål å kartlegge eldre indiske kvinners forhold til det norske helsevesenet. Madhu Sharma er født i India, men har bodd de siste 22 årene i Norge. Hun er utdannet sykepleier og har arbeidet innen eldreomsorg her i landet. Hun er nå i gang med et magistergradsprosjekt som omhandler eldre innvandrere og offentlig helsetjeneste.

Første generasjon migrantkvinner – en forsømt gruppe i det norske samfunnet
I denne artikkelen setter Fakhra Salimi fokus på hvordan underliggende og skjev maktbalanse i forholdet mellom etnisk majoritet og minoritet påvirker representasjonen av minoritetskvinner og legger begrensninger på deres deltagelse på offentlige arenaer.

Hvem snakker for hvem? Representasjoner av kvinner med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet
I denne artikkelen setter Fakhra Salimi fokus på hvordan underliggende og skjev maktbalanse i forholdet mellom etnisk majoritet og minoritet påvirker representasjonen av minoritetskvinner og legger begrensninger på deres deltagelse på offentlige arenaer.

Karita Bekkemellem Orheim
MiRA-Magasinet møter tidligere barne- og familieminister og nåværende leder i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse på By The Way på hennes hjemsted Vestby, og det med en litt spent og veldig nysgjerrig følelse i magen. Jeg kommer med bil, og hun med sykkel. Og så møtes vi der og finner oss et bord i et mer eller mindre tomt lokale. Jeg hopper i det, og stiller like så godt de første spørsmålene rundt begrepet svart feminisme og hva hun synes om det arbeidet vi gjør i forhold til dette, og om likestilling og minoritetskvinners rettigheter i Norge.

DEL 2: Svarte kvinner mot undertrykking

Krig mot kvinner og kvinner mot krig. Til krig mot tankene
Nawal El Saadawi er egyptisk, kvinne, lege, forfatter, aktivist og feminist. Hun har utgitt en mengde bøker og er en etterspurt foredragsholder. Nawal El Saadawi holdt dette innlegget på The World Social Forum i India i januar 2004, og har velvillig gitt MiRA-Magasinet tillatelse til å oversette og trykke innlegget.

Yari Yari Pamberi – Fremover i fremtiden
En samtale med musikeren og kunstneren Jayne Cortez.

Jayne Cortez ble født i Arizona, vokste opp i California, og bor for tiden i New York City. Hun har gitt ut flere diktsamlinger og mange plater hvor det er satt musikk til hennes poesi.
Jayne Cortez har opptrådt og forelest på universiteter,museer og festivaler. Hun har blant annet opptrådt på Museet for moderne kunst i New York, Jazzfestivalen i Tampere, Finland, kunstfestivalen i Johannesburg og Den fjerde verdenskongressen for kvinner i Beijing. Hennes dikt er oversatt til 28 språk, og er trykket i antologier, journaler og magasiner. Bøkene hennes er også tilgjengelige i Norge. Jayne er for tiden president i Organisation of Women Writers of African Descent (OWWA), altså Organisasjonen for kvinnelige forfattere med afrikansk bakgrunn.

Intervju med professor Andree-Nicola McLaughlin. Å leve i en smeltedigel?
Dr Andree-Nicola McLaughlin jobber som internasjonal koordinator ved International Cross-Cultural Black Women’s Studies Institute. Hun arbeider med spørsmål innen svarte kvinners kamp for menneskerettigheter, som fred, borgerrettigheter, urbefolkningsrettigheter, økonomisk utvikling og andre sosiale og juridiske spørsmål. I dette intervjuet med MiRAMagasinet snakker hun om situasjonen for svarte i USA og aktuelle spørsmål innen den politiske kampen for sosial rettferdighet.

Drømmen fortsetter! Everlyn Nicodemus
Everlyn Nicodemus er en allsidig kunstner med bakgrunn fra Tanzania. Hun er nå bosatt i Brussel, men har tidligere bodd flere år i Sverige. Hun viser sine følelser og opplevelser gjennom flere ulike uttrykksformer.

