Dialogmøte – Kommunikasjon mellom majoritet og minoritet

God kommunikasjon mellom offentlige instanser og minoriteter er viktig for å sikre likeverdige tjenestetilbud for alle. Mange minoritetskvinner opplever det imidlertid som utfordrende å oppsøke offentlige instanser og vi får også en rekke henvendelser fra hjelpeapparatet, som ønsker å rådføre seg med oss om problemstillinger som er relevante for minoritetskvinner. MiRA-Senteret arrangerer derfor denne våren flere dialogmøter der ansatte i det offentlige hjelpeapparatet og minoritetskvinner kan komme sammen å dele erfaringer og viktige tiltak.

Tirsdag 14. mai ble første dialogmøte arrangert, og sammen med flere kvinner fra MiRA-Senterets nettverk deltok nærmere 40 ansatte fra ulike instanser i det offentlige hjelpeapparatet. Gestaltterapeut, Tom Sydhagen ledet møtet og presenterte en rekke interessante perspektiver på faktorer som påvirker kommunikasjon mellom minoritetsbefolkningen og majoritetsbefolkningen. Sydhagen løftet blant annet frem viktigheten av å se på hvordan forutsetningene for dialog påvirkes av den spesielle livssituasjonen mange minoriteter befinner seg i.

Trygghet er en forutsetning for god dialog

Flykninger som nylig har ankommet Norge kan befinne seg i en krisepreget situasjon da det ikke lengre er en balanse mellom de utfordringer og forandringer de har vært nødt til å håndtere og den stabiliteten vi alle også har behov for. I en slik tilstand vil selv små utfordringer kunne oppleves som overveldende, og kan utløse sterke følelser. Å inneha kompetanse og slik kunne forstå hvorfor den man møter utviser et slikt reaksjonsmønster vil skape trygghet påpekte Sydhagen, noe som er en forutsetning for at vi selv kan styres av den andres behov framfor av vår egen redsel.

Kommunikasjonslag

Sydhagen beskrev også for deltakerne hvordan vi vanligvis forholder oss til

ulike kommunikasjonslag i møtet med andre. Med dem vi ikke kjenner godt kommuniserer vi vanligvis kun på det øverste «vær og vind-nivået» eller på et «rolle-nivå» der vi snakker ut i fra vår rolle på jobb eller i familien. Kun med nære bekjentskaper beveger vi oss helt ned på det personlige nivået. I møtet med hjelpeapparatet styres imidlertid ofte samtalen direkte inn på det personlige nivået, noe som kan oppleves som invaderende og overveldende. Som flere trakk fram vil ofte tidsbegrensninger og rammebetingelser gjøre det vanskelig å unngå dette, men igjen vil det kunne skape en trygghet om man forstår de faktorene som gjør at den kommunikasjonen oppleves som utfordrende.

Vi veksler mellom ulike roller i møte med andre

Sydhagen påpekte også hvordan vi inntar ulike roller i møte med andre, og at rollen vi inntar både kan hemme og fremme konstruktiv kommunikasjon. Ofte kan vi som behandlere veksle mellom å innta en voksenrolle og å innta en omsorgsrolle i møte med en bruker. Sydhagen påpekte at personer som befinner seg i en sårbar situasjon ofte kan bli tillagt en barnerolle av den som er hjelper og hjelperen ubevisst kan påta seg voksen/omsorgsrollen altså en foreldrerolle.

Denne problemstillingen skapte en interessant diskusjon i gruppa om hvordan det kan være utfordrende å utvise omsorg samtidig som man må sette grenser, og ikke miste kontrollen over situasjonen. Flere av deltakerne som arbeidet i det offentlige hjelpeapparatet fortalte om hvordan det var lett å forstrekke seg og bli utbrent om man ikke klarte å komme ut av foreldrerollen. Viktigheten av at man ikke påfører den andre en lært hjelpeløshet, men isteden styrke den andre til å klare å selv innta en voksenrolle ble også framhevet.

Tirsdag 18.juni inviterer MiRA-Senteret til nytt dialogmøte. Tema denne dagen blir traumer og vold.

Følg med på vårt Facebook-arrangement, her for mer informasjon. Grunnet enkel lunsjservering ønsker vi at dere sender påmelding til radgiver@mirasenteret.no, senest fredag 14.juni. 

Takk for et flott møte og velkommen igjen!