Image«Et liv i eksil»
Om bl.a. kvinner fra Somalia som lever i eksil, omskjæring og undertrykking av afrikanske kvinner.

Innhold:

Leder
”Et liv i eksil” er tema dor dette nummeret av MiRA magasinet. I nære møter med kvinner fra Afrika blir vi kjent med svært forskjellige liv og historier. Spesielt får vi innblikk i tre somaliske kvinners liv; Saida Jama, er lege og bor i Stockholm. Romm Egal er flyktning og arbeider som lærer i Tromsø og Fatuma Ali er psykiater og lever i København. Alle har ulik bakgrunn, og historiene og deres så langt i live vitner om tre svært forskjellige mennesker.  Felles har de det at de i tidelig alder søkte ut av Somalia for å studere, de har levd i flere land, og har til slutt valgt Norden som sitt hjemsted.  Livene deres har vært preget av bevegelse, og gjennom sitt virke og væren er de med på å påvirke de stigmatiserte omgivelsene som er til hinder for utviklingsprosessen både i Somalia og i de nordiske landene.     

Fatuma Ali: Det er viktig å ha røtter, men enda viktigere å ha føtter
Fatuma Ali innvandret til Danmark i 1977. Hun er født og oppvokst i Somalia. Fatuma er utdannet i psykiatri og bor i dag i København. Som lege og psykiater har hun arbeidet spesielt med flyktninger og innvandrere også fra den muslimske verden. Fatuma Ali er også et aktivt medlem i Amnesty International og har vært en kontroversiell figur i omskjæringsdebatten. I denne artikkelen deler hun synspunkter og erfaringer med oss, forteller om sin oppvekst i Somalia, hvordan hun kom til Danmark og hvordan hun opplevde møte med den europeiske kulturen.

Saida Jama, Lovforbud mot omskjæring; En positiv reform, men ikke nok i seg selv
Saida Jama er født og oppvokst i Somalia. I 1980, 21 år gammel, innvandret hun til Sverige. I dag ti år senere, arbeider hun som lege og har fremdeles sitt liv og virke i Sverige.  I en samtale med Fakhra Salimi forteller Saida sin historie om barndommen i Somalia og sine opplevelser i Sverige som flyktningkvinne. Saida har engasjert seg sterkt i den aktuelle debatten om omskjæring, og gir her uttrykk for sine standpunkt og meninger om tradisjonen og hvordan man best kan støtte kvinner i deres arbeid mot omskjæring.

Fra mitt sakttekammer; Mariama Ba
Den afrikanske fortellertradisjonen er av gammel dato, men den skrevne litteraturen fra Afrika sør for Sahara kom først med det tyvende århundre. De kvinnelige forfatterne fra det frankofone Afrika kom banen først for om lag tyve år siden, det vil si førti år senere enn sine mannelige kollegaer. Hva er det de ønsker å formidle til sine søstere og brødre på det afrikanske kontinent og i verden forøvrig.

Killing rage; Ending racism
I de senere år har brutale voldshandlinger, opprør i store byer og en strøm av dyster statistikk minnet verden om den vedvarende tilstand av rasisme som hersker i USA. Samtidig er de svarte amerikanernes egen kultur – med den problematiske erfaring den innholder – påtrengende til stede i vår hverdag. Det er erfaring som handler mye om aggresjon og fortvielse – mye om raseri.

La meg snakke; Jentekonferanse 96
26.-27. oktober 1996, arrangerte MiRA ressurssenter for innvandrer og flyktningkvinner Norges første jentekonferanse for jenter med flerkulturell bakgrunn. Over 90 jenter deltok med bakgrunn fra 20 forskjellige nasjonaliteter. Mangfoldet i representerte kulturer og religioner gjorde diskusjonene spennende og lærerike. Jentene viste et sterkt engasjement som ga inspirasjon til interessante problemstillinger og drøftninger.

Afrikanske kvinner – er de mer undertrykket enn kvinner i den vestlige verden?
Norge roser seg av å være er av de landene i verden der likestilling mellom menn og kvinner har kommet lengst. Vi føler også ansvar for å overføre våre likestilte tradisjoner til mindre heldige kvinner, spesielt i den tredje verden. Det vi lett glemmer, er at mange rettigheter vi nylig har klart å kjempe frem har gamle tradisjoner i mange afrikanske samfunn.

”MashAllah”; Forståelse eller avstand?
Helt siden før koloniseringen av Asia og Afrika har reisende fra Vesten skrevet detaljert beretninger om sine reiser og opplevelser av kontinentene.

Roon Egal, som et tall i flyktningstatistikken
Roon Egal er 28 år og har bodd i Tromsø siden hun kom til Norge som flyktning i 1989. I en samtale med Fakhra Salimi forteller Roon om sitt liv i Somalia og hvordan hun opplever å leve i eksil i Norge. Etter 8 år i Tromsø føler Roon seg fremdeles som en fremmed og opplever hverdagen som vanskelig og tung. Hun lengter tilbake til Somalia og det livet hun hadde før krigen brøt ut.