The MiRA Magazine 2/99
«Den nye feminismen, og bør inngangen til år 2000 markere et solidaritetens millenium?»
Hva kan vi lære av hverandre, og hvordan kan vi samarbeide om å nå mål? Hvis vi spør hvilke spørsmål som er viktige for kvinner andre steder i verden og hva de kjemper for – kan dette hjelpe oss i vår kamp for likestilling av minoritetskvinner? Skaper vi “enker av utlendingsloven” i Norge? Er man opptatt av å beskytte rettighetene til kvinner og unge jenter som er utsatt for vold, eller er tvangsekteskap en god mulighet til å stenge grensene for “de barbariske innvandrerne”?
Innhold:
Leder; La meg snakke
Det herjer moralsk panikk i landet. Tvangsekteskap er tema igjen, og det er et viktig spørsmål for unge med minoritetsbakgrunn, et spørsmål som vi på MiRA-Senteret har drøftet og diskutert med unge jenter i mange år. Den siste tiden har vi blitt servert grusomme historier om æresdrap og kvinner som blir satt fyr på i Allahs eller familiens navn. Dette har ført diskusjonen på avveie. Tvangsekteskap sidestilles med arrangerte ekteskap og alle med innvandrerbakgrunn blir skåret over en kam og fremstilt som barbariske, uvitende, konservative potensielle mordere.
Odins kvinner – setter farge på Norden
På åpningen av sin første film fortalte den afrikanske filmskaper Osmene Sambene fremmøtt publikum og presse at ”For mennesker som oss eksisterer det ikke rollemodeller. Det er nødvendig for oss å skape våre egne rollemodeller, og blant annet for oss afrikanere har kolonialismen betydd at alt må rekonstrueres og skapes på nytt”.
Women’s Worlds 99 – en avslutning og en begynnelse
Fra 19.–26. juni var tusenvis av kvinner og menn fra hele verden samlet i Tromsø til konferansen Women’s Worlds 99 –the 7th International Interdisciplinary Congress on Women. Programmet favnet over hele spekteret, fra grasrotaktivister og organisasjoner, til forskere og utdanningsinstitusjoner. Kvinner og menn fra alle kontinenter sto på taler- og deltakerlisten. MiRA-Senterets Fakhra Salimi var en av konferansens hovedforedragsholdere.
Alle har rett til informasjon om sine rettigheter!
Susan Rakhsh gir umiddelbart inntrykk av en dypere forståelse for situasjonen til de innvandrer- og flyktningkvinner og jenter som er i kontakt med MiRA-Senteret. Hun sier: ”Det er fordi jeg selv er flyktning, jeg kom til Norge i 1979, da jeg måtte flykte fra hjemlandet mitt fordi jeg var politisk aktiv”. Etter revolusjonen i Iran ble en mengde studenter og andre aktivister forfulgt og utsatt for trusler, og mange så ikke noe annet valg enn å flykte fra landet. Susan forteller at det å komme til Norge som asylsøker ikke var en udelt positiv opplevelse. ”Jeg var trygg fra forfølgelsen, men det var vanskelig å finne seg til rette i et land som ikke kjente min situasjon”. Susan har siden da engasjert seg for innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter og muligheter i Norge. De siste fem årene har hun arbeidet som veileder for minoritetskvinner som søker råd hos MiRA-Senteret.
Globalisering nedenfra – mot 8. mars 2000
Den egyptiske forfatter, psykiater og aktivist Nawal El Saadawi er i søkelyset igjen, denne gangen fordi hun har tatt initiativet til å organisere en 8. mars-markering med et internasjonalt perspektiv. El Saadawi planlegger en verdensomspennende markering der kvinner på 8. mars skal forlate sine hjem, skoler eller arbeid og gå ut på gatene og organisere protester, opprop og appeller. Tanken er at kvinner i fellesskap skal si nei til all kvinneundertrykkelse samtidig som de skal få anledning til å fokusere på saker av lokal interesse, eller kreve rettigheter som er viktige for den enkelte organisasjon eller kvinne.
Kampen for frihet fra myndighetens overgrep
Safiya Bukhari-Alston er en balansert, mildt utseende kvinne i 40-årene. Styrken hennes kommer først til uttrykk når hun forteller sin historie, og når hun beskriver situasjonen til de millioner av svarte kvinner som lever i fattigdom i USA.
Hvis alle gjør litt kan vi gjøre mye
Det er mottoet til Struggle for Change (Sach), en uavhengig organisasjon som arbeider for likestilling og kvinner og barns rettigheter i Pakistan. Den ble opprettet i 1994 for å sette søkelyset på marginaliserte grupper i samfunnet. Sach tilbyr kvinner og barn utdanning og arbeidstrening, slik at deres levekår forbedres, og slik at de bedre kan forsørge seg selv og sin familie.
Ingen land er uten brudd på menneskerettighetene
Asma Jahangir er i Norge for å fortelle om kampen for kvinners rettigheter i Pakistan. Advokaten og aktivisten er invitert til Norge av Amnesty International Norge for å snakke om kvinners situasjon i Pakistan, og hun rekker så vidt avtalen etter at flyplassen i Islamabad blir gjenåpnet etter militærkuppet. På møtet i Oslo i midten av oktober møtte hun representanter for flere frivillige organisasjoner, kvinner og menn med pakistansk bakgrunn og andre som er interessert i å diskutere menneskerettighetsspørsmål.
