Alle stemmer teller
Alle stemmer teller
”Din stemme teller!” sa MiRA-Senteret, og inviterte minoritetskvinner til workshop, valgopplæring og debatt med politikere. Målet var at så mange som mulig skulle bruke stemmeretten sin under årets stortingsvalg.
Flere ti-talls kvinner fra alle verdens kanter deltok på MiRA-senterets arrangement ”Din stemme teller” på Rommen scene lørdag 31. august. På plakaten sto gruppediskusjoner om betydningen av å stemme og hvilke temaer som var viktig for kvinnene, opplæring i valg, politisk debatt og konsert med Queendom for å feire stemmerettsjubileet.
– Om vi ikke stemmer kan vi heller ikke klage, sier én. – Vi risikerer at noen vi ikke liker får makt, sier en annen. – Det er vår borgerplikt og viktig for demokratiet, sier en tredje. Alle er enige om at det er viktig å stemme, og MiRA-senterets ansatte forklarer hva et valgkort er og demonstrerer hvordan man fyller ut stemmeseddelen og avgir stemme.
Ikke rett til å stemme
Men flere av kvinnene som deltar på seminaret har av ulike grunner ikke stemmerett. Malee Rudning fra Thailandsk kvinneforening har bodd i Norge i 10 år, men har valgt å beholde sitt thailandske statsborgerskap av praktiske årsaker. Da kan hun ikke stemme ved stortingsvalg.
– Min mann og våre to barn har norske pass, så de kan stemme. Vi ønsker å etablere oss i Thailand i fremtiden, og det er langt enklere om man er thailandsk statsborger. Derfor har jeg valgt å forbli thailandsk, forklarer hun. Men interessert i politikk er hun, og vet godt hvilket parti hun skulle ha stemt på.
Førstegangsvelger
Uzma Shafi skal stemme, men har ikke bestemt seg enda. Hun er 18 år og skal stemme for aller første gang på valgdagen. Hun synes det er høytidelig å skulle gjøre sin borgerplikt og gleder seg veldig.
– Jeg prøver å finne ut hvordan partiene forholder seg til mine hjertesaker, for meg er utdanning og flinke lærere viktig. Likestilling er også viktig, og det er gøy at det er 100 år siden vi fikk allmenn stemmerett i Norge.
Kvinnene i Norge var blant de første i verden som fikk stemmerett. New Zealand var aller først da de innførte allmenn stemmerett i 1893, deretter fulgte Australia i 1902 og Finland i 1906. Og så Norge i 1913. Flere kvinnene på seminaret kommer fra land som var kolonialisert av Vesten over flere hundreår og det var kolonimakter som bestemte skjebne til deres formødre. Stemmerett for kvinner i mange av disse landene kom etter frigjøring. Og fremdeles er det noen land som ikke har allmenn stemmerett, og i flere land er parlamentsvalg forbundet med korrupsjon, opptøyer og vold.
Stemmer uten frykt
– Det er et privilegium at vi kan stemme hva vi vil uten fare for represalier, opprør eller krig, mener Kristin Edibe, som ble adoptert fra Etiopia da hun var 7 år. Hun synes det er et viktig samfunnsansvar å stemme, og at det er fantastisk å kunne påvirke sin egen og sine barns fremtid. Edibe har alltid benyttet stemmeretten sin, og hadde allerede forhåndsstemt da hun deltok på MiRA-seminaret på Rommen. Hun synes det store engasjementet og innsatsen under seminaret gir et etterlengtet godt inntrykk av minoritetskvinner.
Viktige
Lan Siauw har lenge vært engasjert i minoritetskvinnenes sak, blant annet som styremedlem i MiRA-senteret. Hun har alltid benyttet stemmeretten sin, som ble innført i hjemlandet Indonesia samme år som hun ble født. I Norge har hun bodd siden 1973.
– I Norge er våre rettigheter som kvinner og innvandrere viktig. Vi blir satt i bås som minoritet, derfor er det ekstra viktig at den lille stemmen vi har blir brukt, sier hun.
Alle kvinnene på seminaret er opptatt av å finne ut hva de ulike partiene står for i saker som er viktige for dem, uavhengig av om de har stemmerett eller ikke. Sammen forbereder de spørsmål til politikerne de snart skal møte i paneldebatt. Arbeid, vold, innvandringspolitikk og utdanning. Velferdsstaten, barnevern og boligpolitikk. Akkurat som alle andre, har minoritetskvinner mange saker de brenner for og som de ønsker at en ny regjering skal prioritere. Alle har de likevel ett avgjørende spørsmål de ønsker å finne svar på: Hvilket parti fortjener min stemme?