Image«Minoritetskvinner er en ressurs i arbeidslivet»
Her kan du lese om sterke innvandrer- og flyktningkvinner som kjemper både for sine egne rettigheter og i solidaritet med andre kvinner. MiRA-Magasinet 1/00 forteller om kvinner som ikke gir opp, men som har tatt saken i egne hender og skapt sine egne arbeidsplasser. Bladet presenterer også kvinner som til tross for diskriminering på arbeidsmarkedet har klart å komme dit de vil og sette fokus på sine hjertesaker. Unge minoritetsjenters utdanningsmuligheter og – valg står også sentralt i denne utgaven av MiRA-Magasinet.

Innhold:

Leder;  La meg snakke
MiRA-Senteret har siden oppstarten i 1979 arbeidet med integrerings- og likestillingsspørsmål. Etter hvert som den såkalte andre generasjonen innvandrere vokste opp kom det til nye, tidligere ukjente problemstillinger som tvangsekteskap og omskjæring av kvinner. Disse temaene har MiRA-Senteret jobbet aktivt med i flere år. I 1997 avgjorde Stortinget at det skulle utarbeides en handlingsplan mot tvangsekteskap. Den kom i 1998, etter betydelig innsats og viktige innspill fra minoritetskvinners egne miljøer, som MiRA-Senteret. Rundt denne tiden bygget det seg opp en forventning om at handlingsplanen skulle bidra til at viktige tiltak i innvandrerorganisasjoner skulle få de økonomiske ressurser som var nødvendige for arbeidet mot tvangsekteskap. Det ble gjort klart at midler ville bli stilt til rådighet for nettopp de organisasjonene som hadde kompetanse i spørsmålet, og som hadde vilje til å arbeide med problemstillingene rundt tvangsekteskap. Vi ventet spent på bevilgninger som skulle gjøre oss i stand til å utvide vårt tilbud til målgruppene; de unge jentene selv, deres familier og hjelpeinstansene.

Rasisme – også et kvinnespørsmål. Svart feminisme og rasisme i USA
Hvit hudfarge er et av de privilegier man kan ha i dagens verden. Allikevel merker eller anerkjenner få hvite at de har dette privilegiet. Selvfølgelig vet de at de er hvite, og hvis de i det hele tatt tenker over det innrømmer de at de er glade for å være hvite, men de erkjenner allikevel ikke at de er i en privilegert posisjon

Minoritetskvinner – en viktig ressurs i helsevesenet
”Siden ingen andre følger opp kvinners helsesituasjon må vi gjøre det selv!” Det sier Sara Kahsay i en samtale med Fakhra Salimi i MiRA-Magasinet.

Er du norsk nok til å få jobb?
Mange minoritetskvinner opplever at det norske samfunnets gamle vaner er vonde å vende når de prøver å skaffe seg en jobb. De ser at Norges erfaring med svarte innvandrere, mennesker som kanskje har en annen hudfarge enn flertallet, som har et litt annerledes navn eller som bruker skaut, ikke er så lang.
 
En jobb i kommunen sikrer deg ikke mot diskriminering på arbeidsplassen
Jyoti Prabhu møter MiRA-magasinet for å fortelle om den diskrimineringen hun har opplevd som ansatt i Oslo kommune. Jyoti er opprinnelig fra India, hun har en annen hudfarge enn flertallet av den norske befolkning og et annerledes navn.

Et hårmekka – med minoritetskvinner i spissen
En spasertur i området Torggata-Storgata ville tidligere anspore til akutt fys på naan eller tahine, og bugnende hauger av friske grønnsaker på utsiden og alskens hermetiserte godsaker i hyllene innenfor kunne få tennene til å løpe i vann på selv den mest bondske av oss. I dag vil en spasertur bortover den samme gate høyst sannsynlig inspirere en annen tanke enn ”jeg er sulten” – nemlig: ”jeg må klippe meg”.
       
Kvinnefestival for mangfold – en feiring av kvinnedagen
Innvandrerkvinner redefinerer kvinnekultur og betydningen av 8. mars gjennom MiRA-Senterets kulturfestival for mangfold. For minoritetskvinner er den internasjonale kvinnedagen en kampdag for synliggjøringen av deres tilstedeværelse i det norske samfunnet. De krever å bli sett på som en ressurs, og bruker den internasjonale kvinnedagen til å sette fokus på sine kulturelle uttrykk. MiRA-Senteret inviterte skoler, ungdom, frivillige organisasjoner, våre nettverk og enkeltpersoner til å delta på en spennende og mangfoldig festival søndag 5. mars.