Women on the Edge
Tenk deg at et militærregime tok makten fra den demokratisk valgte regjeringen i landet ditt, og at du ble tvunget på flukt. Tenk deg at levestandarden i landet ditt raste fra å være en av de høyeste i regionen til en av de laveste i verden. Du ble tvunget over grensen til ditt naboland, hvor du måtte oppholde deg ulovlig uten rett til å arbeide, eller til en flyktningleir hvor du var tynget av forbud og begrensninger, og hvor du var avhengig av hjelpen fra ikke-statlige organisasjoner for å overleve.
År 2000 – et år for fred og ikke-vold
FN vil i 2000 markere en kultur for fred og ikke-vold over hele verden. Komiteen for Culture for peace and non-violence, gruppen som koordinerer arbeidet, vil markere dette ved å presentere 100 millioner underskrifter fra hele verden for FNs generalforsamling (Millenium Assembly) i september 2000. Dette vil være et sterkt uttrykk for menneskenes ønske om at inngangen til det nye årtusen skal fokusere på fredelige løsninger på konflikter og fred.
FNs verdenskonferanse mot rasisme
Forente nasjoner (FN) arrangerer neste år en rekke regionale konferanser som innledning til en verdenskonferanse mot rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og intoleranse i 2001. Forberedelsene til den europeiske konferansen har begynt hos de norske ikke-statlige organisasjonene, og det er opprettet en arbeidsgruppe, som er koordinert av Antirasistisk Senter, for å styrke den frivillige innsatsen i samfunnet frem mot verdenskonferansen mot rasisme. Arbeidsgruppa har allerede forberedt et notat til regjeringen og departementene om hva som bør inkluderes i offentlige, norske innspill til konferansen. Notatet danner også grunnlaget for organisasjonenes egne innspill til konferansen.
LESERINNLEGG
Rasismens virkelige ansikter mot innvandrerkvinner
Valget er nå over og tiden for dypere refleksjoner er moden! Nå som tidligere må innvandrerkvinner og andre kjempe for radikale forandringer i sin og andres hverdag. Alle er og skal være et likeverdig du på lik linje med alle andre. Her kommer en historie fra mine egne erfaringer med formynderstaten og menn som undertrykker kvinner, og dette er bare et av tilfellene!
Diskriminering ved bruk av hodeplagg
MiRA-Senteret og Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN) har i 1999 mottatt alarmerende mange henvendelser fra unge jenter om diskriminering på grunn av at de bærer hodeplagg. Jentene melder om reaksjoner som brutte arbeidsavtaler, mobbing fra læreres side og konflikter under høyere utdannelse fordi de bærer slør.
LESEKROKEN
Råtekst – en bok om dagens feminister
De som trodde at feminismen var død kan tro om igjen! Boka Råtekst er beviset på at feminismen lever like sterkt blant dagens unge kvinner som den gjorde i deres mødres generasjon. Behovet for eget uttrykk og lengselen etter frigjøring har ikke endret seg selv om dagens unge kvinner har andre krav enn deres mødre hadde på 60- og 70-tallet. Til tross for at en del av kvinners formelle rettigheter har funnet vei inn i lovgivning og at hunkjønnet er blitt mer synlig på de fleste samfunnsarenaer, fortsetter arbeidet for likestilling på arbeidsmarkedet, på utdanningsinstitusjoner og ellers i samfunnet.
Rikets tilstand – en aktuell rapport
Antirasistisk Senter har for første gang publisert en omfattende analyse av situasjonen i Norge for innvandrere og flyktninger, og den rasisme og diskriminering som eksisterer i landet i rapporten Rikets tilstand. Rapporten skal publiseres årlig, og være et barometer på utviklingen på feltet innvandrere og rasisme, og den skal beskrive både positive og negative trekk ved samfunnet i Norge.
FILM- OG TEATER
Fra klasseskille til raseskille – en ny dimensjon i Ibsens Et dukkehjem
Det norske teateret startet sitt signalprosjekt Open Scene til stor debatt i norsk kulturliv. For noen år siden gikk en høylytt diskusjon i det norske teaterlivet om det formelle teater og etniske minoriteters plass innenfor dette. For å understreke behovet for et inkluderende teater ble det påpekt at de eneste innvandrerne som jobbet på for eksempel Nationaltheatret var renholderne. På scenen var de fraværende. Debatten dreide seg altså om hvordan man kan inkludere skuespillere med innvandrerbakgrunn i det etablerte teateret. Daværende kulturminister Turid Birkeland tok på bakgrunn av dette initiativet til Open Scene, som skal promotere kunstnere og skuespillere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, slik at de på sikt kan delta på lik linje med etniske nordmenn i det etablerte teatermiljøet.
Film fra sør – ikke bare sort/hvitt
Festivalens eget slagord antyder oss at det her ikke dreier seg om vanlige, eller mainstream filmer, men at arrangørene kan tilby filmelskere et bredt utvalg filmer fra hele verden, filmer som kanskje viser oss livet fra en annen synsvinkel enn de fleste som går på kino ellers. Film fra sør blir arrangert hvert år i Oslo, og tilbyr oss 10 dager med engasjement, inntrykk, fortvilelse og glede. Filmfestivalen begynner å bli meget veletablert (i positiv betydning) og har utviklet et stort internasjonalt kontaktnett som sikrer et bredt og spennende tilbud. Film fra sør hadde i år blant annet invitert regissører fra Marokko, India, Egypt, Senegal, Bolivia og Sør-Afrika for å snakke om sine filmer til det fremmøtte publikum.