Anno 2014: ulike perspektiver på vår tids likestillingsutfordringer. En samtale mellom MiRA-leder Fakhra Salimi og frilansjournalist Ellen Stokland.

Fakhra:

Jeg kan ikke fatte at reservasjonsrett for fastleger virkelig løftes frem som ønsket politikk fra den nye regjeringen. Det er den viktigste likestillingskampen om igjen. Kampen for selvbestemt abort, for å bestemme over egen kropp og eget liv. I denne kampen må vi aldri gå av banen.

Ellen:

Vi som trodde våre mødres kamp var vunnet må tydeligvis tro om igjen – og sørge for at deres fotspor ikke asfalteres igjen.
Men, har du lagt merke til at forkjemperne for reservasjonsrett for fastleger benytter seg av de samme argumentene som motstanderne av hijab i politiet – bare med motsatt fortegn?

F:

Hva tenker du på? Reservasjonsretten begrunnes i religiøs overbevisning og samvittighet som også kan spores moralistisk pietisme.

E:

Jepp. Og mens argumentasjonen til fordel for reservasjonsrett er at fastleger må få følge sin samvittighet, så har holdningen vært at politibetjenter ikke kan gis den samme retten til å følge sin samvittighet når det gjelder å bære hijab.

F:

Interessant. Men husk at religioner har tradisjonelt vært mannsdominert og innskrenket kvinners frihet. Diskusjonen om reservasjonsrett er derfor en manifestasjon av slike mannlige verdier fra fortiden.

E:

Det er jeg enig i. Og tilhengerne av reservasjonsrett mener jo nettopp at det er viktig at fastlegene får flagge disse verdiene, og dermed også får rett til å nekte å gjøre en viktig samfunnsoppgave og handle helsemyndighetenes politikk midt imot. Det mener de er tillitsvekkende.
Men hijab og andre religiøse hodeplagg i politiet hevdes å virke motsatt, at tilliten til politiet svekkes om man tillater at politibetjenter flagger sine verdier, og det selv om de ikke reserverer seg mot viktige samfunnsoppgaver eller justismyndighetenes politikk.

F:

Det er et veldig godt poeng.
Men så er det ikke tillit og individuell frihet dette faktisk handler om. Både hijab- og reservasjonsretts-spørsmålet viser en mannsdominert kulturs behov for å kontrollere kvinner. Kvinners kropp er blitt en intens kamparena. Å frata kvinner lik rett til fri abort er å gjeninnføre en kontrollmekanisme mot hennes seksualitet og reproduktive rettigheter.

Forbud mot hijab på div. arbeidsplasser (og påbud for den saks skyld) stiller i samme klasse og innskrenker særlig muslimske kvinners rettigheter.

E:

Man shopper altså vikarierende argumenter som får ens konservative og minoritets- og kvinnediskriminerende syn til å fremstå som egalitært og frihetselskende – hijab som brudd på tanken om likeverd på den ene side, og reservasjonsrett som bekreftelse på individets frihet på den andre. Det er lett å gå i fella…

F:

 

Men vi skal passe oss for den! Ens religion må være ens privatsak. Det er givende å hente spirituell veiledning fra religiøs filosofi, men religionenes kvinnesyn har ikke noen plass i det 21. århundre.