Mat – ikke bomber! Asyl – ikke tortur! – Sammen kan vi endre verden
MiRA-Magasinet besøkte høsten 2004 organisasjonen Women of Colour på Crossroads Women’s Centre i London. Organisasjonen er en del av nettverket Global Women’s Strike, som samler kvinner over hele verden for å synliggjøre viktige spørsmål, både lokalt og internasjonalt. De streiker på kvinnedagen 8. mars for å markere de viktigste problemstillingene for svarte kvinner. Mange kvinner med ulik bakgrunn er tilknyttet Women of Colour, som er et fristed og en arena for samarbeid for alle kvinner som jobber for sine rettigheter

Kan mangfoldighed begrænses?
Mangfoldighed (mangfold) handler om forskellighed og kan ses som en styrke eller en begrænsning. Man kan som samfund få mangfoldigheden til at blomstre. Man kan begrænse den og dermed gøre det vanskeligt at udfolde den eller helt at forbyde den.

Intervju med America Vera-Zavala: Sverige – en sinke innen likestilling?
America Vera-Zavala er en av de unge kvinnene som for noen år siden var med i MiRA-Senterets TV-dokumentarserie «Odins kvinner setter farge på Norden». MiRA-Senteret ønsket å synliggjøre kvinner med minoritetsbakgrunn, og America var da, som nå, en av de få svenske kvinnene med minoritetsbakgrunn som var synlige i mediebildet i det svenske samfunnet.


DEL 3: Tilbakeblikk – MiRA-Magasinet gjennom 10 år

MiRA-Magasinet – Minoritetskvinners talerør gjennom 10 år
MiRA Forum for minoritetskvinner (MiRA-Magasinet) utkom første gang i 1994 og siden den gang har det vært MiRA-Senterets viktigste kilde til å spre informasjon til både minoritetsmiljøer i Norge og majoritetssamfunnet.

Leder av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet nr. 1, 1994
Om minoritetskvinner; Ideen til å arrangere Nordisk Kvinne Forum har sitt opphav i inspirasjonen samlet under FN’s fokusering på kvinnenes situasjon på midten av 70-tallet og i Nairobi strategien i 1985. Det første Nordisk Forum ble arrangert i Oslo 1988 og det andre blir i Åbo/Turku i Finland i august 1994.

Leder av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet nr. 1, 1996
Den amerikanske forfatteren og feministen bell hooks skriver i et essay om politisk solidaritet mellom kvinner at «rasismen lærer borgerlige hvite kvinner til å tro at de nødvendigvis er i bedre stand til å lede masser av kvinner enn andre. Dette skjer selv om hvite kvinner trolig vet mindre om grasrotorganisering enn mange fattige arbeiderklassekvinner. De er sikker på at deres rolle skal og bør være den dominerende i arbeidet med å forme teori og praksis. Rasismen har gitt dem en overdreven følelse av viktighet og verdi.»

Leder av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet nr. 1, 1997
Det har i det siste vært store overskrifter i media om utenlandske kvinner som ønsker å gifte seg med norske menn. Mange reiseselskaper og firmaer formidler kontakt mellom norske menn og utenlandske kvinner gjennom sydenreiser, for så eventuelt å arrangere ekteskap mellom de to. I media har disse kvinnene vært fremstilt som om de er «gale etter norske menn», og «ute etter norske menn pga penger». Det er laget en så nedverdigende og negativ fremstilling av disse kvinnene, at de ser ut til å ha blitt «varer» som leder til en «konekrig» mellom «importfirmaer».

Leder av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet nr. 2, 1997
Innvandring til Norge har brakt med seg et mangfold av kulturelle uttrykksformer og normer som over tid har berørt, beriket, forandret og forhandlet med de tilgjengelige kulturuttrykk. Innvandrere har forsøkt å finne plass i norsk samfunnsliv, og har igjennom dette utvidet det norske kulturlandskap, og dermed endret rammene for livet slik det leves her landet, ikke bare for seg selv, men for alle nordmenn og – kvinner.

Leder av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet nr. 2, 1998
Vold mot kvinner – aldri et kulturspørsmål; Vi kan definere vold som et angrep på et menneskes fysiske eller psykiske integritet; en handling som utføres med den intensjon å skade en person. Definisjonen av vold må imidlertid også settes inn i en sosial kontekst, relateres til samfunnet. Vold er kjønnsrelatert; menn utsettes for vold av andre grunner enn kvinner. Når kvinner utsettes for vold simpelthen fordi de er kvinner, er dette er uttrykk for en gjennomgripende maktubalanse som ligger i bunnen av og utgjør selve fundamentet for det patriarkalske samfunn. Der hvor maskulin makt dominerer, blir kvinner emosjonelt og økonomisk avhengige, underlagt en mannlig beskytter. Organisatoriske og hierarkiske strukturer i samfunnet baseres på at det ene kjønn overordnes det andre. Å opprettholde slike strukturer krever dyptgripende sosialisering av det frihetslengtende mennesket – vold blir en forutsetning. Vold mot kvinner legitimeres, samtidig undermineres både menn og kvinners identitet, og de humanistiske verdier