En skole for fremtiden? Et skjevt blikk på den norske skolen
Det er ikke så lenge siden Norge sluttet å være et enhetlig og homogent samfunn – eller i det minste tok de første skritt mot å slutte å betrakte seg slik. Den permanente tilstedeværelse og deltagelse i samfunnslivet av individer med forskjellig språkbakgrunn, historie, kulturarv og religion har satt sitt preg på det norske samfunn. Det spises, drikkes, sosialiseres, snakkes og tenkes annerledes i de tusen hjem, som en følge av influksen av nye borgere.

Vold i Oslo – et ungdomsfenomen?
Undersøkelser viser at mange voldsforbrytelser blant ungdom blir begått av tidligere barnesoldater som har kommet til Norge. Disse barnas sterke opplevelser fra hjemlandet blir i stor grad ignorert av norske myndigheter, som gir liten eller ingen oppfølging.

LESERINNLEGG

Rasisme vs antirasisme
At Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, har nok alle sammen hørt før. Men dette mangfoldet skaper krusninger i det før så homogene kongeriket, og disse krusningene kan tolkes på ulike måter.

HØRINGER

Kraftig reaksjon fra MiRA-Senteret – ny høring om endringer i utlendingsloven og forskriften
MiRA-Senteret har reagert sterkt på en del av Justisdepartementets forslag til endringer i utlendingsloven og forskriften. På en pressekonferanse i samarbeid med Antirasistisk Senter i begynnelsen av april ble en del av forslagene karakterisert som dramatiske og svært betenkelige. Vi synes det er bekymringsfullt om endringsforslagene blir vedtatt slik de er.

Likestilling – er det mulig i lovens forstand? – endringer i likestillingsloven
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner har gjennom over tyve år bygget opp sin kompetanse og erfaring på områder av betydning for minoritetskvinner i Norge. Vi blir derfor ofte forespurt om å levere høringsuttalelser i forbindelse med lovendringer, prosjekter, handlingsplaner og mandater. MiRA-Senteret bruker denne muligheten til å gi faglige innspill til myndighetene om viktige spørsmål hvor vi kommenterer saker fra minoritetskvinners perspektiv. I februar leverte MiRA-Senteret en høringsuttalelse i forbindelse med Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i likestillingsloven. Denne loven har eksistert uforandret siden den ble vedtatt i 1978, og vi så frem til en ny og revidert utgave som inkluderte et multikulturelt perspektiv. Det fikk vi dessverre ikke. BFD har i sitt forslag kommentert at minoritetskvinner ofte opplever en annen hverdag enn etnisk norske kvinner, men har valgt å overse dette ved den nye utformingen av loven. Dette har MiRA-Senteret reagert kraftig på, både gjennom høringsuttalelsen og henvendelser til media og Likestillingsombudet. Vi er glade for at ombudet nå ser viktigheten av å inkludere minoritetskvinners situasjon i de nye forslagene, og håper BFD vil endre loven slik at den også omfatter den diskriminering som spesielt rammer minoritetskvinnene i Norge.

LESEKROKEN

Kvinner kommuniserer tvers gjennom grenser
Det å være en kvinne fra et islamsk land innebærer for mange å bli utsatt for en del fordommer som stort sett er basert på myter. En kvinne med en slik bakgrunn er i teorien en ressurssvak, isolert og ikke-kreativ person. Vestlige kvinner blir definert helt motsatt. Den definisjonen er også basert på myter. De er som to motsatte levende vesener. Avstanden mellom dem er like lang som avstanden mellom himmel og jord. Det finnes intet møtepunkt for dem i dette universet. Men boken Det brente hjertet motbeviser dette.

Pressens makt – en trussel mot demokratiet?
Boka Pressen og de fremmede har satt seg fore å analysere norske mediers dekning av saker som berører innvandrere og flyktninger og rasisme. Boka ser også på hvordan medienes bilde av innvandrere påvirker majoritetssamfunnets syn på svarte i Norge. I Pressen og de fremmede gjennomgår forfatterne stoff om innvandrere, flyktninger, fremmedfrykt og rasisme fra 1995-98 i store medier som Aftenposten, VG, Bergens Tidende (BT) og Stavanger Aftenblad.

Viktig bidrag til den aktuelle debatten om islam
Islam på norsk er nummer tre i rekken bøker religionshistoriker Kari Vogt har skrevet om temaet islam. Språklig og innholdsmessig er den ikke bare egnet til lesning for fagfolk og spesielt interesserte, men også for et bredere publikum. Forfatterens faglige tyngde kommer tydelig frem i alle hennes tre bøker om islam, noe som gjør lesningen meget informativ. Islams hus (1993), Kommet for å bli (1995) og nå Islam på norsk er viktige bidrag til den aktuelle debatten som har dominert de norske medier de siste årene. Bøkene kan leses i sammenheng, dette for å få en bredere forståelse for islam, men Islam på norsk er også et fullstendig bidrag i seg selv.