MiRA-Senteret arrangerte 12.november et miniseminar i Bergen i samarbeid med RVTS vest. Temaet for seminaret var Livsløp og mangfold – Seksualitet i et religiøst perspektiv. Målet med seminaret var å sette søkelys på omfang av hendelser knyttet til seksualitet og religion, og sammen med deltagerne diskutere eventuelle løsninger. 

seminar Bergen

Det var 25 deltagere som alle jobbet i hjelpeapparatet i ulike funksjoner, med et flertall av helsesøstere. MiRA-Senteret innledet til diskusjon med et innlegg om religion og seksualitet. Det ble blant annet poengtert at i alle de store verdensreligionene setter man ofte ulike retningslinjer for seksuell atferd. Tradisjonelt sett har nettopp de store religionene hatt stor innflytelse på spesielt kvinners seksualitet.

MiRA-Senteret får vi ukentlig henvendelser fra ungejenter med minoritetsbakgrunn som opplever at deres familier har tradisjonelle holdninger til kvinners seksualitet, som for eksempel seksuell omgang før ekteskapet. Mange unge jenter med minoritetsbakgrunn som har hatt en seksuell relasjon før ekteskapet kan oppleve stort psykisk stress knyttet til frykten for at noen i familien eller i en eventuelt kommende svigerfamilie skal oppdage at hun ikke er jomfru. Dette er noe vi aktivt jobber med å forebygge med blant annet å ha empowermentsrettede aktiviteter og informasjonskampanjer.

Den psykiske belastningen etter tap av jomfruhinnen kan ha flere årsaker. Følelse av skyld, skam og en dårlig seksuell opplevelse kan gjøre at mange jenter i etterkant av en seksuell relasjon angrer og ønsker å rekonstruere jomfruhinnen.

Dette var også et tema som ble heftig diskutert på seminaret. Deltagerne var enige i at det kan være en stor utfordring for en del minoritetsjenter, men det var ulike meninger på hvordan man kan løse disse utfordringene. På MiRA-Senteret ønsker vi å styrke jentene til å stå for egne valg og kjempe for sin egen likestilling og ikke underkaste seg tradisjonelle kvinneundertrykkende tradisjoner. Seminar Bergen 3

Selv om mange av deltakerne i teorien var enige med oss mente noen allikevel at i gitte situasjoner kunne det være nødvendig med ”livreddende kirurgi”. Det var deres oppfatning at for mange jenter kunne det handle om liv og død, hvis de ikke fikk denne operasjonen. Selv om Volvat i Oslo har lagt ned sitt tilbud, finnes det fortsatt et tilbud for jenter som ønsker en rekonstruksjon i Norge og mange reiser også til utlandet.

I de tilfeller hvor man mener at jentene er i reell fare er det nødvendig å ta preventive grep for å beskytte jentene. For mange jenter er det kanskje nødvendig å vurdere å flytte fra familien til et tryggere sted. Uansett hvor farlig situasjon jentene befinner seg i er det viktig at de av hjelpeapparatet blir informert om sine rettigheter slik at de lettere kan ta et selvstendig valg. Og at de blir oppfordret til å gjøre seg kjent med sin kropp og kjempe for sin egen personlige frihet.