Leder av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet nr. 2, 1999
Det herjer moralsk panikk i landet.Tvangsekteskap er tema igjen, og det er et viktig
spørsmål for unge med minoritetsbakgrunn, et spørsmål som vi på MiRA-Senteret har drøftet og diskutert med unge jenter i mange år. Den siste tiden har vi blitt servert grusomme historier om æresdrap og kvinner som blir satt fyr på i Allahs eller familiens navn. Dette har ført diskusjonen på avveie. Tvangsekteskap sidestilles med arrangerte ekteskap og alle med innvandrerbakgrunn blir skåret over en kam og fremstilt som barbariske, uvitende, konservative potensielle mordere.

Leder av Fakhra Salimi, MiRA-Magasinet nr. 2, 2000
År 2000, det første året i det nye millenium, går raskt mot slutten. Dette året har vært begivenhetsrikt, både i den norske politikken og på samfunnsnivå. Året har vært preget av store katastrofer og andre hendelser som har gjort inntrykk på oss alle. Det begynte med togulykken på Åsta i januar og fortsatte med regjeringsskifte, bolignød og renteoppgang. Igjen ser vi at den økonomiske oppgangen fortsetter for noen få, mens altfor mange lider nød og lever i fattigdom her i Norge. Politisk sett har det siste året blant annet gitt Fremskrittspartiet en større fremgang på meningsmålingene enn noensinne tidligere.

Den usynlige arbeidskraften – Innvandrerkvinner i arbeidslivet
Innvandrerkvinner er aktive deltagere innen alle deler av det sosiale og økonomiske liv, og har tatt del i det norske arbeidsmarkedet i mer enn tjue år. Det finnes imidlertid liten eller ingen dokumentasjon eller statistikk over innvandrerkvinners innsats på arbeidsmarkedet, og det er vanskelig å få oversikt over deres arbeidssituasjon. I denne artikkelen vil Fakhra Salimi belyse noen av disse problemstillingene, med den hensikt å legge grunnlaget for en fruktbar debatt om hvordan arbeidsforholdene for innvandrerkvinner kan forbedres.

Tilværelsens vold
Vold er grovt definert et angrep på en persons fysiske og mentale integritet utført i den hensikt å skade en person, eller spre fordommer som kan ha fysiske og psykiske konsekvenser. Ikke desto mindre har kvinner søkt å føye til dimensjonen sosialt kjønn for å beskrive volden mot kvinner. Dette er den volden som utføres mot kvinner bare fordi de er kvinner. På grunn av sitt biologiske kjønn kan kvinner bli objektivisert og utsatt for forskjellige typer voldelige handlinger.

Kvinner og oppholdstillatelse: Likestilling eller fortsatt diskriminering?
En ny rapport om innvandrer- og flyktningkvinners behov for rett til opphold på selvstendig grunnlag ved familiegjenforening er oversendt norske myndigheter. Rapporten inneholder en klar anbefaling om å innfri dette likestillingskravet. Men fortsatt er det ikke kommet svar fra de som har ansvaret for en politikk som holder innvandrerkvinner fast i vilkårlighet og utrygghet.

«Sløret forhindrer ikke vår frihet.» Vrangforestillinger om det islamske skjerfet!
I sterk kontrast til det vestlige samfunns oppfatning og holdning til kvinner som bærer slør, forteller Attia Mirza i denne artikkelen om sin opplevelse av sløret. Hun har sterke og vel funderte meninger som kan være en tankevekker for de av oss som er preget av det ensidige bildet media har skapt. For henne er sløret et sterkt identitetssymbol.

Flerkulturell retorikk – backlash for minoritetsungdom
Foreldrenes rolle som autoriteter er til en viss grad blitt tatt over av eksperter, journalister og forskere, myndigheter og media, og det er i dag disse som dikterer hva som er viktig for minoritetsungdom, og som definerer begrepene frihet og ufrihet. Representanter for disse gruppene har langt bedre tilgang på makt- og innflytelsesposisjoner enn minoritetsforeldre/minoriteter, som havner langt nede på stigen i maktens hierarki.

