17.mai i Sigrid Undsets ånd
– Du sådde frø og la grunnlaget for den moderne kvinnebevegelsen med viktige kampsaker som frihet til å velge, arbeid og seksualitet, sa Fakhra Salimi i sin tale da hun nedla krans på Sigrid Undsets grav på nasjonaldagen.
17. mai-komiteen inviterte i år MiRA-senterets leder til å legge ned krans på graven til Sigrid Undset, et 
ærefullt oppdrag og tegn på anerkjennelse av det flerkulturelle Norge. Det var nøyaktig 30 år etter at Fakhra Salimi holdt tale med megafon, omringet av politi, under det aller første 17. mai for alle-arrangementet i Spikersuppa i hovedstaden.
– Mye har skjedd på disse 30 årene. Den gangen vekket den antirasistiske 17. mai-feiringen sterke reaksjoner og vi ble truet på livet, husker Salimi. Senere ble Rubina Rana truet da hun ble valgt til leder for 17. mai-komiteen i 1999, og det har vært kraftige diskusjoner om flagg og nasjonaldrakter.
– I dag får ikke disse diskusjonene like stor oppmerksomhet, og minoritetene tar naturlig del i den inkluderende feiringen av nasjonaldagen, vi innehar viktige verv og tildeles høytidelige oppgaver.
Salimi ble veldig rørt da 17. mai-komiteen ga henne det høytidelige oppdraget.
– Det var en stor anerkjennelse av det arbeidet MiRA-Senteret og jeg har gjort igjennom alle disse årene. Vi kjemper hele tiden for å få nok ressurser for å kunne fortsette vårt arbeid, og da er slike forespørsler som stjerner som skinner og gir oss håp. Noe endrer seg, og det er noen som ser at vi strever.
At det var nettopp Sigrid Undsets grav hun skulle bekranse, gledet Fakhra Salimi spesielt og hun valgte å snakke direkte til forfatteren i sin tale på 17. mai:
”Jeg ble kjent med deg gjennom din historiske roman Kristin Lavransdatter og ble betatt av ditt forfatterskap slik at jeg siden leste mye av det du hadde skrevet. Du skildret kvinnenes liv på en slik måte at jeg som kom fra fjerne Østen kunne gjenkjenne meg selv, min mor og min bestemors historie i dine romaner. Du skapte komplekse og levende karakterer og gjennom deres liv avslørte du undertrykkende tradisjoner, verdier og normer som begrenset kvinnenes frihet og utviklingsmuligheter i det norske samfunnet.”
Salimi påpeker at Sigrid Undset selv opplevde datidens flerdimensjonale diskriminering som alenemor til et funksjonshemmet barn, og hun skrev om kvinner som brøt dramatisk med samfunnsnormene. Kristin Lavransdatter ble utsatt for arrangert ekteskap, og brøt med hele sin familie for å få sin Erlend. Dette er problemstillinger MiRA-Senteret jobber med hver eneste dag, og gjør Undsets forfatterskap fortsatt aktuelt og relevant.
– Sigrid Undset skrev om kvinners skjebner i sin samtid. Hun skildret dem som handlende mennesker og ikke som ofre, og gjennom disse kvinneskikkelsene viste hun veien fremover. Hennes innflytelse må ikke undervurderes og hun er fortsatt en kilde til stor inspirasjon.
