Image«Amalie Laksov Minnefondspris 2003 til MiRA-Senteret»
Denne utgaven av MiRA-Magasinet setter søkelyset på de utfordringer feminister møter i dag. Du kan også lese om lese om kommunevalget 2003 og hvordan politikerne forsøkte å sanke stemmer hos minoriteter, samtidig som de stadig viste en mer innvandrerkritisk politikk. Vi møter også psykologistudenten Shanti Irene Gylseth under vår faste serie «Jenter med minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt». Unge jenter har tatt fatt i pennen og hørt på vår oppfordring «Skriv, la din stemme bli hørt». De har skrevet om ære og skam, rasisme og diskriminering og fremstilling av unge jenter i media.

Innhold:

Leder: La meg snakke
ÅR 2003 GÅR mot slutten, og dessverre registrerer vi at situasjonen ikke har forbedret seg i forhold til fred og utvikling i verden. Vi har sett blodige kriger og harde politiske konflikter på flere kontinenter, og i Midtøsten er det fortsatt ufred. Likevel kan det være fint å avslutte året med noen positive hendelser som skjedde i 2003.

Det vanskelige valget…
MiRA-Senteret arrangerte 28. august et valgmøte for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Kjente politikere, blant andre SVs Inga Marte Thorkildsen, FrPs Per Sandberg og Venstres Rita Sletner, måtte svare på spørsmål fra flere unge jenter som på ulike måter var blitt rammet av en restriktiv familiegjenforeningspolitikk, et diskriminerende arbeidsmarked og en stigmatiserende mediedebatt.

Kultur + formidling = Sant?
Høstens store bokdebatt har utvilsomt handlet om Åsne Seierstads bok, Bokhandleren i Kabul. Åsne Seierstads forfatterskap er både blitt lovprist og skarpt kritisert. Hvorfor får boken busta til å reise seg hos enkelte journalister og samfunnsvitere? For mange har debatten framstått som svært uoversiktlig og vanskelig å få tak på. Hva er de viktigste ankepunktene mot boken? Er debatten i det hele tatt viktig? Og sist men ikke minst, hvorfor er Seierstads argeste kritikere kvinner med minoritetsbakgrunn?

Jenter med minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt: Journalisten og psykologistudenten
Enkelte mennesker har bare kapasitet og engasjement til å gjøre tusen ting på en gang. Shanti Irene Gylseth, som vi skal møte i denne utgaven av MiRA-Magasinet, er en av dem. Fulltidsjobb, selvfinansierte studier, verv, medlemskap og engasjement i blant annet fagutvalg, Forum for Organisasjonspsykologi, arbeidsutvalg, Instituttstyret, og hjelpeorganisasjonen Psych Aid er bare deler av Shantis hverdag. Likevel, det mest fascinerende er at hun bare er 27 år, og kan allerede se tilbake på en fullført journalistutdannelse, mens hun nå er i gang med en lang utdannelse innenfor psykologi.

Naboer og flyktninger
I sommer skjedde det noe uvanlig og forhåpningsfullt i Ixelles, bydelen i Brussel hvor jeg bor. Ixelles er et område med variert befolkning, her finnes det både studenter og diplomater. Her bor folk av afrikansk, portugisisk og arabisk opprinnelse, vi har vietnamesiske og iranske butikkeiere, som alle lever sammen i en harmonisk atmosfære av toleranse og brorskap. I slutten av juli kom det tre hundre afghanske flyktninger fra ulike deler av Belgia til Ixelles. De okkuperte det Hellige Korsets kirke i sentrum av bydelen, og protesterte mot en regjeringsbeslutning om å tvangssende dem tilbake til Afghanistan.

Et tankekors for feminister
I dagens feministdiskurs må vi se kritisk på posisjoneringen av de ulike aktører, hvilken type spørsmål som blir stilt, i hvilken kontekst disse stilles, hvem som snakker og hva som blir sagt.

Rasismens perversitet
«Å forstå menneskelige handlinger innebærer å kartlegge det innenfor fornuftens rom, men det som hendte i Auschwitz er og blir utenfor all fornuft», skriver Eve Garrad og Geoffrey Scarre i Moral Philosophy and the Holocaust. Det samme gjelder rasismen. Den kan ikke forklares med fornuft.

“Nyhet er hva jeg sier at det er”: Nytt hefte om minoritetskvinner og norske medier
22. januar 2003 ga store deler av dagspressen betydelig spalteplass til lanseringen av ei bok om æresdrap skrevet av sosialantropolog Unni Wikan. Boken For ærens skyld. Fadime til ettertanke var en studie av drapet på en ung kvinne med kurdisk bakgrunn oppvokst i Sverige. Den unge kvinnen, Fadime Sahindal, ble drept i januar 2002 av sin egen far

HUN HAR ORDET

Skam og ære
Når en muslimsk jente blir sett med en gutt på gata, begynner folk å snakke. Hvorfor? Godt spørsmål. Fordi hun er muslim og skal ikke bli sett sammen med andre enn jenter. Hun skal helst være hjemme og lage mat til familien og bli opplært til å bli den perfekte husmor. Igjen spør vi, hvorfor? Fordi det er sånn moren hennes gjorde da hun var ung, og moren hennes igjen før det. Merk deg nøkkelordet her, da. Da er lenge siden. Det er ikke nå. Ting forandrer seg. Tradisjoner forandrer seg. Samfunn forandrer seg. Det burde vi mennesker også gjøre.

Seks Måneder
6 måneder – 24 uker – 195 dager – 195 dager til sommerferien, til friheten. 195 dager til han kunne være seg selv. Det var 8. Desember og Odin hadde allerede begynt å telle ned. Han hadde for så vidt gjort det siden første dag på ungdomsskolen. Skolen hadde alltid vært et meningsløst sted for ham, et sted der man måtte velge venner, velge side, populær versus upopulær, egentlig populær punktum. Nå var det bare et halvt år igjen til han slapp smerte, til han slapp å føle seg som et null, føle seg lam.
 
Natt & Dags fremstilling av unge jenter av valgfagsgruppen “Jenter kan” v/Sandaker VGS
Vi er en gruppe jenter med forskjellig etnisk og religiøs bakgrunn ved Sandaker VGS som har likestillingsfaget «Jenter kan» som valgfag. Med interesse for jenters situasjon i Norge og i utlandet, har vi den siste tiden besøkt ulike kvinneorganisasjoner og sett hvordan de jobber med kvinnespørsmål både nasjonalt og internasjonalt. Noen av temaene vi hittil har berørt i faget er f.eks. forskjellige former for vold mot jenter, kropp og seksualitet og fremstillingen av jenter i mediene

Mellom yngre- og eldrebølgen
Klokken er…ja, midt på lyse dagen. Jeg og en venninne er ferdige på Blindern for dagen, og går inn på en café midt i Oslo for å ta en prat. Etter at vi har plassert oss i den myke sofaen, går vi til disken for å bestille. Men istedenfor et hyggelig «Hei, hva ønsker dere da?» spør servitøren hvor gamle vi «egentlig er».