Jeg vil bare ditt vel, min kjæreste datter
Tradisjonen med arrangerte ekteskap; Arrangerte ekteskap forekommer i nesten alle samfunn. Måten det arrangeres på har imidlertid endret seg gjennom historien, i forhold til samfunnsutviklingen i de forskjellige deler av verden. Historisk sett har inngåelse av ekteskap vært nært knyttet til familienes sosiale og økonomiske status. Det at kvinner har vært mer utsatt for å bli presset inn i uønskede ekteskap enn menn, sier mye om hvilken stilling kvinner har hatt i samfunnet opp igjennom tidene.

Et modig prosjekt: Kvinner mot strømmen
Utrettelig, utålmodig, ubøyelig og modig er karakteristikker av MiRA-Senterets arbeid. Senteret har ikke latt seg påvirke av negative forventninger og krav til innvandrer og flyktningkvinner, men har arbeidet aktivt for en større variasjon i samfunnet, likestilling og muligheter.

Fra periferien til sentrum – bell hooks om kampen for synliggjøring av svarte kvinner
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner inviterte bell hooks til Oslo i august til et nettverkssemninar i anledning vårt tiårsjubileum. Bell hooks er en av USAs mest innflytelsesrike og omdiskuterte intellektuelle. Hun er professor i engelsk litteratur og kvinneforskning og underviser for tiden ved City College i New York City, og har blant annet skrevet 16 bøker. bell hooks er en av de mest kjente feministene i den svarte kvinnebevegelsen i USA og har lenge jobbet med kvinnespørsmål sett i perspektiv av rasisme. Hennes bok Ain’t I a Woman: Black Women and Feminism ble i 1992 utropt til en av de 20 viktigste kvinnebøkene de siste tyve årene av Publisher’s Weekly.

Kvinneundertrykkelse kan ikke legitimeres med religion
«Det finnes muslimske menn som hevder at i muslimske land kan ikke kvinner gis fulle rettigheter – hvorfor er det slik? På hvilket grunnlag fremsetter de slike påstander? På intet – de utnytter seg simpelthen av vår uvitenhet om fortiden, for argumentene deres kan ikke overbevise noen med mer enn en elementær forståelse av islams historie».

Rasisme – også et kvinnespørsmål. Svart feminisme og rasisme i USA
Hvit hudfarge er et av de privilegier man kan ha i dagens verden. Allikevel merker eller anerkjenner få hvite at de har dette privilegiet. Selvfølgelig vet de at de er hvite, og hvis de i det hele tatt tenker over det, innrømmer de at de er glade for å være hvite, men de erkjenner allikevel ikke at de er i en privilegert posisjon. Noen hvite, som legger merke til det og erkjenner det, føler at de i liten grad kan gjøre bruk av privilegiet – tross alt, man kan jo ikke noe for måten man er født på. Noen hvite, som registrerer og godtar det, bestemmer seg for å gjøre bruk av det. Men hvordan? Til å bytte tjenester, jobb og informasjon bare med hverandre for å styrke sitt eget fellesskap og dermed oppnå enda mer makt? Til å stå i mot ethvert press fra ikke-hvite som vil ha sin rettmessige plass i samfunnet? Til å bygge opp en sivilisasjon med en urørbar styringsgruppe?

En skole for fremtiden? Et skjevt blikk på den norske skolen
Det er ikke så lenge siden Norge sluttet å være et enhetlig og homogent samfunn – eller i det minste tok de første skritt mot å slutte å betrakte seg slik. Den permanente tilstedeværelse og deltagelse i samfunnslivet av individer med forskjellig språkbakgrunn, historie, kulturarv og religion har satt sitt preg på det norske samfunn. Det spises, drikkes, sosialiseres, snakkes og tenkes annerledes i de tusen hjem, som en følge av innflytelsen fra nye borgere. Men man må spørre seg om de demografiske endringene som har funnet sted i løpet av de siste årtier reflekteres i institusjonene som samfunnet er bygget opp rundt; de politiske organer, helsevesenet og først og fremst utdanningssektoren?

Kan omskjæring hindres med lovforbud?
Med jevne mellomrom blir vi av media konfrontert med forskjellige sensasjonsoppslag om for eksempel tvangsekteskap eller kvinnelig omskjæring i innvandrermiljøer, som fører til en oppblussing av debatten om kvinners rettigheter. Det blir alltid anført at det norske samfunnet har oppnådd en mer eller mindre ideell situasjon når det gjelder avskaffelse av diskriminering basert på kjønn. Så blir det hevdet at innvandrermiljøene har brakt med seg de kulturelle tradisjonene som kan forstyrre denne ideelle situasjonen. Deretter følger debatten om hvem som har skylden for forverringen av situasjonen til innvandrer- og flyktningkvinner så vel som forholdene for unge jenter med minoritetsbakgrunn. Minoritetsmiljøene mener at myndighetene ikke frigir nok ressurser til bevisstgjøring om kjønnsdiskriminering, til å avskaffe diskriminering på arbeidsplassen, på boligmarkedet og ellers i samfunnet, skaffe flere jobber, eller til å bekjempe rasisme på alle områder

Likestillingskampen er ikke over, den har fått en ny farge
Jeg vet ikke når jeg våknet, men fra den dagen innså jeg at det likestilte Norge jeg trodde jeg var en del av ikke var så likestilt som jeg trodde. Mitt første møte med «hverdagsrasismen» kan jeg nå i etterkant ikke datere, men noe var det. Da jeg som russ på videregående bladde meg gjennom alle bunkene med skoler jeg kunne søke på og for første gang skulle ta et valg som ville være avgjørende for min fremtid, fikk jeg se at min situasjon som minoritetsjente ville føre til at jeg alltid ville bli betraktet som innvandrer. Etter noen uker mottok jeg konvolutt på konvolutt der skolene kunne bekrefte at de hadde mottatt min søknad. Men et av disse brevene skilte seg ut, for en av høyskolene jeg hadde søkt på krevde å få tilsendt kopi av pass og oppholdstillatelse.

En annerledes likestillingskamp
Norges første møte med svarte innvandrerkvinner fant sted først på slutten av 60-tallet. De kom til landet i en tid hvor norske kvinner var kommet langt i kampen for å sette kvinnespørsmål på dagsorden.

Et tankekors for feminister
«Scholars who write about an ethnic group to which they do not belong rarely discuss in the introductions to their work the ethical issues of their race privilege, or what motivates them, or why they feel their perspective is important […] In crucial ways, writing about cultures or experiences of ethnic groups different from one’s own becomes most political when the issue is who will be regarded as the «authoritative» voice». (bell hooks.) I dagens feministdiskurs må vi se kritisk på posisjoneringen av de ulike aktører, hvilken type spørsmål som blir stilt, i hvilken kontekst disse stilles, hvem som snakker og hva som blir sagt.


DEL 4: Diverse

Språk er både tilegnelse og innlæring, og langt i fra skadelig
Språk kan omtales som en prosess bestående av både tilegnelse og innlæring. Tilegnelse er en naturlig prosess, mens innlæring krever et bevisst forhold til det som skjer. Læring av språk forutsetter et språkstimulerende miljø samtidig som det utvises sosial aksept overfor vedkommende som skal lære. En trygghetsoppfatning vil da kunne oppstå. Når situasjonen registreres som trygg, vil personen kunne være «tilstedeværende» under hendelsesforløpet. Bevisstheten vil med andre ord være rettet mot de språkaktivitetene som finner sted og læring vil være mulig.

Diskriminering på arbeidsmarkedet
Jeg er en kvinne fra Venezuela som har bodd i Norge siden 1999. Jeg er 31 år gammel, og er gift med en nordmann. Jeg har en Bachelor grad i Business & Administration. Jeg har erfaring fra oljebransjen i Venezuela der jeg i flere år jobbet i større internasjonale selskaper.

Incest skal tales i hjel og ikke ties i hjel!
For 20 år siden var det nesten ingen som snakket om incest i Norge. I dag har åpenheten blitt litt større, men det er enda stor mangel på kunnskap om dette alvorlige samfunnsproblemet. Med incest mener vi seksuelle overgrep begått av noen barnet har et tillitsforhold til. Overgriper kan være far, mor, søsken, andre familiemedlemmer, nabo, lærer eller andre som barnet kjenner og har tillit til.

TV-aksjonen 2005: Lev vel – en verden uten vold mot kvinner
18. juni ble det klart at NRKs TV-aksjon 2005 går til FOKUSForum for kvinner og utviklingsspørsmål. Gjennom TVaksjonen 2005 «Lev vel – en verden uten vold mot kvinner», vil FOKUS støtte kvinneorganisasjoner i Afrika,Asia/Midtøsten, Latin-Amerika og Øst-Europa i deres arbeid for å bekjempe vold mot kvinner.